Forsvaret får 30 milliarder i offentlige midler, men nesten ingen vaktbikkjer passer på. Redaktør reagerer

Medier24 har spurt Forsvaret om hvor mange innsynsforespørsler de har fått de siste ti årene, fordelt på ulike år. 

Oversikten Forsvaret har laget viser at antallet innsynskrav er relativt lavt sammenliknet med andre offentlige instanser.

I «toppåret» 2017 fikk Forsvaret totalt 657 forespørsler, mens det fram til midten av august i 2018 har kommet 252 forespørsler om innsyn. 

– Vi ønsker ikke å spekulere i hvorfor antall innsynsforespørsler til Forsvaret er forholdsvis lavt i forhold til andre offentlige aktører, sier talsperson i Forsvaret, Per Thomas Bøe. 

Forsvaret mottok i perioden 2010-2017 rundt 2700 innsynsforespørsler. Til sammenlikning mottok Arbeidstilsynet i samme periode over 85.000 forespørsler gjennom OEP.

Arbeidstilsynet er den instansen i OEP (nå eInnsyn) som har mottatt desidert flest innsynsforespørsler, med Justisdepartementet på en god andreplass, med over 45.000 innsynsforespørsler. 

Så mange innsynsforespørsler har Forsvaret fått*: 

Det samlede forsvarsbudsjettet i Norge er på rundt 55 milliarder kroner, ifølge regjeringen.

30 av disse milliardene går direkte til Forsvaret, mens de resterende 25 milliardene fordeles på ulike investeringer, Forsvarsbygg, departementet og Forsvarets forskningsinstitutt. Det viser regjeringens egen oversikt. 

Offentlighetskoordinatoren i Forsvaret, Sissel Evjen, understreker overfor Medier24 at det finnes en feilmargin i tellingen og at antallet forespørsler ikke indikerer hvor mange dokumenter det faktisk har blitt gitt (eller ikke gitt) innsyn i. 

Forsvaret har over 20.000 ansatte, og er ikke er del av eInnsyn.no. 

Her er oversikten: 

* Jo eldre tallene er, jo større er den potensielle feilmarginen, ifølge Forsvaret. Det kommer blant annet av at de har byttet system flere ganger og at tellingen er gjort manuelt. 

Skylder på gamle systemer 

Talsperson i Forsvaret, Per Thomas Bøe skriver videre at de tror gamle og utdaterte systemer kan være noe av årsaken til at det er slik. 

– Forsvaret anvender fortsatt relativt gamle systemer som muligens kan påvirke dette tallet noe, skriver han i en epost til Medier24. 

Han understreker at de får få klager på de forespørslene de behandler. 

– Det vi vet sikkert er at Forsvarsstaben mottar svært få klager på at vi behandler innsynsforespørsler for seint. Videre har vi også statistikk på at Forsvaret mottar svært få klager på avslag på innsyn som vi har gjort, skriver han. 

På spørsmål om hvorfor de ikke er en del av eInnsyn.no, slik for eksempel departementene er, svarer Bøe at det handler om utdaterte dokumenthåndteringssystemer. 

– Forsvaret jobber med å oppgradere dokumenthåndteringssystemet. Når det er gjort, vil Forsvaret også kunne bli en del av e-innsyn, skriver han. 

– Et kjempeproblem

Kristoffer Egeberg er i dag redaktør i Faktisk.no, men er også en av de journalistene i Norge som har jobbet mest systematisk med forsvarssaker. Han har selv bakgrunn fra Forsvaret, og vant i 2015 Skup-prisen for sin avsløring rundt «Nigeria-båtene». 

– Det er et kjempeproblem at det er stadig færre spesialiserte journalister på forsvarsstoff i de store redaksjonene, sier Egeberg til Medier24. 

Egeberg frykter at Forsvaret nedprioriteres i norske redaksjoner, utenat han vet sikkert hva årsaken kan være. 

– Jeg frykter at redaksjonene eller journalistene tror at temaet ikke er sexy nok eller viktig nok. Men jeg vil si tvert om. Det skal ikke mye til for å sette forsvarssak på dagsorden, sier han og legger til: 

– Interessen blant folk der ute opplever jeg at er stor, bare se på alle Forsvarets veteraner og det gryende heimevernsopprøret, som viser at folk genuint er opptatt av hvordan det går med både Forsvaret og landet, sier han. 

Samtidig som offentligheten diskuterer alt fra objektsikring til nytt beredskapssenter, mener han systemsakene knyttet til Forsvaret ofte ramler ut av avisenes dekning. 

– Her er det snakk om store penger og veldig viktige diskusjoner. Samfunnssikkerhet har aldri stått høyere på agendaen, enten det er snakk om terror, beredskap eller generelle sikkerhetsspørsmål. Samtidig faller Forsvaret nesten helt ut av dekningen til norske medier, sier han. 

Egeberg roser imidlertid Klassekampen, som blant annet har hatt en svært grundig dekning av saken rundt flystasjonen på Andøya. 

– Norske redaksjoner må ruste opp

Likevel er det rom for forbedring. Dekningen av norske pågående militæroperasjoner i utlandet mener han er for dårlig. 

– Jeg synes fortsatt at det er helt utrolig at det dekkes så lite hva norske soldater gjør i utlandet. Vi er faktisk i krig flere steder i verden, uten at det skrives en eneste linje om det i norske medier, sier han. 

Samtidig ber han norske redaksjoner løfte blikket. Donald Trump sitter som president i USA, relasjonen mellom Kina og USA hardner til og Russland rasler med sablene. 

– Vi står foran en helt ny verdensorden, som på ingen måte gagner små nasjoner som Norge. Er det ett område norske redaksjoner må ruste opp, så er det på  journalistikk om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. 

Samtidig har han forståelse for at det ikke alltid er like enkelt å jobbe med Forsvarsstoff, og understreker at det kan være tung materie å jobbe med - samtidig som man fort kan møte på folk i systemet som er lite vennlig innstilt til journalister. 

Sparker mot politikerne

Samtidig retter han også ett spark i retning av stortingspolitikerne som er medlemmer av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, og dermed har ansvaret for nettopp Forsvaret. 

– Det er ikke mange år siden man slo sammen Utenrikskomiteen på Stortinget med Forsvarskomiteen. Det gjør at vi også får politikere som er mindre spesialiserte på forsvarsspørsmål, og som ofte har mindre spesifikk kunnskap eller interesse for Forsvaret, sier han. 

Når man samtidig ser at andelen som gjennomfører førstegangstjeneste går ned, gjør det at utviklingen i hele sektoren for Egeberg blir skremmende. 

– Samtidig har Forsvaret blitt stadig mer marginalisert i befolkningen. I gamle dager var Forsvaret på hver knaus, men nå er det få som i det hele tatt gjennomfører førstegangstjeneste. Det gjør også at færre, både journalister og andre, har et personlig forhold til Forsvaret, sier han.