Onsdag var det klart for oktober-møtet i Pressens Faglige Utvalg.
15 saker var oppe i møtet, hvorav flere er i samme sakskompleks.
PFU konkluderte med at nesten alle var innenfor god presseskikk.
Se oversikten:
- På markens mot Fædrelandsvennen
- Siri Myklebust mfl. mot Dagen
- Endre Stene mot Dagen
- Liv Kristin Brundtland mot Dagen
- Russisk forretningsmann mot TV 2
- Russisk forretningsmann mot iTromsø
- Russisk forretningsmann mot Nordlys
- Målselv kirkelige fellesråd v/kirkeverge Mona Lund Larsen mot Nye Troms
- Sigurd S. Rønningen mot Gudbrandsdølen Dagningen
- Sigurd S. Rønningen mot Nettavisen
- Alternativ Media mot Utrop
- Adv. Bjørn Erik Rødser pva. Rickard Eide mot Filter Nyheter1
- Arnt Urkedal mot Sunnmørsposten
- NN mot Trønder-Avisa
- NN mot Nettavisen
Disse sakene behandles:
Utestedet På Markens har klaget Fædrelandsvennen inn for brudd på god presseskikk, og mener avisen har overtrådt punktene 3.2 (opplysningskontroll og kildebredde), 3.3 (premisser), 4.4 (dekning for vinkling), 4.13 (retting av feil), 4.14 (samtidig imøtegåelse) og 4.15 (tilsvarsrett) i Vær varsom-plakaten.
PFU mener Fædrelandsvennen har brutt god presseskikk på 4.14.
Klageren hevder at Fædrelandsvennen publiserte en artikkel kun tre minutter etter at daglig leder Roger Sande mottok en e-post med spørsmål, uten tilstrekkelig varsel eller tidsfrist. De hadde ringt ham på forhånd, og der hadde han bedt om å få spørsmålene på e-post.
Avisen mener de fulgte vanlig praksis ved å publisere på bakgrunn av myndighetenes opplysninger, og poengterer at klageren ble informert om at saken ville bli publisert umiddelbart, med mulighet for oppdatering.
– Det ble bare gitt noen minutter fra de faktisk opplysningene kom i den e-posten til publiseringen skjer, sier Ellen Ophaug.
Artikkelen hevdet blant annet at et brannvarslingsanlegget var avslått og at utestedet ble stengt som følge av dette. De beskrev hendelsen som livsfarlig, noe klager mener det ikke var dekning for.
Klager mener Fædrelandsvennen ikke rettet artikkelen tilstrekkelig, selv etter at deres kommentarer var innhentet, og at opplysningene i ingress, tittel og tekst fortsatt gir et uriktig inntrykk av alvorlighetsgraden i situasjonen.
Fædrelandsvennen avviser klagen og understreker at de baserte seg på uttalelser fra brannvesenet. De fastholder at det var dekning for artikkelens vinkling og innhold basert på tilgjengelig informasjon fra brannmyndighetene.
PFU sier det er ord mot ord om hva som ble sagt og premissene som ble lagt i telefonsamtalen, men at det ikke er grunn til å tro at premissene ikke var klare.
Likevel mener flertallet i utvalget at klager ikke fikk en reell mulighet til å imøtegå med god nok tid.
– Jeg mener han helt klart skulle fått bedre tid til å gjøre det, sier Ellen Ophaug.
Fædrelandsvennen mener det er tvil om opplysningene utløser samtidig imøtegåelse. PFU mener de gjør det.
– Det er kritikk av faktisk art mot de som står bak dette utestedet, sier Øyvind Kvalnes.
Utvalget diskuterer om det var god nok tid eller ikke, med tanke på at daglig leder var kontaktet over telefon, og saken ble rettet da han kom til orde rundt to timer senere.
Ingrid Rosendorf Joyce mener det ikke bare holder med informasjonen fra brannvesenet. Ole Kristian Bjellaanes vil også ha diskusjon rundt punkt 4.4.
– Er det dekning for tittel her?, spør han i møtet.
Han mener det ikke kommer tydelig fram om tittelen faktisk stemmer, og om opplysningene om at anlegget var slått av er dobbeltsjekket med brannvesenet. Klager mener kun en liten del av anlegget var ute av funksjon på grunn av vedlikehold.
