«Norge er fremdeles et land der tre av fire bor utenfor Oslo. Gjenspeiles det i de såkalte nasjonale avisene? Ikke faen»

(TROMSØ): Mange kjenner Skjalg Fjellheim som en tydelig nordnorsk stemme, som nekter å la seg temme av politisk korrekthet, konsensus og makt. Og han elsker Tromsø av hele sitt hjerte.

Den tidligere Dagbladet-korrespondenten i Nord-Norge har gjort det til sitt oppdrag å fronte nordnorske perspektiver i den nasjonale debatten.

Det er ikke alltid like lett, med en navlebeskuende Oslo-elite, raser han:

– Norge er fremdeles et land der tre av fire bor utenfor Oslo. Gjenspeiles det i de såkalte nasjonale avisene? Ikke faen, sier han og setter øynene i oss.

VG dro på safari til Nord-Norge

Han bærer periferiens stemme i en tid med sentralisering og maktkonsentrasjon. 

Det er i alle fall målet for 49-åringen, som nekter å godta at norske medier «glemmer» alle, bare de er et steinkast unna Litteraturhuset i hovedstaden. 

– Det synes å være en svært liten vilje blant Oslo-kommentatorene å bevege seg ut og forstå Norge. Det så vi jo nylig da VG-kommentatorene nærmest inviterte til safari da de skulle, for én gangs skyld, reise til Tromsø, Trondheim og Bergen.

– Hvordan merker du det i debatten?

– Et tydelig eksempler på navlebeskuelsen, er at de så fundamentalt undervurderte kraften i sentrum-periferi-dimensjonen i valgkampen; At man ikke forsto sprengkraften i eksempel Andøya-saken, sier han. 

Fjellheim har tenkt lenge på dette temaet, som provoserer han. Han mener at det snevre synspunktet er kritisk for den meningsbærende journalistikken - og at det øker avstanden og polariseringen mellom by og land. 

– Leserne i Trøndelag, på Vestlandet og i Nord-Norge ser en meningsindustri i den norske pressen som kan veldig lite om Norge.

– Hva faen skal jeg i Arendal?

– Hvordan da?

– Min kollega i Trønder-Avisa, John Arne Moen, skrev så glitrende at «Mens mediefolk, påvirkningsagenter og toppolitikere dyrket seg selv og hverandre i Arendal, møttes 25.000 næringsretta aktører til storsamling i Trondheim». Sistnevnte fikk ingen mediedekning, for prateklassen mente at Arendalsuka var mye viktigere for Norge.

– Når noen spør om jeg ikke skal dra på Arendalsuka, så sier jeg «Hva faen skal jeg gjøre der?» Det er totalt uinteressant. Jeg kunne ikke tenke meg et mindre interessant sted å dra en Arendal. Det betyr ingenting for mine lesere - null, niks og nada. Arendalsuka er symptomet på sykdommen. I stedet for å reise til Arendal, så burde de sette seg på toget til Trondheim, eller ta et fly til Kirkenes og tilbringe tid blant folk.

Fjellheim har sittet i rollen som politisk redaktør i to år, og før det var han kommentator. I 2005 ga nåværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ham en «feit» sluttpakke fra Dagbladet.

Ferden gikk først til rollen som kommunikasjonssjef i et forskningsselskap, men:

– Det var så kjedelig at jeg måtte tilbake til journalistikken. Kommunikasjon var for meg stillestående - og det å ikke kunne ytre seg og delta i samfunnsdebatten var helt grusomt.

- Drivkraften min ble jo ikke borte, for å si det sånn. Da jeg fikk tilbud om å komme tilbake til Nordlys, så grep jeg sjansen med begge hendene.

Det var nettopp i kringkastingen at han gikk sine «barnespor» som reporter i 10 år lokalt i Tromsø. Journalistutdanningen tok han i Bodø og var ferdig i 1991.

Vil flytte NRK ut av Oslo

– Hva synes du om norsk journalistikk?

– Den er fantastisk - og i frontlinjen står lokalpressen som limet i det norske demokratiet. Journalister som jobber i denne bransjen bør kjenne en stor stolthet over å bidra til det mangfoldet, forteller Fjellheim, og skyter fort inn hva som ikke er bra:

– Vi mangler derimot medier som binder Norge sammen i et stort fellesskap. Med unntak av NRK, har vi ikke riksmedier lengre. VG, Dagbladet og så videre er ikke lengre riksmedier, men Oslo-medier med et annet blikk og ståsted på Norge enn de hadde før.

