Nylig lanserte Reuters Institute sin rapport på hvordan den pågående koronapandemien har påvirket nyhetsmedier verden over - hittil.
Rapporten støtter sterkt opp om noe også mange norske medier forteller om - mediene sliter økonomisk gjennom krisen.
Rapporten baserer seg på svar som 165 medier over hele verden har gitt instituttet i spørreundersøkelser. I tillegg har representanter fra syv nyhetsmedier i såkalte mellominntektsland latt seg intervjue i forbindelse med rapporten.
Den største andelen, nesten fire av ti av deltakerne i arbeidet med rapporten er heldigitale nyhetsmedier. For øvrig består resten av de spurte blant annet av nasjonale og lokale aviser og kringkastere.
Få vinnere - mange tapere
På tross av at Reuters-rapporten lar seg oppmuntre av at en minoritet blant de spurte som har stabile eller økende inntekter i 2020, er de samtidig dystre i synet på fremtiden for mange av de andre mediene.
«Svarene fra spørreundersøkelsene og intervjuene våre antyder at Covid-19-pandemien vil få en dramatisk og ulik påvirkning på de uavhengige nyhetsmediene, med få vinnere og mange tapere.»
«Taperne vil omfatte mennesker verden over, spesielt i fattige land på lokalt nivå, og mindre priviligerte samfunn, som risikerer å miste de uavhengige mediene som tjener dem», skriver de blant annet.
Økonomien i mange mediebedrifter verden over har fått seg en solid smell under koronakrisen, viser en ny rapport fra Reuters.Markus Winkler / Unsplash
«Taperne vil også være noen av de uavhengige mediene, som strever med å håndtere pandemiens følger, på toppen av et allerede betydelig press, skapt av et hurtig skifte til en mer digital, mobil og plattform-dominert mediemiljø», skriver de og minner om at konkurransen i bransjen er knalltøff.
De fleste når flere - inntektene stuper
Reuters-rapporten viser blant annet til at så mange som 64 prosent av de spurte i undersøkelsen, sier at de har nådd ut til mer enn ti prosent flere brukere med innholdet sitt gjennom pandemien.
Av disse mener i underkant av to tredjedeler at innholdet nå når ut til minst 30 prosent flere enn de gjorde før pandemien.
Samtidig er det verdt å merke seg at nærmere en femtedel ser en nedgang i hvor mange brukere de når ut til. Disse mediene er primært trykte medier, ifølge rapporten.
Selv om mediene når ut til flere under koronapandemien, er den økonomiske situasjonen for mange av dem svært alvorlig.
Over en tredjedel av de spurte i undersøkelsen, venter et inntektsfall på minst 30 prosent som følge av krisen. Samtidig tror hele 42 prosent av de spurte at de kommer til å miste mellom 1 og 29 prosent av inntektene sine.
Kun 14 prosent av de spurte, eller 23 nyhetsmedier forventer stabile eller voksende inntekter i 2020.
Blant mediene som holder seg stabile eller tror på vekst, er de fleste av disse små, nye digitale nyhetsmedier. Noen av dem er sågar såkalte «non-profits». Blant annet blir det trukket frem at disse bruker langt større andeler av sine driftskostnader i redaksjonene enn sine større konkurrenter.
Disse pengene betyr mest
Den skjøre økonomiske situasjonen i nyhetsmediene understrekes også ved at mer enn åtte av ti av de spurte svarer at økonomisk støtte ville hjulpet dem i krisen.
Samtidig mener over seks av ti at dette ville være den viktigste hjelpen de kunne fått under pandemien.
Nesten prosent sier samtidig at annonseinntekter er deres viktigste inntektskilde, mens like over tretti prosent peker på såkalt «grant funding» som deres viktigste inntektskilde.
Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, helse- og omsorgsminister Bent Høie, statsminister Erna Solberg og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg under en pressekonferanse om koronasituasjonen.Ørn E. Borgen / NTB
Den tredje største inntektskilden i denne kategorien er abonnentene, som er viktigst for 14 prosent av de spurte.
