Den nye medieansvarsloven er ment å gi redaktøren et utvidet rettslig ansvar for innholdet som publiseres i mediene. Men loven dekker kun medier som både produserer og publiserer journalistikk.
Dermed omfattes ikke byråer som NTB, som produserer nyheter, men ikke publiserer selv.
Nå har familie- og kulturkomiteen på Stortinget avgitt sin innstilling i saken. Der bes regjeringen utrede spørsmålet om hvilken status nyhetsbyråer skal ha.
Får frist til neste år
Komiteen går ikke så langt som til å kreve at lovforslaget endres, men konstaterer at det kan være hensiktsmessig at også nyhetsbyråer holdes ansvarlig for stoffet de produserer, og som deretter publiseres av andre.
Komiteen fremmer derfor et samlet forslag om å be regjeringen «utrede om medieansvarslovens virkeområde kan utvides til å omfatte nyhetsbyråer som leverer kvalitetskontrollert innhold».
Dette må skje på en slik måte at det ikke blir uklart hvem som har ansvaret, understrekes det.
– Jeg er glad for at vi har klart å få hele komiteen med på en tydelig bestilling på lovens virkeområde, sier saksordfører Freddy André Øvstegård (SV).
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag innen vårsesjonen 2021.
Forventer endring
Etter det NTB kjenner til, var SV innstilt på å inkludere nyhetsbyråer allerede nå. Det kunne for eksempel ha skjedd ved at man endret formuleringen «produksjon og publisering» i lovteksten til «produksjon eller publisering».
NTBs sjefredaktør Mads Yngve Storvik forventer at loven endres.
– Jeg er veldig fornøyd med at komiteen har tatt våre tydelige innspill, og forventer at departementet følger opp og sikrer at nyhetsbyråer som NTB blir omfattet av loven, sier han.
Høyres mediepolitiske talsperson Tage Pettersen kaller innstillingen en «ganske tydelig føring» fra Stortingets side.
– Men vi ønsker ikke å instruere regjeringen, sier Pettersen.
Uenighet om kildevern
Komiteen er også samlet i å understreke at terskelen bør være svært høy for å ilegge medievirksomheter foretaksstraff. Komiteen ber samtidig regjeringen om å se på dette regelverket på nytt hvis praksis utvikler seg i motsatt retning.
I andre spørsmål er komiteen delt.
De rødgrønne partiene tar til orde for et styrket kildevern med etterforskningsforbud, à la de reglene som gjelder i Sverige. Men det mener regjeringspartiene er å gå for langt.
– Vi vet hvor viktig kildevernet er for den frie og undersøkende pressen. Det finnes eksempler i Norge på etterforskning inn mot kilder. Jeg er redd for at det kan ha en nedkjølende effekt at man har den åpningen, sier Øvstegård til NTB.
Pettersen understreker for sin del at Norge både har og skal ha et sterkt kildevern.
– Men det må veies mot samfunnets behov for å kunne etterforske, sier han.