Ylva Lindberg mener det også burde tydeliggjøres om gjestene i lokalet var i livsfare eller ikke.
– Daglig leder kommer til orde, men samtidig er saken ganske konstaterende på at anlegget var slått av. Det var ikke to versjoner her.
Utvalget diskuterer også om 3.2 er aktuelt, men at det er vanskelig å si når de ikke vet hva som stemmer. Utvalget er enig i at det holder å felle på 4.14.
Utvalgsleder Anne Weider Aasen sier man ikke skal ta alt myndigheter sier for god fisk, men at det er løpende dekning. Hun mener også begge sider kommer fram, selv om tittelen kanskje er noe unyansert. Utvalget mener også det er formidlende at avisen rettet fort.
Saken dreier seg om Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og avisen Dagen sin dekning av konflikter rundt håndteringen av varslingssaker og ledelsesproblemer, med særlig fokus på informasjonsleder Espen Ottosen.
Som gruppe har Siri Myklebust, Endre Stene og Bjarte Gjone klaget Dagen inn.
De peker på en rekke punkter: 2.1 om redaktørens ansvar for mediets innhold, 2.2 om å beskytte sin uavhengighet, 2.3 om åpenhet rundt bakenforliggende forhold, 3.3 om tydelige premisser i kontakten med kilder, 3.4 om å beskytte kildene og 3.5 om ikke å avsløre kilder som har gitt informasjon i fortrolighet.
Klagere mener avisens nære bånd til Ottosen, som også har vært en profilert kommentator og tidligere styremedlem i avisen, har svekket avisens uavhengighet og troverdighet. De mener Dagen har vært partisk til fordel for ledelsen i NLM, særlig Ottosen, og har unnlatt å beskytte sårbare kilder og varslere.
De hevder også at avisens ansettelse av Ottosen ble skjult for journalistene og leserne.
PFU mener Dagen ikke har vært åpen nok om bakenforliggende forhold, og feller avisen på punkt 2.3.
Dagen avviser klagernes anklager og mener de har opprettholdt et kritisk og balansert blikk på konflikten, og at ansettelsen av Ottosen ikke har påvirket deres journalistiske linje.
Ylva Lindberg påpeker at det er et stort materiale å gå gjennom. Hun er enig i at det er brudd på 2.3.
– Særlig at det gikk lang tid før ansettelsen ble kjent. Det er ikke nødvendigvis at noe er skrevet med en slagside, men at det kan oppfattes sånn er problematisk.
Utvalget diskuterte også 3.4 om å beskytte kildene.
Øyvind Kvalnes påpeker at man ikke kan slå fast eller påstå at noe kildevern er brutt. Likevel:
– Varslerne kan bli dypt urolige om å få vite om ansettelsen i etterkant.
– Det er et informasjonsvakuum som gjør at mistilliten åpenbart er stor, sier Ådne Lunde.
Lunde sier det er åpenbart at med en gang Ottesen ble ansatt, burde det vært kommunisert.
Eivind Ljøstad er enig, og mener oppsigelsen til Ottesen gamle jobb kan virke regissert. Han mener Dagen burde vært tydeligere, også internt.
– Dagen burde rydde i hele sine opplysninger om bindinger, både i den ene og andre retningen.
PFU konkluderer med:
«... presseetisk problematisk at avisen i artiklene som ble publisert mellom 2. april, da Ottosen ble ansatt i Dagen, og 25. april, da han sa opp i Misjonssambandet, ikke opplyste om ansettelsen. Uavhengig av om artiklene var positive for avisens nye medarbeider eller, som i dette tilfellet, dreide seg om varsler mot ham, skulle Dagen ha opplyst om ansettelsen».
– Det kan påvirke hvordan folk leser og agerer på innholdet, sier Ellen Ophaug.
Siden avisen Vårt Land er nevnt i et av tilsvarene, og utvalgsleder Anne Weider Aasen er gift med Vårt Lands sjefredaktør, var hun ikke med å behandle saken.
Saken omhandler et debattinnlegg publisert av Dagen 19. desember 2023, der Øyvind Åsland, tidligere generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), i et tilsvar på annen kritikk skrev et innlegg der Endre Stene og en varslingssak var nevnt.
