- MARIUS DAHL, sportsjournalist
Geipen til Norges største fotballnavn - Ole Gunnar Solskjær - prydet nettavisene og sosiale medier etter at hans Molde-lag røk hodestups ut av cupen.
Jakten på kongepokalen klubben sikret seg i 2013 og 2014 endte allerede i 2. runde, i fergeleiet i Brattvåg.
Et av Norges beste og mest ressurssterke lag mot en nyopprykket 2. divisjonsklubb.
Det burde vært rått parti.
Til tross for at breddeklubben fra Sunnmøre har gode økonomiske midler i ryggen - den bragden de gjorde, den var stor.
Likevel var det vanskelig å finne jubelbildene på de store norske mediene en time etter kampslutt.
Askeladdhistorien ble fullstendig overskygget over negative superlativer fra Moldes trener. Det var trist. Det var flaut. Det var pinlig. Mer presist kunne man ikke fått det fra Molde-leieren. Og det var gode vinklinger.
For all del.
For Solskjær skaper mer engasjement blant leserne enn de fleste i fotball-Norge. Trolig mer enn noen annen fotballpersonlighet.
I hvert fall i et langt større format enn Brattvåg-trener Karl Oskar Fjørtoft, som riktig nok har en fin spillerkarriere bak seg. Eller for den saks skyld matchvinner Daniel Stensøe. Den ukjente mannen som kunne fått sine 15 minutter med berømmelse.
I stedet måtte fotballromantikerne rive seg i håret.
For en gangs skyld skulle Brattvåg være heltene som prydet frontene på nettavisene. Slik ble de ikke. I 2018 er de bare en usynlig veidump for Ole Gunnar Solskjærs menn. At Molde dummet seg ut, vil huskes lenge. Vi husker taperne.
Men ikke vinnerne.
At ukjente Brattvåg-spillere generer mindre klikk og interesse, er det liten tvil om.
Rasende Molde-tilhengere søker svar fra egen sportslig ledelse etter flausen og søker til nettavisene. Samtidig sitter rivalenes supportere og godter seg, mens de deler bildene og slakten fra Moldes berømte trener på sin Facebook-konto.
Hvor mange vil dele saken om snekkerne og rørleggerne fra Brattvåg? Kanskje bare onkel, naboen og kollegaen på Sunnmøre.
Det forsvarer faktumet at hovedsaken må vinkles på Moldes flause.
Men fortjener ikke heltene en egen sak? Ikke bare en notis under alle de triste superlativene fra Molde-leieren?
I dagens medieverden virker svaret på det til å være nei. Dessverre. Er en enkeltkamp i 2.runde av norgesmesterskapet alene en grunn til å rydde plass til flere saker på nasjonalt plan?
Kanskje ikke.
For dessverre er det enkelt å peke på motargumentene. Medienes vaktbikkjerolle gjør at høytlønnede Solskjærs forklaringer på cupflausen må frem.
Det er heller ikke første gang Molde går på en tidlig smell. For to år siden ble Stjørdals-Blink for sterke i Trøndelag - også de fra 2. divisjon. I fjor måtte laget slite for å slå 4. divisjonsklubben Volda i 1. runde.
Tar ikke Solskjær cupen nok på alvor? Burde han stilt et bedre lag?
Med 16 lag i Eliteserien, er det dessuten sjeldent at alle fulltidsproffene kommer seg helskinnet gjennom de første cuprundene.
Også Sandefjord røk ut allerede i denne runden, da Brattvågs 2.divisjonsrivaler fra Skeid ble for sterke. Nyhetspoenget og prestasjonen er uansett bra.
Det er derfor grunn til å påpeke at det er trist at de gode prestasjonene ikke blir omtalt.
Og fullt mulig å ta debatten om vi er flinke nok til å dyrke de fine øyeblikkene.
