Og det var altså på vei til det som «føltes som møte nummer 1 million», at Jo Christian Oterhals skjønte at nok var nok.
- Jeg spurte jeg meg selv om hvordan dette møtet ville være annerledes enn de 999.999 andre jeg hadde vært på. Svaret ble at det sannsynligvis ikke ville være noen forskjell, forteller Jo Christian Oterhals. Det forteller den erfarne VG-direktøren og utvikleren om tida da han bestemte seg for at nok fikk være nok. Da bestemte «Oter», som han kalles i VG-huset, seg for å gjøre noe annet, hoppe av og starte for seg selv.
- Er det 40-årskrisa som gjorde utslag?
- Om det er en krise, anbefaler jeg alle å få en. Jeg tenkte at det var sunt å gjøre noe annet etter 17 år. Ledelse er vel også noe som burde være på åremål, har jeg etterhvert tenkt. Det hjelper å lufte seg litt i blant.
Bygde VG Nett slik vi kjenner det
Oterhals er romsdaling, gikk medielinja i Volda og kom raskt til Oslo og Akersgata. I 1998 begynte han i VG som utvikler, og har siden da vært med på å bygge ut det VG Nett som i dag er landet største avis. Det sies om «Oter» at han er en av dem som har bygd VGs digitale flater slik vi kjenner dem i dag.
I 2000 kom han inn i ledergruppa i daværende VG Multimedia, og han har bekledd en rekke roller siden da: Utviklingssjef, direktør for VG Multimedia, teknologidirektør i VG, konserndirektør for levende bilder i Schibsted Norge og direktør og redaktør for VGTV.
Etter det han beskriver som en helt vanlig oppsigelse og gode relasjoner til tidligere arbeidsgiver, har han nå fått seg kontorplass noen steinkast fra Akersgata, og etablert selskapet Treo AS.
- Noe må jo selskapet hete. Så dette passet på to måter. For det første er det bare byttet om på bokstavene i «Oter», som var navnet mitt i VG. Og så handler det om at det er tre ting jeg mener å kunne: Jeg har alltid vært i krysspunktet mellom teknologi, forretning og innhold, forteller Oterhals.
- VG var hjemmet mitt
Da Oterhals for noen dager siden publiserte at han ga seg, la han ut et bilde på sosiale medier om «første dag på frifot». Og fikk spørsmål om VG hadde vært et fengsel.
Nei, på ingen måte - slår han fast:
- VG har vært familien, hobbyen og hjemmet mitt. Så jeg ser mer på dette som en 17-åring som flytter på hybel for første gang. Da er det greit å løsrive seg litt, sier han.
- Noe av det siste du jobbet med var VGTV. Som nå «stanger litt i taket» med inntekter på nett, og har lave seertall på lineær distribusjon. Handlet det for deg om at du også stanget litt i taket med hva du kunne gjøre i VG?
- Nei, det vil jeg ikke si. VGTV ble mitt siste stoppested i VG, men har ikke nådd taket på det jeg kunne gjøre. Jeg syns det er vanskelig å være pessimist, men at vi fikk noen andre utfordringer enn vi hadde tenkt, er det ingen tvil om, sier Oterhals.
Samtidig er han glad for at han vært med på mye som ikke har gått bra. Det forklarer han slik:
- Det er ingen som får til noe uten å prøve. Jeg er blant dem i VG som har vært så heldig å få være med å mislykkes med flest ting. Jeg var med da vi startet grensehandelsguiden, mobiltelefonsalg, CD-rom, vi lagde CD-plater, og mye annet. Alt feilet, men alt lærte vi av, og læringen tok med oss til kjerneproduktet.
- Bransjen er litt for redd
- Men du må feile med mye, for å lykkes med noe, sier Jo Christian Oterhals.
Nettopp det mener han mediebransjen er litt for redd for å gjøre. Prøve nye ting som kan gå galt.
- Ja, det synes jeg. I stedet har man hengt seg opp i noen ting som en forklaring. At det ikke har vært momsfritak har vært en sovepute for å ikke drive på med innovasjon. Bransjen har ment at det går ikke på grunn av momsen, for eksempel. Det mener jeg er feil, mener Oterhals.
- Så nå skal du bli konsulent og hjelpe bransjen med å bli flinkere til å mislykkes?
- Ja, eller: Jeg skal i hvert fall prøve å hjelpe andre med å tørre å prøve nok, slik at noe blir en suksess, sier han.
De siste ukene har han etablert seg med flere kunder, konsulentoppdrag og mediebedrifter som trenger gode råd i disse digitale tider. Det er den ene delen av Oterhals sin nye plan.
Den andre handler om å prøve ut noen ideer som han har grublet på en stund:
- Det handler om noen ting som ikke helt passet inn der jeg har vært tidligere. Hva det er? Vel, jeg kan si: Det handler om to områder av den uviktige journalistikken, som jeg håper å kunne gjøre til verktøy. Jeg hadde håpet at jeg skulle ha én av dem ute før jul. Så får vi se. Det blir spennende!
Vil ikke hoppe på første tog
- Nå som du er på frifot fra VG og ledig på markedet, havner man gjerne på lista til alle dem som prøver å rekruttere til lederjobber i mediebransjen. Hva gjør du hvis en hodejeger ringer med et kjempetilbud?
- Vel, nå skal jeg prøve dette en stund. Jeg må i hvert fall mislykkes godt før jeg skal prøve noe annet!
- Så ingenting kan lokke deg tilbake til lederjobber?
- Det må i hvert fall være en kjempegod jobb med et godt innsalg til meg, ikke omvendt.
For ordens skyld: Undertegnede og Jo Christian er for tiden leietakere i samme kontorfellesskap, men kjenner hverandre ikke fra tidligere.