Endre Stene klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på at han ble nektet tilsvar etter Åslands innlegg. Klager mener Dagen brøt med Vær varsom-plakaten på flere punkter, inkludert 4.15 om tilsvarsretten og 4.14 om samtidig imøtegåelse, og stiller også spørsmål ved avisens redaksjonelle uavhengighet (VVP 2.1 og 2.2), gitt NLMs eierandel og innflytelse over avisen.
Stene anser Åslands innlegg som et forsøk på å bagatellisere kritikken mot ham og framstille Stenes varsling som mindre alvorlig.
Han ba derfor om umiddelbart tilsvar, men fikk beskjed fra Dagen om at hans innlegg ikke kunne publiseres i sin nåværende form, og at avisen i stedet ønsket å bruke informasjonen til en journalistisk sak. Klager, som skriver at han ikke lenger har tillit til avisens journalistikk, oppfattet denne responsen som en avvisning av hans tilsvar.
Dagen avviser klagen, mener Åslands innlegg ikke utgjør et alvorlig angrep som skulle utløse Stenes tilsvarsrett, og fremholder at Stene ble tilbudt dialog for å tilpasse innlegget. Avisen understreker sin uavhengighet og viser til en lengre kritisk dekning av NLM.
I diskusjonen i PFU er de usikre på om Stene hadde tilsvarsrett eller ikke. De mener det er bra at avisen har prøvd å komme Stene i møte.
– Så lenge han selv mener han vil svare, så har han rett på et tilsvar, slik jeg ofte tenker i slike sammenhenger er at du ikke har rett på samtidig imøtegåelse, men vi kan legge til rette for om folk vil svare. Det har jo Dagen møtt ham på, mener Eivind Ljøstad
PFU mener Dagen ikke har brutt god presseskikk, og at det var redaktørens privilegium å avvise innlegget slik det var levert.
– Det er urimelig å kreve at et innlegg skal publiseres i sin helhet. Dagen er godt innenfor presseetisk, sier Øyvind Kvalnes.
Eivind Ljøstad synes det er fint at man presiserer at man må kunne redigere i innlegg.
PFU ser at det er en vanskelig og konfliktfylt sak.
– Jeg skjønner at det er vanskelig for klager å stå i dette. Men jeg støtter uttalelsen, og synes den er god, sier Ylva Lindberg.
Hun synes uttalelsen er en nyttig presisering rundt samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett, og hva lesere har rett til.
– Man kan ikke svare med hva som helst av angrep som man vil heller, påpeker Ellen Ophaug.
Liv Kristin Brundtland klager til PFU mot Dagen, grunnet det hun mener er brudd på flere punkter i Vær varsom-plakaten.
Hun reagerer på et innlegg publisert 15. februar som hun mener stiller spørsmål ved hennes troverdighet angående en sak om overgrep og omsorgssvikt på en internatskole. Hun mener innlegget inneholder feilaktige opplysninger og at hun burde fått mulighet til samtidig imøtegåelse.
Dette innlegget ble senere avpublisert og beklaget - da Dagen ble usikker på identiteten til forfatteren.
PFU påpeker at det er presseetisk problematisk at et innlegg blir publisert under falskt navn.
«PFU registrerer at avisen var i kontakt med innsenderen før publisering, og dermed gjennomførte en viss kontroll, uten at denne avslørte at innsenderen brukte falskt navn».
Klager er også kritisk til et annet innlegg hun mener er et angrep på hennes historie, uten at hun fikk tilsvarsrett. Samt en nyhetsartikkel, hvor hun og hennes barn navngis. Hun mener dette er et overtramp og brudd på Vær Varsom-plakatens regler om hensynsfull journalistikk og omtale av barn. Hun ønsket ikke offentlig oppmerksomhet, skriver hun.
Avisen mener innlegget ikke har spesifikke beskyldninger mot klager. Om nyhetssaken påpeker de at informasjon om barna ble fjernet etter hun tok kontakt.
PFU konkluderer med at det ikke er brudd på god presseskikk.
Ingrid Rosendorf Joyce sier det er et sårt sakskompleks.
