Skuffende håndverk av Medier24

«Medier24 baserer mye av sin journalistikk på bransjekritiske saker. Det skal alle redaktører og journalister være glade for. For selv om det kan svi å få søkelyset rettet mot feilsteg, slurv og PFU-avgjørelser, så ligger det en oppdragende effekt i dette også. Som så mye annet», skriver Jon Jacobsen.

Publisert 14.11.2020 - 10:38

Denne artikkelen er over to år gammel.

JON JACOBSEN, innholdsredaktør, Fredriksstad Blad

Men rollen som mediekritisk vaktbikkje krever også at man selv leverer på forventet bransjestandard. Jeg skriver dette fordi jeg dessverre hadde en oppsiktsvekkende og skuffende opplevelse med M24 denne uka. Jeg ble kontaktet av en av fagbladets journalister med utgangspunktet i en kommentar jeg hadde skrevet i Fredriksstad Blad. Temaet for kommentaren var økende forskjeller og levekårsutfordringer i dagens Fredrikstad.

I etterkant av publisering skjedde det som noen ganger skjer: Tolkning av en tittel tas ut av kontekst, deles videre som skjermdumper i sosiale medier og skaper reaksjoner fra folk som ikke har lest kommentaren.

Slike situasjoner skal man være ydmyke for. De skjer fra tid til annen. I denne sammenheng føltes det likevel spesielt sårt siden feiltolkningen dro i retning av at jeg angivelig baserte vellykkethet på hudfarge. Det har jeg selvsagt aldri gjort, og det forstår alle som har lest kommentaren. Men altså; Som forfatter av kommentaren må jeg forholde meg til kritikken som kommer.

Torsdag blir jeg oppringt av Medier24 som ønsker å lage en sak basert på reaksjonene i sosiale medier. Greit nok, men for å forsikre meg om at utgangspunktet er det rette for en sak som allerede har skapt alt for mye unødvendig støy for min og Fredriksstad Blads del, spør jeg innledningsvis journalisten om han selv har lest kommentaren. Svaret var at “nei, det hadde han foreløpig ikke gjort”. Det var visstnok noe med at han ikke hadde plusstilgang.

Og her blir ironien i situasjonen komplett for min del. M24 ønsker å lage en mediekritisk sak på at mange har reagert på en kommentar de ikke har lest, og så har ikke fagbladets journalist selv lest den før han går løs på jobben.

Jeg ble senere samme dag kontaktet av redaktør Erik Waatland med en beklagelse og forsøk på oppklaring. Det var voksent og realt av ham. Noe mer overrasket ble jeg over at fagbladredaktøren mener, om jeg forstår ham rett, at jeg må sette feilskjæret på kontoen for at journalisten ikke hadde så lang erfaring. Da får man kanskje starte der de fleste av oss ute i avisene tok de første karrierestegene, med å rapportere fra fotballkamper, kulturarrangementer og butikkåpninger, og ikke gå direkte inn i faget mediekritikk? Det er vanskelig nok med det det er.

Vi blir alle (enda) litt tykkere i huden hver gang Medier24 ringer og har rigget seg med en kritisk penn. Neste gang står forhåpentligvis forberedelsene ikke til strykkarakter.