– De ser Norge, i stor grad, med et hovedstadsblikk. En av pressens store utfordringer er nettopp at hovedstadsdominansen blir mer og mer fremtredende. Det er en virkelig stor utfordring. Norge er i ferd med å bli en blindsone i de store Oslo-avisene. Jeg tenker at det bidrar til mer polarisering, større avstand og at vi glir fra hverandre i Norge.

– Hvilke løsninger ser du?

– En sentral ting man kan gjøre er å rive NRK opp av røttene i Oslo og - flytte sentrale deler av miljøet ut av hovedstaden. NRKs nasjonale programproduksjon speiler landet dårligere enn tidligere, synes jeg. De bør lage det nasjonale innholdet fra Bergen, Tromsø, Trondheim og Ålesund, for eksempel. Det ville vært en stor styrke og gitt NRK mer legitimitet politisk.

– Så rett og slett legge ned Marienlyst?

– Ja, hvorfor ikke? Så skjønner de fleste at jeg spissformulerer meg, men jeg mener at noe fundamentalt må skje for at man skal få endret dette, som er så viktig. De har flere hundre journalister i distriktene, men det merkes ikke akkurat på Dagsrevyen eller i andre nasjonale programmer. Man evner ikke å fortelle de viktige historiene fra hele Norge - til hele Norge.

– Jeg mener at man utnytter NRKs ressurser alt for dårlig på distriktskontorene - sett i en nasjonal kontekst. Det er en svakhet.

Mener NRK er elendige på næringsliv

– Har du noen eksempler?

– Titalls. Bare se på næringer som olje, gass, sjø, industri; i det hele tatt næringsliv og næringsaktivitet langs kysten vår - er stort sett helt fraværende i NRKs nasjonale profil. De svikter oppdraget sitt. Jeg synes NRK, med sine muskler og ressurser, burde fylle samfunnsoppdraget sitt med å være mer ulik de kommersielle mediene.

– Men er det ikke bra at de har distriktskontorer som speiler lokalsamfunnene?

– Jeg vil gi mine kolleger i NRK Troms honnør, for de er flinke folk, men systemet legger ikke opp til at de når opp i de nasjonale flatene. Jeg mener samtidig at de burde komme seg ut av byen, hvor vi har to aviser som dekker, og heller lage journalistikk i kommunene som ikke har hatt journalister på besøk på veldig lenge. Her er det mange blindsoner.

– Den redaksjonelle dekningen fra NRKs distriktsdivisjon blir mer og mer preget av at man dekker byene. De er for opptatt av å ha et stort publikum. Jeg mener de må ha en annen begrunnelse, så politikerne må gi dem et annet oppdrag.

Redaktøren forteller at han ikke er fornøyd med at NRK ligger an til å få enda mer lisenspenger i 2018. I dag får NRK 5,4 milliarder kroner.

Det kommer ikke til å skje en endring her før politikerne tar et valg, mener Fjellheim.

– Men det er en tung jobb å få politikerne til å forstå mediepolitikk, så vi må drive mye mer voksenopplæring.  Den beste måten å begrense NRKs konkurransevridning på, er å begrense inntektsstrømmen ved å fryse lisensen i et gitt antall år. Det kunne kanskje bidratt til en sunn realitetsorientering i NRK.

Korrektivet fra nord

– Du er en tydelig stemme fra nord, som mener mye. Er du mye sint?

– Nei, jeg er stort sett blid hele tiden og er generelt en lettlivet person. Men jeg har en sterk nordnorsk forankring og det ligger i Nordlys sin genetikk å være en stemme som utfordrer makt nasjonalt - og makt i Oslo. Det er en del av oppdraget mitt - å representere et korrektiv fra nord og bringe inn nordnorske perspektiver i den nasjonale debatten. Da kan det bli litt temperatur, humrer han.

– Liker du at det stormer rundt deg?

