I mediestøttemeldinga som kulturminister Trine Skei Grande (V) la fram for ein dryg månad sidan står det lite om tiltak for å møte annonsekonkurransen frå internasjonale gigantar som Google og Facebook.
Rett nok er problemstillinga adressert, og i meldinga står det mellom anna:
«Verdien av å ha brei avisdekning ved å nå mange hushald er blitt vesentleg lågare sidan Facebook og Google fekk fotfeste i den norske annonsemarknaden. Det har vore ein viktig grunn til at annonseinntektene til avisene har blitt kraftig redusert.»
– Der den verkelege konkurransen ligg er i Google og Facebook, som støvsugar annonsemarknaden. Der er det ingen tiltak, seier Freddy André Øvstegård, mediepolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, til Medier24.
– Ein har gløymd det viktigaste i denne meldinga når ein set lokalaviser opp mot meiningsberande aviser – medan Google stikk av med uante annonseinntekter, seier han.
– Skattlegging av Google
Vidare i mediestøttemeldinga står det:
«Dei globale plattformselskapa kan gjennom databaserte verktøy tilby annonsørane å rette bodskapen mot heilt spesifikke målgrupper nasjonalt og lokalt. Selskapa har samla inn store mengder data om mediebrukarane, og mellom anna Amedia, TV 2 og Aller har valt å bruke Googles annonseløysing.
(…)
Det er vanskeleg å vite heilt sikkert kor mykje av veksten i annonseinntektene på internett som vil falle på norske medieverksemder, men konkurransen frå aktørar som Facebook og Google kjem truleg til å vere skarp.»
Øvstegård held fram:
– Dei brukar tid på å drøfte korleis annonselekkasjen skjer, men dei leverer ingen tiltak. Ein har verktøykassa, og fleire land har byrja å skattleggje. Dette er den største veikskapen.
– Mediestøttemeldinga burde sagt noko av skattlegging av Google for å jamne ut konkurransevilkår. Elles kunne ein sett på ein felles digital annonseplattform. Schibsted og Amedia har forsøkt det tidlegare utan å nå fram. I Tyskland har ein fått det til, seier han.
Trur ikkje norsk politikk er nok
Talsperson for mediestøttemeldinga, Tage Pettersen i Høgre, tek annonsesituasjonen på alvor, men meiner det er lite Norge kan gjere åleine for å få bukt med «annonselekkasjane».
– Eg trur alle anerkjenner at dette er blant dei største utfordringane medie-Norge står overfor. Men dette er problemstillingar som er større enn mediepolitikken, seier Pettersen.
Han legg til:
– Eg trur det er viktig å jobbe i eit europeisk perspektiv dersom me skal kome denne utfordringa til livs. Dette er globale aktørar som me i liten grad kan påverke med norsk politikk. Eg tykkjer likevel me bør vurdere å skrive inn merknader knyt til dette, slik at departementet og regjeringa ser at me problematiserer det i denne samanhengande, seier han.