«Norbert Kühns nye kjæreste åpner døra og inviterer inn og ned i kjelleren. Der er det stelt i stand med levende lys, kaffe og sjokolade», skriver avisa Valdres i en av mange kosereportasjer om mannen de kaller Slottsherren på Lo.
Et søk i nyhetsarkivet Retriever på Norbert Kühn gir 55treff på papir og nett. 29 av disse er i avisa Valdres.
Fire ulike medier har laget totalt åtte reportasjer om megahuset til Kühn i Nord-Aurdal kommune, også kjent som slottet.
I disse reportasjene siteres bare én kilde som ikke har tilhørt hans familie eller lønningsliste.
Fire av de åtte reportasjene har Kühn som eneste kilde.
Vær Varsom-plakaten oppfordrer til «bredde og relevans i valg av kilder», men ingen av disse åtte reportasjene inneholder en eneste motstemme til Kühn.
FREDRIK DREVON, journalist, frilanser og mediekritisk spaltist.
MEDIEKRITIKK PÅ MEDIER24: Medier24.com
presenterer i 2016 en ny spalte og en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.
Inntil videre som et tidsbegrenset prosjekt. Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.
Hovedinntrykket etter å ha gått igjennom alle 55 treff i Retriever der Kühn er nevnt, er at han ofte får reklamere fritt for selskapet Daimex, som har hatt en imponerende vekst de siste årene.
Derimot får Kühn nesten aldri spørsmål om selskapene han er involvert i som har røde tall i regnskapet.
Daimex Eiendom har hatt negativt driftsresultat hvert år siden 2009.
Sandefjords-bedriften Maxitelt leier ut telt og eventutstyr til store arrangementer som denne helgas Rakfiskfestival på Fagernes.
Ifølge siste regnskap eier Kühns kone halvparten av aksjene i Maxitelt, og Kühn var inntil nylig styremedlem.
I 2015 hadde Maxitelt negativt driftsresultat, svak likviditet og svak soliditet.
Friksjonsfrie gladsaker
Første gang Kühn ble omtalt i norske medier var i Oppland Arbeiderblad i 2000.
«Anført av sjefsvikingene Eva og Norbert Kühn ved Strandefjorden Fritidspark, døpte og sjøsatte de sine to splitter nye skip, Gyda og Hårek», skrev Oppland Arbeiderblad.
Siden har det gått slag i slag med kosereportasjer for Kühn.
Takket være friksjonsfrie og servile gladsaker, er det lite som tyder på Kuhn noensinne har savnet egne PR-folk.
Norbert Kühn er en 66år gammel elektroingeniør fra Tyskland som har bygget opp en betydelig formue og maktposisjon i Valdres, primært gjennom det Oslo-baserte selskapet Daimex, som leverer reservedeler til tog, trikk og t-bane.
I 2015 sto Kühn oppført med en inntekt på 3,2 millioner og en formue på 9,6 millioner kroner.
I tillegg til å bygge en 16 meter høy bolig et par kilometer nord for Fagernes, har Kühn i en årrekke vært en stor lokal aktør innen eiendom og event.
I 2007 sa Kühn ifølge avisa Valdres at han kunne skape 100 arbeidsplasser på Leira, hvis han fikk investere 280 millioner i leiligheter, butikker og opplevelsessenter.
I 2012 sa Kühn til NRK at han ønsker å bygge eventyr-shoppingsenter med miniatyrtog-verden, dinopark med bevegelige dinosaurer, og sommerfuglpark.
Med stereotype spørsmål som «mange mener at valdresingen er litt sidrumpa og treig. Hva synes du om det?» brant NRK en unik mulighet til å snakke om relevante konflikter, som for eksempel Kühns forhold til lokale håndverkere.
For komplisert for de lokale
I en av gladsakene om slottet, Snart klar for innredning, avisa Valdres 19. mars 2016, lovpriser Kühn håndverkere han har hentet fra Italia og Tyskland:
«Murerne i Valdres turde ikke ta på seg oppdraget. Det var for komplisert arkitektonisk», skriver avisa Valdres.
Stemmer det virkelig at ingen murere i de seks Valdres-kommunene har kompetansen som kreves for å delta i byggingen av Kühns residens?
