Vil forske på om Helge Lurås er journalist

Er det Resett og redaktør Helge Lurås driver med journalistikk? 

Det ønsker Birgitte Kjos Fonn, førsteamanuensis i journalistikk ved OsloMet å finne ut av. Sammen med Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda ønsker hun å se på hvordan Resett og lignende prosjekter egentlig plasserer seg i det moderne medielandskapet, og hvorvidt det Resett og redaktør Helge Lurås driver med er journalistikk eller ikke. 

– Vi har søkt om midler til dette som en del av et større prosjekt, hvor hensikten er å se på hvor grensene for dagens journalistikk går, sier Kjos Fonn til Medier24. 

– I en situasjon hvor mediene er rammet av inntektssvikt og det samtidig er stor konkurranse om oppmerksomheten fra ulike typer innholdsleverandører, alt fra helkommersielle aktører til de aktørene som ligger i randsonen for hva som er journalistikk og ikke, mener vi dette er interessante spørsmål å se på, sier hun videre. 

De har søkt om 200.000 kroner fra Medietilsynet, og håper på svar på søknaden i løpet av kort tid. 

Hva slags kilde er egentlig Resett?

Kjos Fonn forteller at det nettopp er framveksten av nye, alternative medier, som er bakgrunnen for at de ønsker å gjennomføre studien. 

– Journalist er ingen beskyttet tittel, og alle kan bruke journalistiske virkemidler, noe vi allerede har sett fra kommunikasjonsbransjen i lang tid. Det nye er at det dukker opp nettsteder som sier de følger Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, men som vi ikke vet om gjør det i praksis, sier hun. 

Hun mener det er med på å skape et mer uoversiktlig medielandskap, særlig for leserne. Hun mener også det kan gjøre det med uoversiktlig for kildene, og viser blant annet til Eikrem-saken på NTNU, hvor førsteamanuensis Øyvind Eikrem havnet i hardt vær, etter å ha uttalt seg til Resett i forbindelse med en sak. 

Hun håper forskningen kan være med på å bidra til å klargjøre både for kilder og andre medier, hvordan man kan forholde seg til stoff som kommer fra den typen nyhetskilder.

– Det vi finner ut av kan for eksempel ha betydning for hvordan andre medier velger å behandle stoffet som kommer fra den typen nettsteder som Resett. Om for eksempel Resett skulle komme med en stor avsløringssak, som andre medier ikke kjente til fra før, så er det relevant å se på hvordan andre medier kan og bør forholde seg til den informasjonen, sier hun. 

Sterkt signal

Høsten 2018 søkte Resett-redaktør Helge Lurås om opptak som medlem i Norsk Redaktørforening, og fikk avslag. Det ble oppgitt flere grunner for avslaget, blant annet gjentatte brudd på Vær varsom-plakaten.

Etter avslaget gikk OsloMet-professor Steen Steensen ut og sa han mener å gi Lurås innpass i redaktørforeningen hadde vært det beste.

– Det er et sterkt signal fra redaktørforeningen? 

– Ja, det er det, svarer Kjos Fonn. 

Utover det mener hun det er for tidlig å si noe om hvordan konklusjonen til slutt eventuelt vil bli, eller hva som er hypotesen før de setter i gang med arbeidet. 

Målet er at forskningen skal bli en del av en bok, hvor de ser på ulike kontroversielle og mindre kontroversielle medier, som ikke er tradisjonelle nyhetsmedier, men som ligger i randsonen rundt de tradisjonelle mediene. 

– Tullete

Resett-redaktør Helge Lurås understreker overfor Medier24 at han ser på det de driver med som journalistikk.

– Vi ser på det vi gjør som journalistikk, skriver Lurås i en sms til Medier24. 

Videre skriver han at han ikke synes dette høres ut som spesielt fornuftig bruk av offentlige midler.

– Det offentlige bør prioritere penger til nyttig forskning. Dette høres ut som et tullete forskningsprosjekt. Vedkommende burde lese Resett på fritiden sin som alle andre og ikke kreve at skattebetalerne skal ta regningen, skriver han.