– Man lever i og med offentligheten hele tiden og det at det blir fokus på meg som person, blir helt naturlig. Man kan ikke ha forventninger om medaljer hengt på brystet hele tiden. Man skal skape debatt og da er det naturlig at flere er uenig.

– Blir du ofte skjelt ut?

– Ja, jeg blir ofte skjelt ut - og spesielt i sosiale medier. Men det er også en del skryt. Man må huske på at når vi prøver å beskrive nordnorsk virkelighet, blir det ofte tolket inn i en sentrum-periferi-kontekst i hovedstaden, og når vi prøver å beskrive regional virkelighet, så rammes Tromsø av det samme, for vi er et sentrum i nord. Vi er for Nord-Norge det Oslo er for resten av Norge.  Jeg er stolt over å ha ståsted i Tromsø, som er en nordnorsk smeltedigel og nasjonalt samfunnslokomotiv.

– Du skriver mye om landsdelen og da må du skrive om de regionale kreftene som trekker til seg ressurser. Tromsø er en av dem, Bodø er en annen. Hater du Bodø?

– Nei! Jeg har skrevet 4-5 lederartikler det siste året der vi har hyllet Bodø for ulike ting. Det er altså en by jeg har bodd i og har stor respekt for. Bodø/Glimt var jo vår felles identitet i mange år. Men jeg blir lei meg av at vi ikke evner å gå sammen og skape et stor regional kraft ved å få en felles nordnorsk hovedstad. Det kommer til å skje, men ikke i min levetid.

Har aldri fryktet makt

– Hva er den største misforståelsen om deg?

– Hva mener du med det? Det er sikkert utrolig mange misforståelser om meg. De aller fleste av mine lesere kjenner meg ikke i det hele tatt, men bare gjennom spaltene. Jeg er en veldig privat person som bruker mesteparten av min fritid med familien min, kona og tre barn.

– Jeg er en offentlig person, men jeg deltar i veldig liten grad i selskapsliv og er ikke med i noe nettverk - politisk eller økonomisk. Jeg er 100 prosent fri og uavhengig og det er godt å kjenne på. Jeg står ikke i gjeld til noen!

– Uredd?

– Jeg har i alle fall aldri fryktet makt. Det er noen ganger jeg tenker at jeg ikke skal søke konflikt for enhver pris. Det kan også være en redaktørs rolle å be om konsensus og forsoning - og det gjør jeg også - spesielt i spenningen mellom det samiske og det norske. Når det gjelder innvandring- og integrering, så er jeg opptatt av å snakke opp det rommet i midten, for det er livsviktig, for det blir mindre og mindre.

– Du står midt i mange tøffe kamper - sett utenfra. Går det inn på deg som person?

– Jeg har blitt ganske hardhudet med tanke på kommentarfelt og slike ting, selv om jeg leser veldig lite av det. Jeg blir ofte forbauset over hva man kan finne på å si om hverandre - også vi redaktører og journalister i samfunnsdebatten. Man blir nærmest litt sjokkert over hvor skarpe vi er med hverandre - og hvor lite forsonende vi er, spesielt i sosiale medier.

– Er du ikke du en del av dette?

– Jo, det kan selvfølgelig være en refleksjon.

– Er dette noe du angrer på?

– Det er sikkert noen ganger at jeg burde begrenset meg, uten at jeg kommer på noe konkret. Og det er sikkert tilfeller der jeg kunne vært mer ydmyk i min tilnærming. Det er noe av prisen vi betaler med vårt ekkokammer, for det kan bli veldig skarpe debatter, men det er en del av demokratiet, sier Fjellheim og fortsetter:

– Det å trenge gjennom lydmuren og bli hørt handler ofte om spissformuleringer og å skrive på en måte som vekker interesse, og da forsvinner kanskje noen ganger de saklige, velbegrunnede refleksjonene bakover i rekkene.

– Er den nordnorske debatten tøffere enn andre?

– Nei, det er en myte. Jeg følger debatten i de fleste regionavisene i Norge og jeg mener vi ikke skiller oss alt for mye ute. Eller, kanskje på ett felt: Det er mange flere overdrivelser i den nordnorske debatten.

– Å?

– Arthur Arntzens karakter Oluf sa en gang «Får vi ikke apotek i Lillevika, kommer millioner til å dø». Det svarer kanskje på spørsmålet ditt, humrer han.

-