SU-leder Andreas Sjalg Unneland, her felt inn over gjengen fra «Folkeopplysnignen», som forklarer bakgrunnen for stuntet på Lillestrøm VGS i Kringkastingsrådet.Eira Lie Jor/Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
Reagerer kraftig etter Folkeopplysningen-premiere: – Helt på trynet at NRK har godtatt dette
Mandag ble den mye omtalte episoden av NRK-serien Folkeopplysningen sendt på NRK. I episoden forsøker teamet bak programmet å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole, noe som har fått flere til å reagere.
– Det er provoserende å se gjennom programmet og vente på at skaperne skal reflektere rundt at de faktisk tar seg til rette i den største demokratidugnaden av og for ungdommer i Norge. Men disse refleksjonene er knapt til stede. Det blir heller aldri tatt opp at mange av disse ungdommene faktisk har stemmerett i lokalvalget, sier Andreas Sjalg Unneland, leder i Sosialistisk ungdom (SU) til Medier24.
I september ble det gjort klart at NRK-programmet Folkeopplysningen over en lengre periode hadde forsøkt å manipulere elevene ved Lillestrøm videregående skole, for å få dem til å stemme Senterpartiet ved skolevalget.
Allerede da satt det sinnene i kok hos flere, som mener det var uhørt av NRK, og at det skader tilliten unge folk har til demokratiet. Blant de som kritiserte NRK var Medier24s redaktør Erik Waatland, som mente at NRK hadde gått altfor langt.
Prosjektredaktør i eksternredaksjonen til NRK, Jan Egil Ådland, sier det ikke er uventet at det kommer både positive og negative reaksjoner på episoden om skolevalget. Han mener imidlertid at episoden er et tilskudd til «demokratidugnaden» som er skolevalg.
– Målet er jo at både ungdommer og folk flest skal få et mer bevisst forhold informasjonen som ligger til grunn for valgene i den digitaliserte hverdagen vi lever i, og det håper vi at vi oppnår.
– Det er helt på trynet at NRK har godtatt dette prosjektet. Det finnes hundre ulike måter å lære ungdom om påvirkning og fake news, sier han.
Unneland sier han tviler på at NRK ville funnet på det samme om det ikke var snakk om et skolevalg, og at man ikke ville gjort det samme om det for eksempel var snakk om å fore propaganda til et selskap før valget.
– Jeg tviler ikke på at Folkeopplysningen har hatt gode intensjoner når de retter fokus på fake news, men det som overrasker meg er at de ikke på noe tidspunkt i programmet problematiserer at skolevalget er viktig for demokratiopplæringen og at en tredjedel av dem de sprer fake news til faktisk har stemmerett i lokalvalget.
Ådland fra NRK mener imidlertid at det allerede har blitt problematisert at flere av Lillestrøm-elevene hadde reell stemmerett.
– Selv om prosjektet ble avslørt i god tid før selve valgdagen, og selv om mindretallet av de stemmeberettigede elevene som benytter stemmeretten faktisk forhåndsstemmer, kan vi ikke utelukke at en elev har avgitt forhåndsstemme etter at hen hadde mottatt informasjon plantet av Folkeopplysningen. Fra det å motta informasjon til det å faktisk bli påvirket er imidlertid en kompleks prosess, og våre virkemidler var bare en liten del av den totale mengden inntrykk som kommer fram til velgere, sier han.
– Bommet grovt
En annen som reagerte da nyheten sprakk i september var leder for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Rode Margrete Hegstad. Hun skriver på Facebook at hun fikk beskjed om å vente til hun hadde sett programmet, for å forstå samfunnsverdien av NRKs stunt. Nå har hun sett episoden, og står ved kritikken.
– Programmet var ikke særlig opplysende om farene ved valgmanipulasjon, og fremstod som et rent underholdningsprogram hvor man blant annet velger å slippe til Steve Bannon som en troverdig kilde. Jeg kan heller ikke forstå hvordan det er NRK sitt samfunnsoppdrag å spre falske nyheter og manipulere et valg.
Denne beskrivelsen kjenner ikke Ådland seg igjen i.
– At programmet ikke er særlig opplysende om farene ved valgmanipulasjon er jeg helt uenig i.