- PS: Grunnet en menneskelig teknisk feil har grafene i denne saken blitt erstattet av de oppdaterte grafene med 2018-tall. I teksten snakker vi altså om 2017-tall, som også er å finne i tabellene.
Torsdag legges den årlige Medieundersøkelsen fram under Nordiske Medidager i Bergen. Frank Aarebrot leder undersøkelsen, som hvert år undersøker journalister og samfunnets holdning til utvalget tema.
I år handler det blant annet om tillit til mediene, fra både journalister og politikere.
Men målingen tar hvert år også tempen på journalisters politiske preferanser, og her er det lite nytt under store sol:
Journalister er fortsatt ganske blodrøde.
Det er faktisk bare mindre endringer fra målingen i 2016, de fleste innenfor feilmarginen.
Unntaket er kanskje Senterpartiet, som også blåser en distriktsvind inn over pressen.
Og mens partier som SV, MDG og Rødt kjemper mot sperregrensen i virkeligheten, ville journalistene sendt dem trygt inn på Stortinget med henholdsvis 12,2, 8,1 og 8,3 prosent av stemmene.
Ser vi på mandatfordelingen er det ikke særlig spennende i kampen om blokkene. Ap, SV og Rødt ville alene fått 100 av 169 representanter på Stortinget.
Høyre ville fått 23 representanter. Det er under halvparten av hva virkelighetens småpartier SV (22), Rødt (14) og MDG (14) ville fått til sammen - 50 representanter.
Og Frp? De får noen prosent av stemmene, men ikke nok til å komme inn på journalistenes storting i år heller.
Hva med redaktørene?
Målingen spør også dem, og redaktørenes Storting ville nok vært noe mindre rødt. Og blant redaktørene øker populariteten noe for både Høyre og Frp, men fortsatt har Ap solide 31,3 prosent av redaktørene i sin fold.
Et småparti som Venstre får 11,5 prosent. Og Senterpartiet går opp hele 4,9 prosentpoeng til 11,5.
