I et intervju med Medier24 kommer Kjetil Stormark, redaktør i Aldrimer.no, med et knallhardt oppgjør med Forsvaret og Forsvarsdepartementets pressehåndtering.
Han beskylder dem for å drive med kildejakt, og for å straffe dem som uttaler seg til mediene.
Aldrimer opplever at enkelte talspersoner i Forsvaret og Forsvarsdepartementet har begynt å bruke begreper som synes å være inspirert av Trumps uttrykk og metoder, forteller Stormark til Medier24.
Det kjenner ikke Simen Tallaksen, nyhetssjef i Klassekampen, seg igjen i. Han har dekket forsvarsfeltet for Klassekampen de siste årene.
– Opplever proffe folk
– Vi deler ikke Stormarks inntrykk av at departementet har hentet uttrykk fra Trump. Vi opplever at både departementet og forsvarsstaben er proffe og ryddige. Vi får stort sett intervjuer når vi ber om det, og får stort sett bakgrunn når vi ber om det, sier Tallaksen.
Han forteller at de ikke alltid er fornøyde med svarene de får, men at det ikke er unikt for Forsvarsdepartementet.
– For meg er det viktig å få fram at vi ikke deler Stormarks beskrivelse av den etaten. Vi opplever at det er proffe folk, og selv om vi som med all kritisk journalistikk har våre runder med uenigheter, gjøres det på en ryddig måte.
Det Klassekampen derimot opplever som et problem i, i likhet med Stormark og Aldrimer, er misbruk av sikkerhetsloven.
– Det har vi tatt opp med departementet ved flere anledninger. Vi mener det er for lett at de tyr til hemmelighold og gradering av opplysninger. Det er vanskelig å ettergå. Konsekvensen er at terskelen for å få ut viktig informasjon er høy.
– For få kontrollmekanismer
Tallaksens favoritteksempel på unødvendig hemmelighold, er en sak han jobbet med om innkjøp av slepetraktorer.
– Jeg ba om alt av dokumenter om anbudsrunden. Men da den første saken kom på trykk, sa det stopp. Et dokument, som jeg til slutt fikk tak i via bakveier, var visst en trussel for rikets sikkerhet om det kom ut. Det var tekniske spesifikasjoner på en sivil traktor. Det er et helt åpenbart eksempel på at Forsvaret lukker en sak når de får kritisk dekning.
– Det er for få kontrollmekanismer som følger med på om de faktisk bruker sikkerhetsloven slik den er ment. Sikkerhetsloven er storslegga. Den bør være reservert til når det virkelig dreier seg om rikets sikkerhet, og ikke en sak som er flau for departementet, sier Tallaksen.
I en e-post til Medier24 skriver forsvarsminister Frank-Bakke Jensen (H):
«For forsvarssektoren, som i større grad enn andre sektorer håndterer informasjon av betydning for rikets sikkerhet, må åpenhet også balanseres mot hensynet til hemmelighold. Sektoren er regulert av sikkerhetslovens bestemmelser.»
Tallaksen på sin side, forteller at han skjønner at det finnes ting Forsvaret ikke kan være åpne med, og at de ikke kan utvise full åpenhet.
– Jeg tror likevel de kan være mer åpne enn i dag, uten at det truer rikets sikkerhet, sier han.
– Har avklart våre forventninger
Selv om Klassekampen altså er kritiske i sin dekning av forsvarsfeltet, opplever ikke Tallaksen at det er noe verre å jobbe opp mot Forsvaret enn andre etater.
– Man blir kjent med folk når man dekker et område over tid. Vi snakker mye med dem. De har en jobb, vi har en jobb, og vi har hatt runder der vi har avklart våre forventninger. Jeg kan si ifra om jeg får en e-post som beskriver et svadasvar. Det er greit å melde fra om.
– Dette bunner ut i åpenhet. En del er veldig glad i e-post og det gjelde ikke bare i Forsvaret. Vi bør verne om intervjuet som arbeidsmetode. Om vi journalister godtar e-postsvar og formuleringer, blir det lett for embetsverket.
– Vi har en kjepphest om at hvis det er skriftlige svar, skal det framkomme at det er et skriftlig svar. Da bruker vi anførselstegn og siterer ordrett. Vi skriver også at de ikke stiller opp til intervju, men sender skriftlig svar. Dette er ikke spesifikt for forsvaret, men samtlige departementer.
– Intervjuet er det viktigste vi gjør, og da skal vi ikke la oss avspise med skriftlige svar.
– Hvorfor er det viktig med muntlige intervjuer?
– Oppfølgingsspørsmålet er det viktigste vi gjør.
Til dette svarer Bakke-Jensen:
«Jeg forsøker å være tilgjengelig, men det er ikke alltid like lett i en travel hverdag. Da hender det at en e-post eller SMS er det jeg får til. Gjelder det en kjapp kommentar eller et enkelt faktaspørsmål synes jeg, og departementet, at det er greit å sende et skriftlig svar.
Gjelder det en større sak, er jeg enig med Tallaksen at et intervju er å foretrekke. Oppfølgingsspørsmål er også en anledning for meg til å utdype.»
