Johs Kalvemo i NRK Sápmi fyller 70: – Du viste veien inn i noe som både ble et yrke og en livs­stil

• EILIF ASLAKSEN, NRK Sápmi 

Gratulerer med dagen kjære Johs; forbilde, veiviser, læremester, kollega og venn.

Du er en av grunnene til at jeg ble interessert i og opptatt av journalistikken. Du viste veien inn i noe som både ble et yrke og en livsstil. Jeg ville bli som deg, Johs, men innser at det ble jeg nok ikke. Fordi du er unik. En desidert ener, og ikke minst en mester som både har inspirert, motivert, delt kunnskap, kontakter og visdom med alle oss som har fått gleden av å jobbe sammen med deg.

Ordet journalist kan forklares leksikalsk, men for meg er det synonymt med Johs Kalvemo. Du har alltid vært «skuddklar» med mikrofonen. Alltid på jakt etter svarene på alle de viktige og vesentlige spørsmålene du stilte på vegne av ditt publikum.

«Mus deaivvai Maycomma lubmas» er blitt et uttrykk som jeg ofte siterer deg på. «Tilfeldigvis hadde jeg Maycommen i lomma» er noe du brukte som forklaring når vi andre lurte på hvordan du hadde fått intervju med folk enten i regjeringen, forvaltningen eller Sametinget. Eller et intervju med en god case, altså en som kunne fortelle om sin virkelighet fra sitt ståsted, ofte den såkalte «lille mann». Alltid hadde du stoff til nyhetssaker, reportasjer og dokumentarer til radio og tv.

Maycom er forresten en liten lydopptaker som gjorde jobben for en reporter langt lettere enn å gå med den store tunge gamle båndopptakeren Nagra hengende over skuldra slik du gjorde, Johs. Akkurat dette illustrerer også at du også hadde evnen til å følge den teknologiske utviklingen fra Nagra til high tech på iPhone.

Du har aldri godtatt svada og de forhåndsdrillende svarene som politikere, byråkrater og businessfolk har prøvd seg på. Gjennom spørsmålene dine har du gravd dypere for å få svarene som kan gi et tydeligere bilde av virkeligheten. Og utgangspunktet for dette har vært virkeligheten til dine oppdragsgivere: Urfolk over hele verden. Jeg vet ikke om noen andre journalister som har et så godt kjennskap til disse som deg Johs. Det samiske samfunnet kjenner du like godt som ditt eget hjem. For det er jo ditt hjem.

Evnen til å formidle fikk du allerede i barndommen. Da du vokste opp i Valjok i Tanadalen på 1950-tallet, var fortellertradisjonen sterk og levende. «De beste bildene får du på radio» sies det, og i utallige reportasjer i NRK gjennom mer enn 40 år har du nettopp vist oss de virkelige og autentiske bildene. Gleden av å formidle har vært en av dine drivkrefter som journalist.

Du har mottatt dine journalistpriser, heder og Kongens fortjentsmedalje. For deg har disse vært en anerkjennelse for alt du har gjort. Disse har gjort alle oss andre stolte og glade på dine vegne. Kanskje ga disse hedersbevisningene motivasjon til å finne den neste historien, den neste viktige og vesentlige saken som hadde betydning for ditt publikum. Likevel er jeg sikker på at du ville vært den samme sannhetssøkende, hardtarbeidende og engasjerte reporteren uansett. For deg er journalistikken selve meningen med livet, slik opplever jeg i alle fall deg.

Du har aldri «hvilt på laurbærene», Johs. Men nå er du kommet til den dagen når du virkelig kan gjøre det. Jeg vet at du har gruet deg til denne dagen; dagen da du ikke lenger kan jobbe med saker som skal på lufta om noen minutter, neste morgen eller om noen dager. I NRK er 70 år grensen. Men jeg er samtidig helt sikker på at du uansett vil sysle med et eller annet prosjekt som vil gjøre både ditt publikum og oss kolleger imponerte. Og vi er mange her ute som alltid vil lytte til dine råd, tips og rettledninger. Du har våre telefonnumre, og vi har ditt.

I mange tiår har jeg fått være kollega med deg, og jeg har lært masse. Gjennom alle disse årene har vi fått et nært og godt vennskap. Takk for det.

Nå er vakta di i NRK over, men vær sikker på at vi er mange som kommer til å «plage» deg med forskjellige spørsmål. Selv om aldersgrensa nå passeres, kan ingen ta fra deg livsstilen journalistikk. Du er og blir journalisten for alltid, og den skal vi fortsatt nyttiggjøre oss av.

Jeg gleder meg stort til å feire dagen om noen uker. Da tar vi litt «cizášmielki”.

Gratulerer Johs!