Kroon maskin «hadde ingen teoretisk utdannelse for å gjøre en slik jobb, og konsulterte heller ikke andre. Muren ble til underveis», skrev Oppland Arbeiderblad.
I reportasjen der Kühn kritiserer murerne i Valdres, kunne det passet å hente inn kommentarer fra nettopp murere i Valdres.
Kanskje kunne man også fått en uttalelse fra Valdres Næringshage, som ifølge seg selv skal være Valdresregionens naturlige motor.
Kühns påstander om lokale murere ble stående uimotsagt. Dette til tross for at Valdres har 18.000 hytter.
I denne saken er det vanvittig at Kühn ikke får oppfølgingsspørsmål om hva konkret som gjør mureroppdraget i slottet så komplisert, og hvilke lokale murere som takket nei til jobben.
Kameler og trikkesimulator
På førstesiden av Valdres 15. mars 2016 beskrives Kühn som «dyktig, positiv og engasjert. Flere av kontraktene har Kühn fått takket være Valdres».
Men har Kühn bevist at han faktisk kan skape varige, helårsarbeidsplasser i Valdres, eller er poenget med ablegøyene å promotere melkekua Daimex?
Ved slottet skal Kühn nå etablere et kompetansesenter for tog og trikk(!), med trikkesimulator, jetski-marina og campinghytter som trekkplaster.
«Han har og planer om en park med stallplass til tolv hester og kanskje et par kameler», ifølge avisa Valdres.
Kompetansenteret inkluderer legging av 80 meter skinnegang, og import av to trikker fra Tyskland.
I reportasjen Kühngen på Rokke-haugen, publisert i Nationen i 2011, kan man lese om Kuhns rolle som fylkes-mesén i Oppland:
«Politiet på Gjøvik ringte og spurte Kühn om han hadde noen kroner til overs for å skaffe en narkotikahund til Valdres. Kühn spanderte hele bikkja».
Ifølge NRK koster en ferdig utdannet narkotikahund ca. 200.000 kroner.
Til Nationen fortalte Kühn at han har gode venner i Nord-Aurdal kommune.
«Jeg har gode venner i kommunen. Jeg har prøvd å få til ting i Oslo også, som julemarked på Rådhusplassen. Det kostet over 500.000 å lage i stand, og kommunen vil ikke samarbeide», sa Kühn til Nationen.
Her er det skuffende at Nationen ikke gravde da sjansen bød seg.
Hva heter Kühns gode venner blant politikere og byråkrater?
Hvorfor er det viktig å ha gode venner i kommunen?
Hvordan vedlikeholder han disse relasjonene?
Kühn ble sannsynligvis glad da sivilingeniør Kristian Sagnes Damstuen i oktober ble ansatt som ny rådmann i Nord-Aurdal kommune.
Fra 2005 til 2012 var Damstuen ansatt i Kuhns selskap Daimex.
Når maktpersoners nettverk blant politikere og byråkrater kommer frem i lyset, kan det bidra til at fokus i offentlig sektor er på folkets behov, og ikke på særinteressene til mektige individer.
Makt til å definere Valdres
Navnet Kühn dukker opp i mange sammenhenger i Valdres: Fra Rakfiskfestivalen og StrandefjordenFritidspark, til kaffen han serverte på veteranbilløp og såpebutikken datteren hans driver i Fagernes kjøpesenter.
Det kan se ut som Kühn er varm i alle hjem, bortsett fra hos kultureliten.
I Valdres har kultureliten betydelig makt, hvis makt dreier seg om å «påvirke andre til å gjøre noe eller handle på nye måter», slik Knut Olav Åmås skriver i boken Makteliten. 252 personer som styrer Norge.
En liste over kultureliten i Valdres vil inneholde navn som Arne & Carlos, HallgrimHansegård, Hemsing-søstrene og Bråten-brødrene.
Syn og Segn-redaktør Knut Aastad Bråten sitter i planutvalget i Nord-Aurdal kommune for Venstre. Tvillingbroren hans er Ole Aastad Bråten, direktør ved Valdresmusea, og varamedlem i Nord-Aurdal kommunestyre for Venstre.
Bråten-brødrene lar seg neppe forføre av jetski, bling og sjokolade. Men kultureliten kan ikke la slottsherren i stikken.
