- Mediene bruker forskere som eksperter, men skriver ikke om det de faktisk forsker på. Og det er mye oppblåste pressemeldinger. Du skulle tro at det lille rotteforsøket fra University of Georgia er det viktigste i verden. Men det er jo bare et lite tulleforsøk...
Slik snakker Nina Kristiansen når Medier24 er på besøk hos nettavisen Forskning.no.
Vi skal ikke bare snakke om hvor tabloid mediene er.
Eller hvor enkel forskning noen ganger tas på i norske aviser.
Men litt må det bli, for å forstå hva dette dreier seg om:
- Altså, det som har hemmet forskningsjournalistikken er at det sitter et svært apparat i USA og spyr ut pressemeldinger, forskningsresultater og bilder. Og så er det fort gjort å lage en sak på det her hjemme, sier Kristiansen.
Kanskje ringer man en «ekspert». Og kanskje man til og med skriver om en norsk studie og snakker med en forsker her hjemme.
Men det betyr ikke at det er «sannheten»:
- Du kan ikke forstå forskning av å lese en pressemelding om ett lite studie, intervjue én ekspert og så skrive at kreftgåta er løst!
84 eiere ga fundament
Det handler om å sette studien inn i en sammenheng. Ikke presentere en liten studie som den endelige sannhet. Og ikke behandle forskere som guder.
Den metodikken har gitt resultater for Forskning.no, som siden 2002 har levert seriøs journalistikk og seriøse saker.
Men bak suksessen ligger også en lang reise de siste ti årene:
I 2006 hadde Forskning.no fem millioner i inntekter. I 2016 er budsjettet på 17 millioner kroner.
For ti år siden var det 6,5 årsverk. I 2016 er det budsjettert 15,5 årsverk.
Annonseinntektene er på et par-tre millioner i året. Kurs, prosjekter og annet gir også noen inntekter. Men godt over halvparten kommer fra de som gjør Forskning.no mulig: Eierne.
- I 2006 hadde vi 27 forskningsinstitusjoner som eiere. Da jeg kom inn, var det nødvendig å få flere med for at dette skulle gå rundt. Nå har vi 84 eiere, og de betaler fra 40.000 til 400.000 året for å være «med», sier Kristiansen.
Tar seg litt mer tid til sakene
Og disse eierne skal ikke tjene penger; Forskning.no drives av en non-profit organisajon Foreningen for drift av Forskning.no. Når inntektene heller ikke er avhengig av klikkjakt, betyr det at avisa kan leve opp til navnet sitt.
Ja, journalistene får faktisk tid til å jobbe med sakene. De går i en turnus der de enten jobber «litt grundig» eller «veldig grundig».
- Vi prøver å veksle litt mellom det korte og det lange. Derfor har vi en nyhetsdesk der to journalister skal produsere åtte saker hver i uka. Og så går de to uker i turnus der hver skal lage to saker i uka, sier Nina Kristiansen.
- Men det er fortsatt «raskt», i forskningssammenheng, legger hun til.
Alle slags lesere
Det gir trafikk. I 2011 hadde avisa 450.000 besøk i måneden, nå er det over 1 million.
- Den gang hadde vi 1 million sidevisninger per måned. Nå er det godt over 2 millioner, forteller Nina Kristiansen.
Hvem er disse? Alle slags lesere. Ungdomsskoleelever. Forskere. Lærere. Studenter. Folk flest.
- Jeg pleier å si: Vi har Aftenposten-leserne. Bare at de er mye yngre. 25 prosent av leserne våre er under 29 år, sier Kristiansen.
Spennet i lesere gjør at «alle» må kunne forstå den samme saken. Dermed må den være saklig og forklarende, uten å bli for enkel.
Forskning.no skal heller ikke trekke ting lengre enn det er dekning for. Men uten at det blir for tørt.
- Vi går sjelden for langt, ofte kunne vi gått lenger. Det viser leserundersøkelsene; leserne synes vi er pålitelige og forståelige. Vi skal konkurrere på at det er seriøst og kunnskapsbasert. Men vi må passe oss for at det ikke går over i å bli traust, understreker hun.
