Epidemiolog Preben Aavitsland og ansvarlig Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum.Medier24 / Kjartan Bjelland
Epidemiolog kaller Nettavisen-artikkel for «søppeljournalistikk»: – Er det ingen våkne redaktører der?
Preben Aavitsland er sterkt kritisk til en sak Nettavisen skrev om FHI-direktør Line Vold . – Forstår ikke hva Preben Aavitsland blåser seg opp over, svarer Stavrum.
Nettavisen-saken som irriterer epidemiolog Aavitsland har tittelen «FHI-toppen er god for 70 mill.: Slik ble hun rik».
Artikkelen handler blant annet om at FHI-direktør Vold har en aksjeformue verdt 70 millioner kroner. Aksjene er i et eiendomsselskap eid av hennes far.
På Twitter kaller Aavitsland Nettavisens sak for «søppeljournalistikk».
Epidemiologen har ikke anledning til å utdype kritikken overfor Medier24 på telefon, men svarer heller skriftlig i en e-post.
– Det er vektleggingen av privatøkonomi i saken, særlig i overskrift og ingress, som jeg mener er søplete, skriver Aavitsland i e-posten.
Han mener det er kritikkverdig av Nettavisen å blande inn Volds privatøkonomi i saken, all den tid den ikke er relevant eller knyttet opp til arbeidet hennes i Folkehelseinstituttet.
– Så lenge hennes privatøkonomi ikke har noen sammenheng med jobben slik at det kunne stilles spørsmål om habilitet, så har ikke dette noe i et portrettintervju å gjøre, skriver Aavitsland og legger til:
– Se over de siste portrettintervjuene med offentlig ansatte i ulike dagsaviser – hvor ofte er privatøkonomi tema? Det står i saken at hun ikke ønsker oppmerksomhet om dette. Da bør Stavrum respektere det framfor ønsket om flere klikk, synes jeg.
Medier24 har vært i kontakt med Line Vold. Hun ønsker ikke å kommentere denne saken.
– Misogynistisk så det holder
I artikkelen står det også at Line Vold er «kjent for å stikke nesen fram i håndteringen av koronaviruset.»
Aavitsland er også misfornøyd med denne formuleringen.
– Det er misogynistisk så det holder, mener jeg. Line Vold leder ei gruppe på over hundre medarbeidere som jobber med FHIs respons på pandemien og er vår hovedtalsperson, skriver han.
Han understreker samtidig:
– Hun er en av landets fremste epidemieksperter. Det er jobbe hennes å snakke med pressen. Finnes det ingen våkne redaktører i Nettavisen?
NB: I etterkant av publisering har Nettavisen endret formuleringen i saken sin.
Stavrum mener Aavitsland bommer
Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum er ikke enig i Aavitslands kritikk. Også Stavrum ønsker å svare skriftlig.
– Jeg mener at Preben Aavitsland bommer. I et portrettintervju så er det jo gjerne privatpersonen bak den offentlige personen som står i fokus, i motsetning til et saksintervju, skriver han i en e-post til Medier24.
Han legger også til:
– At FHI-toppen også er svært formuende er da verken kritisk eller negativt, men det er en opplysning som er minst like relevant som andre opplysninger innen sjangeren, som familiebilder, andre interesser og lignende.
Formuleringen som Aavitsland mener er mysogynistisk, ble senere fjernet av Nettavisen, uten at det ble opplyst om det. På spørsmål om det, svarer Stavrum:
– De to innvendingene har lite med hverandre å gjøre. Når vi får påpekt at en formulering er uheldig, og vi er enig, så endrer vi. Så enkelt. I dette tilfellet har ikke endringen noen faktuell betydning for leseren. Hadde den hatt det, ville vi opplyst om endringen, skriver han.
– Forstår ikke hva han blåser seg opp over
Nettavisen-redaktøren synes heller ikke at det var galt av dem å vinkle saken deres på Volds formue.
– At privatøkonomi ikke er vinkelen i alle portrettintervjuer, er naturlig. De færreste offentlig ansatte er så formuende, og journalistikk handler jo ofte om å dra fram det spesielle, skriver han og legger til:
– Hvis det fikk flere til å lese saken, så antar jeg at Folkehelseinstituttet ser seg tjent med det. Avslutningsvis skriver Stavrum også at han mener Nettavisen har bidratt til folkeopplysning gjennom journalistikken sin. – Jeg forstår rett og slett ikke hva Preben Aavitsland blåser seg opp over. Dette var et sympatisk miniportrett av en person mange i offentligheten er nysgjerrig på, og det tjente til folkeopplysning ved at det både fortalte litt mer om personen, men med et solid feste i pandemien.