Teknisk ansvarlig: Øyvind Bratt, her fotografert med kameraene han holder styr på til utlån for frilanserne i avisa. Ole Gunnar Onsøien
Pressefotograf Øyvinds hverdag har endret seg totalt på 36 år
(HELGELAND): – Jeg er ikke den fotografen som sitter et hjørne. Jeg tar bilder underveis og er delaktig i intervjuet, sier fotojournalist Øyvind Bratt.
– Fotografer har alltid vært de mest teknisk orienterte på huset. Uten tvil. Så når IT-folkene etterhvert har blitt kutta, er det fotografen som står igjen med å gjøre alt. Jeg er jo heller ikke vaktmester, men jeg kan alt om huset, sier han.
Øyvind Bratt (56) var for første gang innom i Rana Blad på begynnelsen av 1980-tallet.
I førstegangstjenesten var han fotoassistent i Forsvaret, med base på Reitan utenfor Bodø. Der fotograferte han blant annet fra en øvelse utenfor helgelandskysten.
– Jeg ble nesten skutt ned. En pingvinrakett kom mot helikopteret jeg hang ut av. Den skulle treffe en båt, men kom rett mot helikopteret i stedet, sier han.
Raketten endret retning og gikk i havet i stedet.
– Det ble stille på radioen. Det føltes som minutter, men var kanskje bare noen sekunder. Så hører jeg en trønder si «Å dæven», sier Bratt.
Det gikk bra med dem, og hendelsen ble hemmelighetsstemplet.
– Bare bildetekster
I 1982 startet Bratt som fotoassistent i fast stilling, før han i 1984 gikk til samme stilling i Arbeideravisa i Trondheim.
I 1985 fikk han tilbud om å komme tilbake til Rana Blad som fotograf - og siden har han vært der.
– På det meste var vi to fotografer, og så hadde vi to fotoassistenter. Da vi bygde om mørkerommet i 1987 var det folk fra VG innom for å se hvordan det var.
Når Medier24 møter ham er han litt redusert på grunn av en skadet fot. Dermed har det blitt lite fotooppdrag de siste dagene, men det er nok av ting å ta seg til med på huset uansett.
Mørkerommet er kastet ut for lenge siden. Det er verken fremkaller, fikser eller forstører igjen på huset.
Men det er likevel teknikk på huset som trenger vedlikehold. Og uten egne IT-ansatte er det oppgaver som faller på Bratt. Som å sette opp nye PC-er og å omorganisere redaksjonslokalene.
– De oppgavene kommer på toppen av den vanlige jobben som fotojournalist. I perioder har jeg skrevet litt også. Men de siste årene har jeg ikke skrevet annet enn bildetekster. Og det går jo litt tid til det også.
Lenge besto fotoavdelinga i Rana Blad av to fotografer og to fotoassistenter. De siste ti årene har Bratt imidlertid vært den eneste fotografen.
– Vi prøver å prioritere på oppslagssaker og større reportasjer. Vi drar ut som et team, da det blir best.
– Jeg er ikke den fotografen som sitter et hjørne. Jeg tar bilder underveis og er delaktig i intervjuet. Og hvis jeg skal lage video etterpå, sender jeg journalisten hjem, sier han.
Gjennom sin tid i avisa har han opplevd mange trender når nye folk med fotointeresse har kommet inn.
– I en periode var skeive bilder en greie. Vi hadde en frilanser inne som jeg måtte fortelle at han måtte rette opp horisontene. Da jeg møtte ham et år seinere takket han meg for at jeg hadde sagt i fra, sier Bratt.
Nye utfordringer
Rana Blad var tidlig ute med digitale kameraer, og rundt årtusenskiftet hadde de hele fem Nikon D1-kameraer, med 2,7 megapiksler oppløsning i redaksjonen.
For rundt 10 år siden begynte Rana Blad med video for første gang. Det ble ikke noe suksess. Det samme skjedde for rundt fem år siden.
Også da ble det ikke noen stor suksess. Denne gangen, har de i likhet med resten av Amedia imidlertid konsentrert seg om direktevideo.
– Jeg tror nok at tida er mer moden nå. Nå er hastigheten god nok til at folk får det rett til mobilen.
Å sende video direkte krever litt mer planlegging av logistikk enn å kun ta stillbilder. Men det gir også rom til å lage litt mer spontane sendinger. Det syns Bratt er gøy.
– Jeg holdt på privat lenge før Amedia begynte å pushe direkte. Jeg syns det var artig å utfordre meg selv. Det er dritgøy!
Men det krever teknisk innsikt. Bratt skulle gjerne hatt flere journalister i redaksjonen med et teknisk hode.
– Jag er glad i teknikk, og har fått muligheten til å være med. Livesatsingen har vært mer enn bare festtaler. Denne gangen har vi holdt på i to-tre år. Vi ser jo at effekten av at folk syns det er bra, og at vi selger på det. Da får man lov til å fortsette, og det er artig .
Øyvind Bratt har tre ganger vunnet Helgeland Journalistlags fotopris «Blinkskuddet».