Slik fikk NRK eksklusiv tilgang på verdens første hemmelige spesialstyrke for jenter

I to deler på NRK1 vises dokumentarserien «Jenter for Norge» produsert av NRK Hedmark & Oppland.

Journalistene Vibecke Wold Haagensen og Tom Haakenstad og fotografen Frode Meskau i NRK har fulgt Forsvarets nyopprettede jentetropp gjennom hele opptreningsåret.

Skjønte tidlig at det var en dokumentar

– For et par år siden lagde jeg en sak på at en tidligere forsvarsminister skulle hoppe tandem med spesialstyrkene. Mens vi ventet i brakka, kom et befal bort til meg som sa at de skulle i gang med et treårig prosjekt på en jentetropp og lurte på om det var verdt en nyhetssak. Nyhetssak? tenkte jeg. Dette vil jeg lage dokumentar av!

• Se første episode av dokumentaren Jenter for Norge her.

Slik begynte ideen om «Jenter for Norge» som går på torsdager i beste sendetid på NRK1. Haagensen var tidlig ute med en henvendelse til Forsvaret.

«Jenter for Norge»: 60 jenter konkurrerer om en plass i Norges eneste spesialstyrke for kvinner. Men bare et fåtall klarer opptakskravene. Elitesoldater fra Forsvarets spesialkommando trener jente-troppen i å overleve, håndtere dødelige våpen og hoppe i fallskjerm for å bli godkjente jegere. Jentene skal bli like tøffe som gutta. Vi følger forsvarets nyopprettede jentetropp gjennom hele opptreningsåret.

NRKs egen beskrivelse av programmet «Jenter for Norge».

– Vi måtte bygge tillit og dermed var det noen runder med dialog rundt prosjektet før vi havna i mål. Jeg måtte vise meg tilliten verdig ved å gjøre det klart jeg vi ikke ville ødelegge for de eller avsløre noen forsvarshemmeligheter. Det er jo opplagt for oss, men det vet jo ikke de. De er ikke journalister.

– Jeg sa til Forsvaret at «jeg skal ikke være i veien, det lover jeg» og at vi ikke skulle regissere noe som helst. Jeg ville bare ha med meg en kjempegod fotograf som er «på» - og da fikk jeg med meg Frode Meskau. Du trenger ikke si til han at dette kan bli en god situasjon, han følger med hele tiden. Vi var fluer på veggen og hang på, sier hun.

Måtte få med NRK på sensur

Én ting var å få innpass hos Forsvaret. En annen var å få med NRK på å lage en dokumentar uten at de kunne vise ansiktene på noen av hovedpersonene, som Forsvaret hadde som premiss. Det var ikke like enkelt.

– Jeg måtte pitche dette for mine egne sjefer i NRK først, så når vi først traff på de rette folkene, ville de ha prosjektet for fullt. Men da Forsvaret sa at de satte grensene ved sladding, ble NRK ganske skeptiske, for hvordan blir man kjent med folk da? De var redd for at publikum ikke ville se på, for sensureringen ble et så forstyrrende element. Men du kan gjøre sladden veldig fin, forteller Haagensen.

Hun er opptatt av å understreke at Forsvaret ikke har hatt noe å gjøre med journalistikken eller gjennomføringen av prosjektet annet enn å se over sensureringen og være støttespillere på militære fakta og terminologi.

– Ansiktene skal være sladdet

Presseoffiser Fredrik Tandberg var prosjektleder fra Forsvaret sin side. Han sier det var enorm interesse fra både norsk og internasjonal presse da det ble klart at jentetroppen skulle starte opp.

– Vi ønsket at troppen skulle få komme seg på beina før man tok med seg media inn for å lage noe større greier på det. Så gikk det ett år og initiativet kom igjen fra NRK Hedmark og Oppland. Dermed satte vi oss ned og så på hva NRK ville gjøre og hvilke behov vi hadde for å skjerme og hvilke begrensinger som lå i det å eksponere en del av spesialstyrkene våre.

Han sier at det var et absolutt krav fra spesialstyrkene at ansiktet skulle bli sladdet.

– Det handler om blant annet videre karrieremuligheter for de jentene vi utdanner. Det tok litt tid før NRK ble komfortabel med å lage en dokumentar med folk de ikke kunne vise ansiktet på, for det har ikke blitt gjort så ofte. Det er kanskje bedre å følge med på en dokumentar der man faktisk ser ansiktet på de man følger, men jeg synes det fungerer overraskende godt, sier Tandberg.

Forsvaret sier at de har et større behov nå enn tidligere med å vise en åpenhetslinje, blant annet fordi de vil vise fram hva de er stolte over, men også fordi færre nordmenn har et forhold til Forsvaret nå enn før på grunn av færre vernepliktige.

Jentene i Jegertroppen trener for å bli elitesoldater - men noen ganger går det rett og slett galt. Her kan du lese mer om jentene: https://www.nrk.no/1.13134182

Posted by NRK Hedmark og Oppland on 11. oktober 2016

Opplevde NRK som ekstremt profesjonelle

Tandberg har vært prosjektleder fra Forsvaret sin side på flere TV-produksjoner. Han sier de ønsker å være velkomne overfor produksjonsselskaper og TV-kanaler også fremover:

– Når vi gjør slike prosjekter med media og journalister, er det snakk om et gjensidig tillitsforhold. Når vi besluttet å gi NRK tilgang til troppen, fikk de ikke litt tilgang, men full tilgang til miljøet og det som hører med. Vi la kun føringer på det som går på skjerming og slikt, men vi legger oss ikke opp i de journalistiske vurderingene.

– Hvordan tok jentene det å bli filmet så lenge - når de tross alt var i såpass tunge seleksjonsprosesser?

– Målet vårt var at produksjonen kom minst mulig i veien, men det er alltid en større belastning å ha et dokumentarteam der enn å ikke ha det. For eksempel så kan man blir tatt til side for å bli stilt spørsmål av journalisten. Tilbakemeldingen fra jentene var at det selvfølgelig var en ekstra belastning, men at de, etter å ha sett resultatet, er glade for å ha vært med på det.

– Hvordan har dere opplevd NRK under denne prosessen?

– Vi opplevde teamet fra NRK Hedmark og Oppland som ekstremt profesjonelle. Også har vi brukt en del tid på å avklare hvilke ting vi kan eksponere og ikke. Det er enkelte taktikker og teknikker som ville vært god TV, men som vi ikke kan vise av militærfaglige årsaker. Der har det i hele prosessen vært en dialog mellom oss og NRK der journalistene har pushet grensene for hva de ville ha med og der vi har kommet til enigheter. Jeg har stor respekt og forståelse for at de jobber på den måten.

– Hva tjener Forsvaret på å vise en slik åpenhet?

– Vi er stolte av det vi driver med og ønsker å være åpne om det i så stor grad som mulig. Vi må fortelle befolkningen hva som skjer i Forsvaret og hvem som jobber her. Samtidig er vi en organisasjon som har behov for høy rekruttering av kompetente folk, så det er også en viktig motivasjonsfaktor for oss til å bli med på slike prosjekter, avslutter Tandberg.