Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen

At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt.

Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser.

- Bør politiet lære av disse?

- Jeg forstår at politiet ofte må ta flere hensyn. Men de kunne i større grad tenkt at det faktisk er en nødvendighet for alle parters del at de viser hva de driver med, sier Jacobsen.

Å være synlig i lokalsamfunnet

Medier24 skrev forrige uke om at politiet ikke har meldt ifra om en rekke konkrete alvorlige hendelser, at flere lokalaviser opplever operasjonssentralen som utilgjengelige og at flere redaktører har fått nok.

• LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok

Raumnes-redaktør Fred C. Gjestad tok da til orde for at politiet med dette setter hele sin troverdighet på spill, og at det er vanskelig å stole på politiet. Han fikk støtte fra flere av sine kolleger, som mener at Twitter ikke er tilstrekkelig for å holde offentligheten orientert.

Jon Jacobsen i Frediksstad Blad forteller at de har gode opplevelser med både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen.

- Tollvesenet har over tid vært veldig flinke til å sende oss bilder av beslag. Dette gjør jo også at de får profilert det de gjør på en fin måte, og for vår del blir det saker av dette flere ganger i uka.

- Det samme gjelder Redningsskøyta, som er veldig flinke til å sende oss bilder når de er på uttrykning – til og med uten at vi spør om det. Disse ser helt klart verdien av å synliggjøre jobben de gjør, sier han.

Jacobsen mener at det sitter i kulturen til politiet at de ikke har samme åpenheten med tanke på å vise publikum hva de driver med.

- Det handler om hvordan de tenker for å være synlig i lokalsamfunnet, hvordan de legger opp strategien og ressursene sine. De kunne vært flinkere til å fortelle om hendelser – også uoppfordret.

- Hvorfor er det viktig at politiet viser hva de driver med?

- Skal politiet ha en forebyggende effekt ved at de er tilstede og synlige, er media en fin måte å gjøre dette på. Der kan de fortelle litt om hva som er utfordringene i et lokalsamfunn. Det hadde ikke skadet om de langt oftere gjorde dette opp det. Jeg tror dette handler om kulturen i politiet – og at de ikke kanskje ikke har overskudd til å gjøre det.

Problematisk hvis dagens situasjon vedvarer

I Fredriksstad Blad opplever journalistene ofte at de ikke får svar når de ringer operasjonssentralen på eksempelvis ulykker, forteller Jacobsen.

- Flere ganger har vi måttet prøve en rekke ganger. Er vi heldig, får vi tak i noen – andre ganger får vi ikke tak i noen, sier han.

Dette er ikke godt nok, mener Jacobsen.

- Og det tror jeg også er en erkjennelse hos deler av politiet. Vi har forsøkt å få en bedre dialog med de som sitter på politistasjonen i Fredrikstad, med tanke på å få informasjon om saker som er til etterforskning. Vi har nå fått noen kontaktpunkter som vi kan benytte oss av, så det er ikke helmørkt.

Jacobsen vil ikke totalslakte politiets pressetjenester, sier han – for det er fortsatt tidlig å si konkret hvordan tjenestene vil oppleves.

- Men den nye sentralen er såpass stor og skal serve mange aviser. Politiet må ha en bemanning som gjør at vi får informasjonen vi trenger. For oss har det vært mye opp og ned, så langt. Det er viktig at mediene melder tilbake til politiet om hvordan de opplever situasjonen fortløpende.

Han peker på at det er problematisk hvis situasjonen som er i dag vedvarer.

- Dette kan ikke bli en varig situasjon. Det må kunne forventes at de som sitter i lokalavisene rundt omkring får den informasjonen de trenger.

- Politiet må sørge for nok bemanning

Jacobsen forteller at de når saker kommer opp for retten merker at det er en del informasjon som politiet ikke har meldt ifra om.

- Over år har vi sett at når saker kommer til retten, i form av tiltaler, er det mye der som aldri har blitt opplyst av politiet når vi ringer. Det er jo sikkert flere ting de med rette kan holde unna pressen, med tanke på etterforskningshensyn. Men det at man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig.

Han sier også at han tror at mye kan handle om at politiet noen ganger ikke har kapasitet til å twitre.

- Politiet har luftet muligheten til at vi skal få tilgang til en medielogg. Men dette er nok ikke helt oppe i dagen ennå. Hvis dette ikke blir en løsning, må politiet sørge for at de har nok bemanning på sentralen, slik at vi får informasjonen vi trenger. Vi spør jo på vegne av publikum. Når det for eksempel er full stans på Fredrikstad-brua, og halve befolkningen sitter i kø, trenger vi informasjon om når brua kan åpnes igjen. Dette er avgjørende informasjon for mange, sier Jacobsen.