Når man bygger en bolig på 2350 kvadratmeter i en kommune med 6458innbyggere, handler det ikke bare om hvor mange millioner som kan ejakuleres over bygdebyen.
Det handler også om hvem som har definisjonsmakt over Valdres-regionens identitet.
I 2012 skrev Bråten-brødrene kronikken Slott med ski på beina, som ble publisert i avisa Valdres og Dag og Tid.
I kronikken forsvarer brødrene slottet til Kühn, blant annet fordi de mener at «Dei kollektive smakskjenslene rår ikkje som før. Val av stil, form og arkitektoniske uttrykk er opp til kvar enkelt».
Den formuleringen utløste sikkert applaus fra kulturrelativist Thomas Hylland Eriksen, men er ikke i nærheten av å beskrive hyttearkitekturen i Valdres, som er ekstremt preget av kollektiv smak.
Den samme hytta bygges om og om igjen. Villastrøkene hytteierne kommer fra reproduseres i hyttefeltene.
Kritikk mot slottet kaller Bråten-brødrene å «mulla rundt kjøkkenborda».
Samtidig virker det som brødrene kan styre sin begeistring for prosjektet: «Kva eigaren, Norbert Kühn, vil bruke slottet til, anar vi ikkje. Han er ingen tradisjonell slottsherre som i gamal tid».
Uansett har kronikken en ironisk distanse: «Valdres får sitt Neuschwanstein», skriver Bråten-brødrene.
Det berømte eventyrslottet bygget på 1800-tallet av Ludwig II av Bayern, trekker 1,4 millioner turister årlig.
Sprø tysker» på Migrapolis
I fjor fikk jeg en intervjuavtale med Kühn.
Jeg forklarte på telefon og epost at vinklingen skulle være på teknologi. To timer før intervjuet avlyste han avtalen med henvisning til sykdom.
Senere avviste Kühn mine gjentatte forsøk på å få til et nytt møte.
Han klaget over at han fikk mange intervjuforespørsler, og nevnte at også Dagbladet hadde mast om intervju.
Kanskje er NRK det eneste riksmediet som har intervjuet Kühn: En 2,46 minutter lang filmsnutt fra 2012 med Kühn og hans daværende kone som de eneste kildene.
All kritikk av lokal- og regionalmedier kan selvfølgelig avfeies med floskelen lim og lupe.
I praksis betyr ofte lim og lupe at hvis noen for eksempel skulle finne på å bruke lupe på slottet til Kühn, så kunne det gå utover limet som holder lokalsamfunnet sammen.
Slik kan man legitimere at nyhetsmedier med nullmoms skal være PR-byrå for lokale helter.
Men hvis mediene tømmer store mengder lim på et samfunn, får man da innovasjon eller stagnasjon?
25. oktober var mediefagelever fra Valdres vgs på besøk hos avisa Valdres for å lære om «mellom anna kjeldebruk» og «sjå korleis ei avis blir til».
Jeg foreslår følgende eksamensoppgave:
Skriftleg oppgåve: I dei fem reportasjane avisa Valdres har laga om slottet til Norbert Kühn finst ikkje ei einaste kjelde som ikkje har tilhøyrt Kühn sin familie eller lønningsliste.
Tre av reportasjane har berreKühn som kjelde.
Kva seier dette om kjeldebruk i avisa? Grei ut og drøft.
Peker mot såpeopera
Jeg oppfatter Kühn som en spennende karakter med mye pågangsmot.
Men han hadde vært enda mer spennende hvis han hadde akseptert en intervjusituasjon der grunnpremisset ikke er redaksjonell reklame, men at pressen skal være fri og uavhengig.
Personlig er jeg ikke motstander av å bygge slott i Valdres.
Det som er trist er at Kühn ikke tok den helt ut og bygget en replika av Neuschwanstein.
I det minste burde han sørget for trikkeforbindelse mellom boligen sin og Fagernes.
Ludwig II bygget Neuschwanstein som en hyllest til Wagner-operaene Lohengrin og Tannhäuser.
Kühns bolig peker først og fremst mot såpeopera. Han har ikke bygget et slott, men en temapark med seg selv som tema.
Les mer om Norbert Kuhns selskaper, verv og virksomhet på Proff.no.
