Sindre Camilo Lode, Synne Grimen Hammervoll, Pernille Fjørtoft Grøsvik og Marte Husabø.
Bent Are Iversen
Synne, Pernille, Sindre og Marte er vårens nynorskpraktikanter
Til sommeren er til sammen 50 praktikanter ferdig med opplæringen ved Nynorsk avissenter. Siste opptelling viste at over halvparten av de uteksaminerte hadde jobb i bransjen.
Nynorsk avissenter utdanner en rekke nynorskpraktikanter hvert år, og til sommeren er det 12. kullet ferdig.
I sin statusrapport fra februar, oppsummerer senteret at over halvparten av de uteksaminerte praktikantene (56 prosent) har en eller annen form for tilsettingsform innenfor mediebransjen.
– Pedagogikken bygger på prinsippet om å «lere ved å gjere» og en femtedel er forelesninger og teoretisk påfyll, mens resten er å jobbe i en redaksjon under veiledning, sier Kjell Ove Nordeide i Nynorsk avissenter til Medier24.
– Intenst
– Når vi plukker kandidater, er det folk vi tror har noe i bransjen å gjøre. Det er nok noe av faktoren som gjør at de fleste av dem er klare for den intensive perioden de takker ja til, sier Nordeide.
Praktikantene som utgjør kull 12 er Synne Grimen Hammervold (f. 1992) fra Kaupanger i Sogn, Pernille Fjørtoft Grøsvik (f. 1994) fra Osterøy utenfor Bergen, Sindre Camilo Lode (f. 1988) fra Ålgård i Rogaland og Marte Husabø (f. 1991) fra Leikanger i Sogn.
Nordeide forteller at de nå skal gjennom fire måneder i praksis i Firda og så to måneder i praksis i en annen redaksjon.
– Det er ganske intenst, sier han.
– Behov
Nordeide er klar på at han mener det fortsatt er behov for et Nynorsk avissenter, som blant annet bidrar i opplæringen av nye nynorskskrivende journalister.
– Målet vårt er er todelt: Vi vil slå et slag for nynorsken, og vi ser det at det er behov for nynorskskrivende journalister ute i markedet. Selv om det er flere som driver med utdanning og opplæring av journalister, blir jeg stadig kontaktet av redaktører som trenger folk som skriver nynorsk og det er behov for nynorskskrivende i en del mindre redaksjoner, sier han.
Han mener også det er svært viktig, både for nynorsken og bokmålet, at det utdannes flere journalister som skriver nynorsk.
– Overordnet er det viktig for nynorsken at den blir brukt på store flater, for skal nynorsken klare seg som et minoritetsspråk, så er det viktig å vise fram nynorsken som et hendelsesspråk, sier han.
