Ny bok fra Fredrik Græsvik: Skriver at Israels president bidro til å få Joshua French hjem - mens norske myndighete gjorde vondt verre

Onsdag slipper Fredrik Græsvik boka «Dømt til døden i Kongo». 

Der kommer blant annet historien om hvordan den daværende israelske presidenten i 2014, to år før han døde, tok kontakt med den omstridte diamanthandleren og israelske forretningsmannen Dan Gertler.

Sistnevnte hadde tette bånd til Kongos president Joseph Kabila, og ba om hjelp til å få Joshua French tilbake til Norge, forteller Græsvik til NTB.

Gertler var kjent for sitt nære forhold til Kabila, og håpet var at dette kunne bidra til å løse opp den fastlåste situasjonen til den dødsdømte nordmannen.

Men det overrasket TV 2-journalisten å høre at det var den israelske presidenten som hadde spurt.

– Jeg snakket med Gertlers folk og lurte på hva som var motivet hans. Da fikk jeg vite at det var Shimon Peres som hadde kontaktet Gertler for å be ham om en tjeneste, sier Græsvik.

Skyldte en tjeneste

Peres' initiativ kom etter en forespørsel fra de norske ambassadørene Mona Juul og Tor Wennesland, ifølge Græsvik. Juul kjente Peres personlig fra arbeidet i den hemmelige bakkanalen som fikk på plass Oslo-avtalen mellom israelerne og palestinerne i 1993.

Overfor Gertler skal Peres ha sagt at Norge hadde sørget for tungtvann til Israel, og at Israel derfor skyldte Norge en tjeneste.

– Det var et argument som Gertler falt for. Peres skal også ha sagt at Israel ville få militære og politiske tjenester fra Norge for å hjelpe til. Jeg forsto at Gertler hadde langt mer å gjøre med løslatelsen enn det som var kjent fra før, sier Græsvik.

Samarbeidet med Gertler utløste strid i Utenriksdepartementet da det ble kjent i januar i år. Israeleren var kjent for ufine forretningsmetoder og ble styrtrik etter at han fikk kjøpe monopolrettighetene på eksport av diamanter fra Kongo for under en tidel av den antatte verdien av Kabilas far i 2000.

Men samarbeidet ga uttelling. 17. mai i år ble Joshua French løslatt og brakt til Norge, etter åtte år i kongolesisk fengsel.

Gjorde vondt verre

Statsminister Erna Solberg (H) bidro derimot å gjøre vondt verre da hun tok opp saken med Kabila under begravelsen til Nelson Mandela i desember 2013, ifølge Græsvik.

– Det syntes Kabila var svært upassende, og det ville vært ydmykende for ham å gjøre noe for å løse saken etterpå, siden Solberg sto under ham på rangstigen, sier han.

Heller ikke et brev som Jens Stoltenberg skrev til Kabila i 2012 bidro i positiv retning.

– Det skulle aldri vært stilet til presidenten selv. I Kabilas krets ble det oppfattet som rart og ydmykende at norske myndigheter til stadighet tok direkte kontakt med ham. Brevet ble jo heller aldri besvart, sier Græsvik, som har snakket med en rekke kilder i kretsen rundt den kongolesiske presidenten.

For lite fintfølende

Begge deler bidro til at løslatelsen av French lenge sto i stampe, mener han.

– Saken kunne kanskje vært løst tidligere dersom ikke norske myndigheter hadde utvist det som ble oppfattet som ufin framferd underveis. Man var ikke fintfølende nok overfor kongoleserne, konstaterer forfatteren, som har jobbet med saken siden Joshua French og Tjostolv Moland ble pågrepet i Kongo og tiltalt for drapet på sin sjåfør Abedi Kasongo i mai 2009.

Moland ble dømt for selve drapet. Begge ble dømt til døden for blant annet spionasje og drapsforsøk.

I 2013 ble Moland funnet død i cellen han delte med French.