Trygve Aas Olsen fyrer i Medier24 av en bredside mot NRKs dekning av formuesskattens konsekvenser for frittstående hoteller.
Vi ønsker alltid en diskusjon om den frie og uavhengige presse velkommen. Det journalistfaglige får NRK svare for selv.
Men hva gjelder Olsens påstander om konsekvenser av formueskatten, er det nødvendig med noen presiseringer.
For Olsen gjør det litt for enkelt for seg når han trekker frem omsetningstall som bevis for at formuesskatten kan betales.
Olsen deler på 100 og sier at «hvis du har en årsinntekt på 570.000 kroner, klarer du da å betale en skatteregning på 4.770, eller vil akkurat den gjøre at du går konk? Selvsagt klarer du det».
Ja, de aller fleste klarer nok det. Men da må man velge bort noe. Kanskje en ferie, noe nytt til barna eller en liten oppussing?
Det samme gjelder et hotell.
En skatteregning på en halv million betyr nemlig en halv million mindre til å investere i bedriften. For eksempel ved å ta inn en ekstra lærling eller deltidsansatt eller å oppgradere hotellet for å gjøre seg mer attraktiv i konkurransen og dermed tiltrekke seg mer gjester.
Olsen mener at det ikke er skatteregningen som gjør det vanskelig å drive, men konkurransen fra kjedene.
Han misser poenget.
Konkurransen er sunn for næringen og forbrukerne, kommer både fra kjeder og frittstående og fra utlandet. Den vil og bør være der uansett.
Poenget er å redusere momenter som gjør det vanskeligere å drive en bransje preget av både sterk nasjonal og internasjonal konkurranse.
Norge er ett av få land som fortsatt har formueskatt, og eneste land der den slår inn på et lavt nivå. Dette gir en konkurranseulempe for norske eiere. Momsen på overnattinger har økt med 50 prosent de siste to årene og svært mange kommuner har eiendomsskatt som rammer store hoteller ekstra hardt.
Og som NRK-saken viste, formueskatten har, stikk i strid med hva man skulle tro når man hører vanlig politisk debatt om regjeringens lettelser i formuesskatten, økt.
Til sammen utgjør dette utgifter som reduserer norsk reiselivsnærings muligheter til ansettelse, innovasjon og konkurranse.
Regjeringen har erkjent at formuesskatten utgjør et problem for næringen og lovet da reiselivsmeldingen kom i fjor å redusere den.
Problemet for næringen har vært at reduksjonen har blitt utsatt. Derfor er det på sin plass å minne regjeringen om dette før neste års budsjett gjøres ferdig nå etter sommeren.
Olsen har fått med seg at hotellet gikk med underskudd, men at det skyldes vedlikeholdsarbeid.
Men ønsker ikke vi i Norge at våre bedrifter skal gå med overskudd?
For at en næring skal vokse, gjøre seg gjeldende og tiltrekke seg investorer, må det være noen penger igjen.
Øvelsen som Olsen gjør, men å angripe hotellets omsetning (som ikke sier noe om utgifter) og hotelleierens vinkjeller, er veldig typisk i norsk sammenheng:
«Du har jo så du klarer deg, og vel så det, hva klager du da på?»
Men faktum er at NHOs medlemsbedrifter forteller at formuesskatten fører til at de ikke har midler til å investere i lønnsomme prosjekter.
Det som betales i formuesskatt er midler som ellers kunne blitt i bedriftene og skapt vekst og sysselsetting.
Fordelingsvirkningen veier ikke opp for det samfunnsøkonomiske tapet som forårsakes av reduserte investeringer og arbeidsplasser.