– Det er lett å forstå klager som opplever innlegget som belastende. Men jeg er ikke enig i at det utgjør et presseetisk brudd.
Samtidig mener Joyce klager må akseptere at det er omtale. Spesielt siden klager selv har vært åpen om saken i en podkast.
–Når det dukker opp et falskt innlegg... det er jo spektakulært, sier Eivind Ljøstad.
Han påpeker at det er rart å argumentere rundt det. Dagen mente innholdet i innlegget ikke var feil, og ikke utløste samtidig imøtegåelse.
Dette er den tredje saken mot Dagen innenfor samme sakskompleks.
– Det er utrolig ulykksalig situasjon klager og Dagen har kommet i. Å bli utsatt for et falskt innlegg, og alt man tenker kan ligge bak det, tror jeg man må oppleve selv for å skjønne hvor rammende det kan oppleves, sier Weider Aasen.
– Samtidig er det veldig vanskelig for medier å beskytte seg mot falske innlegg.
Weider Aasen mener saken er en påminnelse til alle om å skjerpe kravene til kildekritikk.
– Det er marerittet til enhver redaksjon, at man har publisert noe fra en ikke-eksisterende person.
124/24 – Russisk forretningsmann mot TV 2 - ikke felt
TV 2 publiserte 27. april 2024 en artikkel som koblet en russisk forretningsmannen til russisk etterretning og omtalte hans eiendommer nær NATO-områder i Norge.
Klagen er skrevet av advokat Elden, og de hevder at TV 2 brøt flere punkter i Vær varsom-plakaten, inkludert opplysningskontroll, rett til samtidig imøtegåelse, samt omtale som griper inn i hans privatliv og er stigmatiserende.
Mannen mener identifisering var uberettiget, og at koblingen til russisk etterretning er feil.
TV 2 mente det er i offentlighetens interesse å omtale mannen og hans eiendommer i Norge, spesielt i lys av advarsler fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om russiske eiendomskjøp i Norge. De mener også å ha dekning for å kalle det koblinger, med tanke på hvilke styreverv og forbindelser mannen har.
PFU mener TV 2 ikke har brutt god presseskikk.
Fem dager før publisering fikk TV 2 kontakt med mannen på e-post, og han svarte på flere spørsmål samme dag.
Videre mener TV 2 at russeren fikk tilstrekkelig mulighet til imøtegåelse, og at identifisering av eiendommer ved strategisk plasserte NATO-områder er relevant.
– Jeg synes dette er viktig og god journalistikk, sier Ådne Lunde. Han tror klagen bygger på kulturforståelse og at det i Norge er offentlig info hvem som eier hvilke eiendommer.
– Han ønsket ikke å få publisert noen av svarene, sier Ellen Ophaug og sier det står i 4.14-punktet at «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».
Eiendommene mannen eier ligger i nærheten av NATO-områder i Norge.
– Å snakke om beliggenhet og identifisering, er riktig i dette tilfellet her, mener Ylva Lindberg. Hun mener det er tydelig i TV 2s artikkel at mannen ikke er knyttet til ulovlig aktivitet.
TV 2 forsvarer også å bruke bilde av mannen og hans ektefelle, og avviser at dekningen er stigmatiserende.
– Det er legitimt med identifisering. Dette er opplysninger av offentlig interesse, hvem som eier hva i Norge, sier utvalgsleder Anne Weider Aasen.
125/24 – Russisk forretningsmann mot iTromsø - ikke felt
Klagen mot iTromsø er en parallell-klage til TV 2s klage fra den russiske forretningsmannen. iTromsø publiserte en sitatsak basert på TV 2s sak.
PFU mener heller ikke iTromsø har brutt god presseskikk.
De skriver i konklusjonen: «Utvalget påpeker at kravet om samtidig imøtegåelse ikke forsvinner selv om man publiserer opplysninger som har stått i et annet medium. Samtidig understreker PFU at det skal være mulig å videreformidle opplysninger som andre medier har jobbet frem og publisert».
– I en sitatsak må man likevel sørge for at forbehold er tatt, det opplever jeg at er gjort her, sier Ingrid Rosendorf Joyce.
