NTB-veteranen Vidar Ruud (65) dekker sitt siste mesterskap - her blir han hedret av landslagssjefen

NTBs Vidar Ruud (65) er en av Presse-Norges mest rutinerte fotografer, men fra 1. januar er det slutt. Da trer han inn i pensjonistenes rekker.

Det pågående håndball-EM i Danmark - der Ruud er én av kun fire norske pressefolk igjen på plass - er hans 47. mesterskap siden 1985, men blir også hans siste.

I hvert fall i utgangspunktet. Og i hvert fall som fast ansatt fotograf.

– Vi får se. Jeg skal i utgangspunktet bli pensjonist 1. januar, og jeg har noen prosjekter som jeg har tenkt til å få fullført. Men jeg sier nok ikke nei hvis NTB tar kontakt, og det er en jobb jeg synes er morsom, sier Ruud til Medier24 med et smil.

Han understreker imidlertid:

– Men det er de unge frilansfotografene som må få førsteretten. Jeg husker da jeg selv begynte som ung fotograf, så reagerte jeg på at de eldre fotografene på 50-60 år gikk foran, men gjerne ikke gjorde så mye ut av oppdragene. Da bestemte jeg meg for at en slik fotograf skal jeg aldri bli.

• Les også: Disse ofrer familiejulen for å dekke håndball-EM: – Har vært veldig spesielt

– Alltid blid og positiv

Foruten politikk, så er det håndball som er «det morsomste å dekke» for Ruud. 

Siden den nevnte debuten i 1985, som for øvrig var B-VM for herrer, har han vært på hvert mesterskap.

Siden OL i 1988 på jobb for gamle A-pressen/ANB, og for NTB siden 2014.

Det har gitt cirka 750 håndballkamper, noe som naturlig nok er blitt lagt merke til i miljøet. 

Tidligere denne uken ble derfor Ruud hedret av kvinnenes landslagssjef Thorir Hergeirsson under en direktesendt pressekonferanse.

Se seansen i videovinduet øverst!

Der ble Ruud overrakt en signert landslagsdrakt, og fikk rosende ord:

– Du har vært med så lenge jeg kan huske. Du er alltid vært blid og positivt, og du har også hjulpet oss med mange flotte bilder som vi har fått bruke. Jeg setter utrolig stor pris på det, sa Hergeirsson.

Ruud selv ble tatt helt på senga av oppmerksomheten.

– Det var veldig overraskende og morsomt. Jeg hadde ikke fått noe forvarsel, sier han.

På spørsmål om hvorfor akkurat håndballandslagene har vært en forkjærlighet for ham de siste 35 årene, så trekker Ruud frem den sportslige suksessen som spesielt kvinnene har hatt.

– Tidlig på 1980-tallet så fulgte jeg særlig fotballandslaget, men det var ganske trøstesløse greier på den tiden. Til og med i langrenn var vi dårlige på den tiden.

– Men etter at håndballjentene tok VM-bronse i 1986, og så fikk OL-sølv i 1988, så ga jeg beskjed om at jeg ville følge landslaget fast. For det var veldig morsomt, forteller Ruud.

– Det har trigget meg

Etter hvert ble også kvinnemesterskapene en viktig førjulstradisjon.

– Det har stort sett alltid vært den siste jobben før juleferien, og blitt en trivelig tradisjon, sier Ruud.

Han fremhever også at håndball som idrett er ekstra gøy å dekke som fotograf.

– Det går så fort, noe som gjør det ekstra utfordrende å få gode bilder. Det har trigget meg hele veien, sier Ruud. 

65-åringen har knipset mange blinkskudd på parketten de siste fire tiårene, men trekker frem et bilde fra håndball-EM for herrer i 2017 som sin favoritt.

– Det viser Espen Lie Hansen liggende i lufta etter skudd - med strake bein. Det bildet liker jeg godt, sier Ruud.

På spørsmål om hvilket håndballøyeblikk som er hans favoritt, trekker han likevel frem et annet mesterskap: 

– Det var nok OL-semifinalen i Beijing i 2008, da Gro Hammerseng utlignet i det siste sekundet mot Sør-Korea og sikret finaleplass, men koreanerne protesterte på målet og nektet å gå av banen, sier Ruud.

Årets EM i Danmark kan fortsatt ende med norsk gulljubel, men har uansett hatt et grått koronapreg over seg.

Ruud forteller at det er krevende, men ikke umulig å gjøre en jobb.

– De har vært veldig flinke og harde med restriksjonene her nede. Vi får ikke komme nærmere enn fem meter til spillerne. Heldigvis har jeg gode telelinser, forteller Ruud og ler. 

– Men det er veldig annerledes, legger han til.

– Sølete med film

Annerledes er det også jobbe som pressefotograf i 2020, sammenlignet med da Ruud først startet for snart 40 år siden.

Han beskriver 1999 som det virkelige store skiftet i moderne pressefotografi-historie.

– Da kom det første ordentlige digitale speilreflekskameraet som faktisk kunne brukes, og vi kunne droppe filmen. Det var virkelig en revolusjon, sier Ruud.

– Ting gikk plutselig veldig mye kjappere, og man hadde også bedre kontroll på det tekniske. Det ble en helt annen verden, sier han.

Ruud savner heller ikke tiden med filmruller og mørkerom.

– Nei, det ble så mye søl. Jeg husker ofte vi måtte fremkalle bilder på badet på hotellrommene. Det kan ikke ha vært bra for helsa med den lufta der inne, sier han og ler.