Derfor finner du også litt «underholdning» på Forskning.no, eller rettere sagt «lettere» stoff. Som denne saken om 10 ting du ikke visste om katten.
Bare at det skal være litt mer faglig foranket enn mye av det du ellers finner på nett.
Og sistnevnte link er også eksempel på at Forskning.no ikke bare byr på uavhengig journalistikk:
- Eierne, medlemmene av foreningen, kan også publisere eget stoff på nettsiden. Sånn har vi hatt det i mange år. Det er gjerne godt innhold, men ikke skrevet av uavhengige journalister. Derfor er det også merket, sier Kristiansen.
Vil vokse videre
Ja, hvordan er det å være eid av de man skriver mye om? Egentlig ganske lett, fordi det er så mange eiere.
- Når vi har over 80 eiere, er det ingen som føler at de kan bestemme. Og det er ingen som prøver å øve innflytelse over redaksjonen.
- Ikke forskerne heller? De mener vel noe om vinklinger?
- Jaja, det kan hende. Det er noe annet, og da må vi svare at vi holder på med journalistikk. En gang ringte en for å påpeke at det stod 33,4 kilometer i en rapport, mens vi skrev 33 kilometer, svarer Nina Kristiansen.
Hvor går veien videre? Planen er å fortsette å vokse.
- Vi må vel bli like store som VG!, svarer redaktøren muntert.
- Veien videre er å utvikle journalistikken. Det er der vi bruker alle pengene vi får. Og vi har kommet langt i å få et kritisk blikk på forskningen. Så mange viktige beslutninger fattes på grunnlag av forskningsrapporter, og da er det viktig å være et kritisk blikk.
- Jeg husker for eksempel en veidebatt der begge parter tok forskningen til fordel for sin sak. Da kan vi gå inn og se på hva som faktisk er resultatene, sier Nina Kristiansen.
Bak trafikkveksten ligger både organisk trafikk, nyhetsbrev og sosiale medier.
Og ikke minst søk og trafikk fra arkivet.
- 20 prosent av trafikken kommer til arkivet, «fra Google».
- Så dere er gode på SEO?
- Nei, det tror jeg aldri vi har jobbet med! Folk spør meg hvordan vi driver søkemotoroptimalisering. Det handler egentlig bare om godt stoff, som ligger der. Og blir lenket til av mange, mener Nina Kristiansen.
Foruten et kritisk blikk på forskning og å presentere ny vitenskap, skal det også bli litt mer «underholdning», litt mer reportasjepreget stoff.
- Det er masse gode historier fra forskningsmiljøene. Og sånt engasjerer!
Skal selge stoff via NTB
Forskning.no sitt materiale dukker i dag opp i flere medier; nettavisa har samarbeid med flere aviser og magasiner.
Slike samarbeid kan det bli også i framtida, men nå mener Nina det er tid for å få mer igjen enn bare trafikk og lenker når andre bruker stoffet deres: Snart vil nemlig noe av stoffet fra Forskning.no bli tilgjengelig for kjøp gjennom NTB. Slik at du som avis eller magasin kan kjøpe journalistikken til bruk i egen publikasjon.
- NTB opplever at det er interesse for forskningsstoff. Alle journalister bør prøve det litt, men det er nok mange som kvier seg litt, fordi det oppleves som vanskelig. Nå kan mediene få tilgang til mer forskningsbasert stoff, og vi er spent å se hvordan etterspørselen blir, sier Kristiansen.
Modellen er ikke hundre prosent klar, men stoffet skal bli et tilbud som NTBs kunder kan kjøpe i tillegg til eksisterende abonnement. Forskning.no tjener ingen fast sum, men avhengig av hvor mange som kjøper.
- Vi har masse interessant stoff, og skriver jo om nesten alt. Så dette blir spennende, konstaterer redaktør Nina Kristiansen.