Det er tydelig lenket til TV 2s sak, og det kommer frem i iTromsøs saken at mannen ikke ville gi noen kommentar.
126/24 – Russisk forretningsmann mot Nordlys - ikke felt
Klagen mot Nordlys er også en parallell-klage til TV 2s, og er klaget inn på de samme punktene.
PFU mener saken ikke bryter med god presseskikk.
Likevel påpeker de: «PFU mener Nordlys kunne ha fått frem i sin sitatsak at mannen ikke ville kommentere saken overfor TV 2».
– Jeg synes det er bra at dette blir presisert, sier Ylva Lindberg.
Nye Troms publiserte en artikkel om et tre som falt på en gravplass under en storm. Der skrev de at treet var «pillråttent», og at kirken angivelig hadde mangelfull sikring av gravområdet. Saken var basert på et klagebrev.
Målselv kirkelige fellesråd klagde til PFU, og mener at artikkelen bryter Vær varsom-plakaten ved at opplysninger i saken ikke ble godt nok ettergått.
De mener treet ikke var råttent, at deres mening ikke ble reflektert i teksten og at overskriften bidrar til et feilaktig inntrykk av kirkens ansvar.
Nye Troms innrømmer mangelfull faktasjekk på treets tilstand, og sier de har laget nye rutiner.
Ellen Ophaug mener treets tilstand er kjernen i saken.
– Jeg mener redaksjonen burde gått en ekstra runde her, når man presenterer det som et faktum og ikke som en påstand, sier hun.
I innstillingen ønsket PFU å felle avisen på 3.2, faktakontroll. Det synes flere i utvalget var strengt.
Etter diskusjon lander de på at Nye Troms ikke felles for brudd på god presseskikk.
– Det er alltid redaksjonens ansvar at det man forteller er sant. Men hvis det var veldig viktig for klager at treet overhode ikke var råttent, kunne man ikke ha svart det litt tydeligere?, sier Anne Weider Aasen.
Avisen står fast ved at klagerens uttalelser fikk tilstrekkelig plass i artikkelen. De mener også at publiseringen var samfunnsrelevant og avviser å ha brutt VVP 4.14, men tar lærdom og har innført strengere rutiner for faktasjekk i fremtidige saker.
Ophaug mener klager kommer godt til orde i saken.
Sigurd S. Rønningen har klaget inn Gudbrandsdølen Dagningen (GD) til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for påståtte brudd på følgende punkter i Vær varsom-plakaten: 3.1 om anonyme kilder, 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll, 4.1 om saklighet og omtanke, 4.4 om dekning for titler, 4.7 om identifisering og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Rønningen mener at GD i en artikkel og en kommentar uten grunnlag koblet ham til en påstand om hets. Under tittelen «Vart sjuk av hets» handler saken om at varaordføreren i Vågå kommune ble sykemeldt.
Han mener artikkelen, som også inneholder skjermdumper av et Facebook-innlegg og en messenger-tråd, gir et grovt misvisende bilde av ham.
Han etterlyser dokumentasjon på hets-påstanden og kaller GDs kildearbeid ukritisk. Han mener han ikke hadde trengt å bli identifisert. Han påpeker også at han følte seg presset til å kommentere, da et «ingen kommentar» kunne tolkes som bekreftelse på påstandene.
– Jeg skjønner godt at han reagerer på måten han er blitt behandles i dette sakskomplekset, for han blir stående som hetseren, uten at det bevises at han har hetset henne, sier Ådne Lunde.
GD avviser anklagene og hevder at nødvendige presseetiske vurderinger ble gjort, blant annet rundt helsesituasjon til varaordføreren, identifisering av Rønningen og bruk av sitater fra lukkede meldingsgrupper.
Det var GD som brukte ordet hets, som en samlet beskrivelse av belastningen varaordføreren ble påført. De peker på at flere enn Rønningen deltok i debatten.
I PFUs diskusjon pratet de om begrepet hets. Enkelte i utvalget etterlyste flere konkrete eksempler i saken.
– Det å bruke samlebetegnelsen hets, opplevde jeg som adekvat. Og at det ikke henviste bare til klager. Men her skjønner jeg at det leses på forskjellige måter, sier Ingrid Rosendorf Joyce.
