- CLAES W. HALVORSEN, rådgiver i Native Media.
Jeg har i dag en rekke digitale abonnement som Spotify, Netflix, HBO, Viaplay m.m. Og selv om jobben vil dekke det, abonnerer jeg ikke på et eneste norsk medie. For mitt behov er større enn noen alene kan tilby og jeg klarer ikke velge.
Mediebransjen har vært i en forrykende utvikling siden jeg begynte her i 2003. Det har strengt tatt ikke vært nødvendig å bytte jobb fordi oppkjøp, fusjoner og emisjoner har ført til stadige omveltninger i arbeidsdagen.
Jeg jobbet med teknologi- og ungdomsmedier som Hardware.no, Gamer.no, & Tek.no når varelageret for annonser plutselig stupte høsten 2013. Vi merket at vi fikk leveringsproblemer på annonsekampanjer som skulle være godt innenfor hva vi kunne levere. Derfor var vi blant pionerene i anti-Adblock bekjempelse når vi lanserte betalingsmur sommeren 2014. Vi måtte gi leserne valget mellom å betale ved å se annonser eller abonnere.
Det er fremdeles i dag en stor del brukere der ute som ikke blokkerer annonser, men unge og teknologi-kompetente bruker har som regel en eller annen form for Adblock eller anti-spongrings verktøy.
De store mediehusene gjør det bra nå etter den store papirdøden. Og det er gledelig å se Amedia og Schibsted sette rekord på rekord på digitale abonnenter. Det er ikke bare forbruker stoff der er betalingsvilje for, men ikke minst proff-stoff som finans, mediene og en rekke andre nisjer.
Men vi sitter fremdeles på våre egne små eller store tuer her i Medie-Norge og vi bygger kun for oss selv mens vi skuler mot våre lokale konkurrenter, og ikke minst de store stygge utenlandske konkurrentene. Norske mediehus har sparket hverandre i leggen så lenge jeg har jobbet i bransjen, til fordel for de store internasjonale aktørene.
Norske mediehus går glipp av enorme inntekter med skylapper og leserfiendtlige løsninger. Og hele tiden har Netflix og Spotify vist oss fasiten for kundevennlig distribusjon.
Norske husholdninger er ekstremt villige til å kjøpe digitalt. Det være seg strømme-abonnent, varer (ja til og med biler legger vi i handlekurven nå), Uber, Airbnb og mye, mye mer.
Men så sitter vi her da. På vår egen tue, liten eller stor og klarer ikke gi kundene det de faktisk vil ha. Modellen har vi allerede fra noe så analogt som TV.
Hvorfor klarer ikke norske mediehus noe så enkelt som å snakke sammen? Vi har kun 5 millioner potensielle kunder, og vi lokker og kjemper om disse uten at noen av oss enkelt alene kan gi dem det de vil har.
Leser-reisen er ikke så ulik reiseveien rundt Oslo eller andre store norske byer. Mediehusene setter opp sine egne små bomstasjoner overalt på denne leser-reisen uten i det hele tatt fullt ut kunne tilfredsstille leserens behov gjennom mediedøgnet.
Vi er så besatt av vårt eget brand på bekostning av leserens behov. Og det gjør en stor andel av oss lesere passive, ikke-kjøpende. Og jeg tør påstå at de fleste som har tegnet digitale abonnement er langt ifra tilfredse med det.
For er du interessert i mat, vin og kultur vil du ikke lese om dette kun et sted. Kanskje du ønsker både DN, Aftenposten, Klassekampen sin dekning av dette.
Vi er så heldige at jobben dekker noen abonnement for oss. Men også her møter vi det samme valget. Så da må du velge mellom DN, Hegnar, E24, TU, Digi, Medier24, Kampanje, Shifter, og en rekke andre gode B2B medier.
Kan noen snart vær så snill og ta en telefon til disse TV-folka og høre med dem hvordan de fikk satt sammen programpakkene sine? Jeg ønsker meg Sportspakka, Finanspakka, Kulturpakka helst med noen faste elementer og noen frie tilvalg. Gjerne noen utenlandske tilvalg også.
Like sikkert som at seertallene vil bli lavere på TV er det at det vil konsumeres mer på nett.
Klart det blir krangel!
Klart noen kommer bedre ut enn andre. Men den totale økonomien vil bli langt større, og vi vil få langt flere digitale abonnenter av norske medier.