Oppfordrer til å synliggjøre arbeidet

Pressevakt Lars Kristian Mosby Enger for Redningsselskapet sier at de forsøker å ha en åpenhetskultur på det de gjør, og at de også samarbeider med Hovedredningssentralen og Kystradioen for å kunne gå ut med informasjon som har allmenn interesse.

- Vi prøver å være mest mulig åpen om alle hendelser som har allmenn interesse. Det er selvfølgelig unntak på medisinske oppdrag som krever større grad av anonymitet, sier Enger.

Han forteller at sjømannskapene twitrer selv.

- Det har de gjort i rundt fire år nå, og det har fungert veldig bra. Vi oppfordrer dem til å dele oppdrag de er ute på for å synliggjøre det arbeidet vi gjør som en humanitær organisasjon.

- Hvorfor er dette viktig for dere?

- For vår del handler dette om å få en synlighet rundt den viktige jobben vi gjør. Vi må også kunne vise det vi holder på med i det daglige. Vi unngår mange henvendelser til mannskapet hvis vi forteller om en situasjon, kontra om vi ikke gjør det. Da blir vi oppringt mens vi er på oppdrag. Det er da lettere å henvise til informasjon som ligger po Twitter, sier Enger.

Han forteller også at de forsøker å legge ut bilder til media.

- Vi vil alltid spørre de som blir fotografert om det er OK å bruke bildet, understreker pressevakten. 

Polsk statsborgar (25) hadde 406 liter brennevin og 3000 sigarettar i bilen då han vart kontrollert på Svinesund tysdag 15. mai. Politiet hjalp Tolletaten med å stanse bilen på E-6. Beslaget utgjer 180 000 kroner i avgifter. Bilen var utstyrt med falske skilt. pic.twitter.com/7uQGCtFqw9

— Tolletaten (@nyttfratoll) May 22, 2018

Lager saker og twitrer ved større hendelser

Kommunikasjonsdirektør Robert Haast i Tollvesenet skriver i en epost til Medier24 at Tolletatens kommunikasjonsenhet bruker Twitter som en kanal for å offentliggjøre og formidle nyheter, ofte i kombinasjon med nyhetsoppdateringer på etatens nettsider.

- Ved større saker med flere bilder lager vi gjerne en sak på våre nettsider, og lenker til den fra en Twitter-melding. Ved mindre nyhetssaker lages det en Twitter-melding, helst illustrert med et bilde. Medier og journalister er den viktigste målgruppen for Tolletaten på Twitter, sier Haast.

- Tolletatens konto på Twitter er etatens offisielle profil, og utgangspunktet er at vi bruker et språk og en tone som er i takt med forventningene som omverdenen har til et offentlig mynidghetsorgan.

- Forsøker å ha åpenhet

Politiinspektør Olav Unnestad i Øst politidistrikt sier til Medier24 at han mener Øst politidistrikt i stor grad har åpenhet knyttet til hva de driver med.

- Men så er det samtidig slik at det er noen saker som vi av ulike grunner ikke kan ha samme åpenhet rundt. Være seg pågående oppdrag eller av etterforskningsmessige hensyn. I størst mulig grad forsøker vi å ha åpenhet rundt det vi holder på med, sier han.

Unnestad kjenner seg ikke igjen i påstanden om at det ligger i politiets kultur å ikkevise den samme åpenheten om hva de driver med.

- Umiddelbart kjenner jeg meg ikke igjen i det. Det ligger jo som en del av samfunnsoppdraget vårt å ha åpenhet knyttet til hva vi holder på med. Vi ønsker å informere publikum om hva vi gjør for å skape trygghet blant befolkningen. Samtidig må vi ha respekt for et lovverk som ligger bak, som går på taushetsplikt.

Som svar på kritikken Jacobsen fremmer om at journalistene i avisa ofte opplever at de ikke får svar når de ringer operasjonssentralen, henviser Unnestad til det han uttalte i Medier24s forrige sak om politiets pressetjenester.

- Vi twitrer veldig mye om pågående oppdrag. I tillegg er det nå gjort helt konkrete tiltak som gjør at journalistene nå kan ringe lokal tjenesteenhet og få vite hva som har skjedd i sitt distrikt de siste 24 timene. Vi har fortsatt en vei å gå for å bli bedre, men vi må la det gå litt mer enn en uke mellom hver gang vi vurderer virkningene av tiltakene, sier Unnestad.

Han sier også at Øst politidistrikt er i dialog med flere redaksjoner vedrørende tiltak.

Om at nye opplysninger kommer frem i tiltaler, svarer Unnestad følgende:

- En politilogg og en Twitter-melding er skrevet i initialfasen i noe som kan bli en straffesak. Så er det jo slik at pågående etterforskning over tid i forbindelse med en sak vil kunne avdekke nye forhold. Det vil være andre enheter i politiet som svarer ut etterforskningssaker, sier han.