– Det handler om det etterlatte inntrykket, om han er ansvarlig for at hun er blitt syk. Det kommer tydelig frem at det var mange meldinger, sier Eivind Ljøstad og fortsetter:
– Det er han (Rønningen) som leser det som at han har fått skylda. Jeg mener det ikke kan leses sånn.
Avisen fastholder at Rønningen fikk mulighet til samtidig imøtegåelse og justeringer under sitatsjekken. De innrømmer også en feil i en kommentar, hvor de uriktig skrev at varaordføreren beskrev hendelsen som hets. Feilen ble rettet.
PFU konkluderer med at artikkelen og kommentaren ikke bryter med god presseskikk.
– Når man skriver om hets, skal man være opptatt av hva man beskriver som hets, sier Ådne Lunde.
Anne Weider Aasen tror avisen har gjort det vanskelig for seg selv ved å beskrive det som hets.
– Utfordringen er hvordan man knytter klager til dette.
Rønningen har klaget inn Nettavisen for samme sak som GD. Saken er publisert på Nettavisen gjennom Amedia-samarbeid.
PFU mener heller ikke denne saken bryter med god presseskikk.
I sitt tilsvar påpekte Nettavisen at de likevel har redaktøransvar for publiseringen, og skriver:
«Vi mener fremdeles, som vi gjorde da vi publiserte artikkelen, at GD har gjort gode etiske vurderinger i en betent og viktig sak for lokalsamfunnet. Det gjelder både identifisering, gjengivelse av informasjon fra sosiale meldingsgrupper og samtidig imøtegåelse. Siden også GD er klaget inn av Rønningen, viser vi til et fyldig tilsvar derfra som belyser bakgrunnen for artikkelen.»
Utrop skrev om Rødt-politiker Sofia Rana, og i artikkelen henviste avisen til en hendelse som Rana hadde opplevd på Arendalsuka. Rana ble «forsøkt voldsutsatt av personer tilknyttet Alternativ Media», skrev Utrop. I etterkant publiserte avisen et tilsvar fra Ronny Rønning i Alternativ Media. Tittelen var: «Upresist i Utrop om Alternativ Medias voldsforsøk».
Ronny Rønning og Alternativ Media har klaget inn Utrop til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.2 (opplysningskontroll), 3.7 (korrekt sitering), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.13 (rettelse), 4.14 (samtidig imøtegåelse) og 4.15 (tilsvarsrett).
Klager mener at Utrop feilaktig påstår at personer tilknyttet Alternativ Media forsøkte å utøve vold mot Sofia Rana under Arendalsuka, noe Rønning betegner som en løgn, ettersom hendelsen kun involverte hevede stemmer uten noen form for voldstrusler.
Klager hevder at dette er en alvorlig påstand som han eller hans kone burde fått anledning til å imøtegå samtidig.
De får medhold i PFU, som feller Utrop på 3.2 og 4.14.
PFU skriver at det var ikke dekning for formuleringen om at Sofia Rana ble «forsøkt voldsutsatt».
Utrop innrømmer at uttrykket «voldsutsatt» var upresist og tilbød et tilsvar som Rønning aksepterte.
Rønning mener så at bruken av overskriften i nevnte innlegg, «Upresist i Utrop om Alternativ Medias voldsforsøk», er misvisende, da den kan oppfattes som om han selv bekrefter et voldsforsøk.
I et bylinebilde til innlegget brukte avisen bilde av feil person.
– Jeg forstår at klager synes tittelen som ble valgt på innlegget er ugrei, sier Eivind Ljøstad.
Flere andre i utvalget er enig i det, og påpeker at redaksjonen har rett til å kunne redigere innlegg. Likevel er det viktig at meningsinnholdet kommer frem, og det mener utvalget at det gjør i sammenheng med ingress og resten av teksten.
Utvalget diskuterer litt frem og tilbake på om tittelen også burde felles, men pkt 4.4 om titler er ikke klaget inn. De vurderer også å felle på 3.7, men lander på at 3.2 holder.
Rickard Eide, via sin advokat, har klaget inn Filter Nyheter for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 4.3 (respekt for privatliv) og 4.7 (varsomhet med identifisering).
