– Journalister skal spørre og grave. Men man må ha forståelse for at vi har forskjellige roller.
Det sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Medier24 snakker med ham mens han er på vei til Bærøya veteransenter, sør for Kongsvinger.
– Kommer det presse?
– Det vet jeg ikke, men de vil være hjertelig velkommen.
I forrige uke sendte NRK Debatten et opptak av en samtale mellom ham og en NRK-journalist. Der argumenterte han for at pressen skal slutte å kreve svar fra Forsvaret i Helge Ingstad-saken, men heller vente til havarikommisjonens granskning av ulykken er klar.
– Tydelig rolle
– Mitt poeng er ikke at journalistene ikke skal grave, men at de må respektere at jeg ikke kan spekulere i noe når jeg ikke har fakta om. Jeg forsøkte ikke å begrense pressens frihet, men det er et viktig poeng at man må ha respekt for forskjellige roller, sier han.
– Men det hørtes jo ut som du ba journalistene vente til etter havarikommisjonens rapport forelå?
Skjermdump fra NRKs intervju med Frank Bakke JensenNRK Sápmi
– Jeg mener at det er viktig poeng at også journalistene respekterer at havarikommisjonen har fått overlevert all informasjon. Det er et viktig poeng.
– Har du gjort deg noen refleksjoner etter NRK-seansen?
– Nei. Jeg har ingen planer om å slutte å ha kontakt med norsk presse, eller være mindre tilgjengelig. Det er fortsatt viktig å være tydelig på hva slags rolle jeg har som statsråd, og hvilke rammer jeg har.
I etterkant av NRK-intervjuet var Aldrimer-redaktør Kjetil Stormarks umiddelbare reaksjon på saken var at han ikke var veldig overrasket over forsvarsminister Frank Bakke-Jensens uttalelser til NRK.
– Jeg har hørt denne typen tanker, tankegods og holdninger i flere år. Jeg vet at dette på ledernivå i Forsvarsdepartementet og i Forsvaret dessverre en ganske dominerende holdning når det gjelder vurderinger av mediene, sa Stormark til Medier24.
Aldrimer opplever at enkelte talspersoner i Forsvaret og Forsvarsdepartementet har begynt å bruke begreper som synes å være inspirert av Trumps uttrykk og metoder, forteller han til Medier24.
Det kjenner ikke nyhetssjef Simen Tallaksen i Klassekampen seg igjen i.
– Vi deler ikke Stormarks inntrykk av at departementet har hentet uttrykk fra Trump. Vi opplever at både departementet og forsvarsstaben er proffe og ryddige. Vi får stort sett intervjuer når vi ber om det, og får stort sett bakgrunn når vi ber om det, sa Tallaksen til Medier24.
– Aldri vært større åpenhet
– For forsvarssektoren, som i større grad enn andre sektorer håndterer informasjon av betydning for rikets sikkerhet, må åpenhet også balanseres mot hensynet til hemmelighold. Sektoren er regulert av sikkerhetslovens bestemmelser, sier Bakke-Jensen.
Han mener sektoren har blitt stadig bedre på åpenhet.
– Forsvarssektoren blir ofte kritisert for hemmelighold, men faktum er at åpenheten i sektoren sannsynligvis aldri har vært større.
Han trekker fram langtidsplanen for Forsvaret som et eksempel hvor han mener de var gode på åpenhet.
– I forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret, kommuniserte vi åpent om den faktiske tilstanden i sektoren og bidro til at medias omtale av forsvarssaker økter
Bakke-Jensen poengterer at de gir innsyn i tusenvis av saker hvert eneste år og legger til rette for kontakt med media, publikum og beslutningstakere.
– Så er det ingen tvil om at vi kan gjøre mer for å bidra til at flest mulig har god kunnskap om forsvaret og betydningen en god sikkerhets- og forsvarspolitikk. I dette arbeidet spiller media og journalister en viktig rolle.
Bakke-Jensen forteller at han forsøker å være tilgjengelig for pressen, men at det ikke alltid er like lett i en travel hverdag.
– Da hender det at en e-post eller SMS er det jeg får til. Gjelder det en kjapp kommentar eller et enkelt faktaspørsmål synes jeg, og departementet, at det er greit å sende et skriftlig svar.
Gjelder det en større sak, er imidlertid Bakke-Jensen klar på at et intervju er å foretrekke.
– Oppfølgingsspørsmål er også en anledning for meg til å utdype. Et interessant poeng her er jo at jeg også kan oppleve media som sier at dette har vi ikke tid, plass eller ressurser til å dekke.
Et eksempel på dette, er da den nye e-loven ble satt på høring. Da forsøkte Forsvarsdepartementet å få en kronikk på trykk om den nye loven. Det var ikke enkelt å få til, forteller Bakke-Jensen.
– Ikke før kritikken mot den nye loven kom, fikk vi den på trykk. Nå er den trykt seks-syv ganger, sier han.
– Viktig del av demokratiet
Forsvarsministeren mener han på generell basis har god kontakt med norsk presse.
– Jeg tar meg god tid med norsk presse. Det er en vikig del av demokratiet. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsene av at jeg har et dårlig forhold til pressen.
– Er kritisk journalistikk om forsvarssektoren viktig?
– Selvsagt.
– Hvorfor?
– Vi har et behov for at noen ettergår oss og ser oss i kortene. Jeg er folkevalgt, og selvsagt skal pressen se på hva jeg gjør. Men de må ha respekt for den rollen jeg har som statsråd.
Før Bakke-Jensen ble forsvarsminister var han EU-minister i Utenriksdepartementet. På spørsmål om det var enklere å forholde seg til pressen da, svarer han:
– Det var litt det samme.
– Var det like mye hemmelighold?
– Nei, men som EU-minister er det fortsatt ganske mange saker som må behandles før departementet er klare til å gå ut med saken. Den problematikken er er lik uansett departement.