PFU konkluderer med at artikkelen ikke bryter god presseskikk.
Klagen gjelder en artikkel der Eide blir omtalt som nazist og kobles til det høyreekstreme nettverket Active Club. Eide mener identifiseringen, som inkluderer to navngitte omtaler i bisetninger, mangler et berettiget informasjonsbehov.
Han hevder også at omtalen kan skade hans privatliv og føre til belastning for familie og arbeid, og klager anser identifiseringen som unødvendig uthenging.
Filter Nyheter avviser klagen og hevder omtalen er presseetisk forsvarlig.
Avisen peker på at Eide har stått fram offentlig som revolusjonær nasjonalsosialist i flere år, blant annet i Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), der han har hatt fremtredende roller og deltatt i åpne demonstrasjoner. Filter Nyheter mener det er et berettiget informasjonsbehov for å identifisere Eide.
Filter Nyheter viser også til Eides opptreden i TV 2-dokumentaren Det hvite sinnet (2023), der han med navn og bilde fremmet sine synspunkter.
– Koblingen og tilknytningen i denne konkrete saken er relevant, sier Ellen Ophaug.
Ådne Lunde mener det er viktig journalistikk, og nettopp det at de i disse miljøene opererer skjult gjør at det er viktig med identifisering.
Avisen viser også til at omtalen i artikkelen om Active Club var en kort referanse til en grundigere, kildebelagt hovedsak som omtalte Eide og hans tilknytning til nettverket. Filter Nyheter opprettholder at publiseringen var innenfor god presseskikk.
Svein Blindheim har, via en støttespiller, klaget inn Sunnmørsposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 3.9 (hensynsfullhet i arbeidsprosessen), 4.1 (saklighet og omtanke), 4.5 (forhåndsdømming) og 4.7 (identifisering).
Blindheim er identifisert i avisens graveprosjekt «Konkursnettverket».
Han er ikke strafferettslig mistenkt eller dømt. Han mener artikkelen utgjør en urimelig belastning og kan skade både han og hans familie ved at han er identifisert.
PFU konkluderer med at saken ikke bryter med god presseskikk.
I uttalelsen skriver de:
«PFU merker seg at klagen ikke gjelder hvorvidt det publiserte er feil, eller at den omtalte ikke har fått en reell mulighet til å svare for seg. Det er først og fremst identifiseringen som klager reagerer på»
– Jeg mener de har begrunnet godt hvorfor de gjør det, sier Eivind Ljøstad. Han sier artikkelserien identifiserer flere aktører.
Sunnmørsposten forsvarer omtalen som presseetisk forsvarlig, med henvisning til Blindheims omfattende rolle som regnskapsfører for sentrale aktører i det de beskriver som et konkursnettverk.
Avisen mener identifiseringen er berettiget for å unngå feilaktige mistanker mot andre.
– Her er hensynet til offentligheten større enn hensynet til klager, sier Anne Weider Aasen. Hun påpeker at mannen hele veien har fått muligheten til å uttale seg.
Avisen understreker at de aldri har hevdet Blindheim er mistenkt eller tiltalt, og at de har gitt ham flere muligheter til å uttale seg.
– Det hadde vært vanskelig å lage den serien med anonymisering, sier Ådne Lunde, og mener viktige opplysninger da ville forsvunnet. Samtidig sier han alle kan forstå at det er ubehagelig å bli trukket inn i en sånn sak.
– Men det er absolutt nødvendig her.
Lukkede saker:
067/24 – NN mot Trønder-Avisa
Trønder-Avisa skrev om en vikarlege som flere pasienter klaget på. En pasient anmeldte legen, men saken ble henlagt. Legen mente dekningen var ensidig og skadelig. PFU konkluderte med at avisen ikke brøt god presseskikk, men påpekte at enkelte oppfølgingsartikler kunne vært noe mer balansert.
102/24 – NN mot Nettavisen
Nettavisen skrev om en vikarlege som flere pasienter klaget på. En pasient anmeldte legen, men saken ble henlagt. Det kom også fram at legen hadde vært involvert i 14 tilsynssaker. Legen mente dekningen var ensidig og skadelig. PFU konkluderte med at avisen ikke brøt god presseskikk.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
