Redaktørenes høstmøte åpnet mandag morgen på Scandic Vulkan i Oslo med lite skryt og kos.
«Sosiolog og tidligere medlem av Facebook-Høyre», som Kjetil Rolness ble presentert som, sparket høyt og høylytt mot politisk korrekthet og forutsigbare redaktører.
Han gikk rett inn i to av de mest betente sakene for tida: Flyktningekrisa, og (ekstrem) islam.
Med et klart budskap:
- Norsk presse vil ikke, kan ikke og tør ikke skrive om fakta, mener Rolness.
Og hvis man har kunnet og villet det, så stoppet det på ett tidspunkt, synes han:
- Bildet av den tre år gamle gutten på stranda ble vendepunktet: Etter det ble journalistikken overlatt til moral og følelser.
- Liten notis om ekstrem islam
Kritikken fra Rolness kom som nevnt på to hovedpunkter.
På den ene siden flyktninger. Og på den andre siden islam - og norsk presses holdning til å kritisere denne religionen.
Som da organisasjonen Norges Unge Muslimer hadde inviterte den amerikanske muslimen Kamal El-Mekki til Norge i slutten av oktober, og et foredrag under et planlagt arrangement på en videregående skole i Oslo.
El-Mekki er ifølge NTB og Dagen tilhenger at et straffesystem i Vesten «etter etter saudiarabisk modell, med avkutting av hender og halshogging. Han oppfordrer til dødsstraff for dem som forlater islam».
- Denne saken fikk en liten notis på baksiden av VG. Hvem var det som skrev om det? En påstått høyrepopulistisk tenketank og en kristenkonservativ avis, sa Rolness. Med henblikk til Human Rights Service og nevnte Dagen.
Meningsmålingene vi ikke bestiller
- Alt i den gode hensikt. Man vil ikke skape fordommer mot innvandrere. Du skal skrive noe positivt om innvandrere. Man er kritisk til kritikken, og ukritisk til dem som presenterer et positivt bilde, mener Rolness.
Han viste til danske meningsmålinger som ifølge Rolness skal vise at 52 prosent av danske muslimer mener det ikke er behov for en modernisering av islam. Mens bare 54 prosent mener Grundloven er det viktigste fundamentet i samfunnet.
- Norske aviser bestiller aldri slike meningsmålinger. Hvorfor da? Fordi dere er redd for svarene?, spurte og antydet Rolness.
Han understreket at det selvsagt fins eksempler på god journalistikk om de vanskelige temaene, som Aftenpostens serie om islam nylig.
Men hovedtrekket ifølge Rolness er at man unnlater å skrive denne type saker:
- Alle kriterier for å skrive om det er på plass, og vi ville gjort det hvis det var for eksempel ekstreme kristne. Hvorfor gjør vi ikke det når det er islam?
«Dere er gode på mennesker»
Sosiolog, skribent og debattant Rolness mener også at pressen ofte ikke har lyst til, eller er i stand til, å skrive om tall og fakta.
- Norsk presse er gode på mennesker, og ikke på fakta, sier han.
Fram til historiene går i mot det som er «bildet», som Halvor Foslis bok om «Groruddalen».
- Boka til Halvor Fosli fikk masse kritikk og kommentarer mot metoden sin. Det er doktoravhandlinger som er mer slumsete i metodebruken enn boka, sier Rolness.
Han mener dog det fins unntak: Som når Finansavisen, Jan Arild Snoen, Nina Hjerpset-Østlie eller Jon Hustad skriver om tall og fakta. For eksempel kostnadene av å ta i mot flyktninger.
- Så kom NRK fortjentstfullt etter, med Anders Magnus, sier Rolness.
Harstadværingen kom på 25 minutter pluss med en rekke fraspark og kritikk mot de vel 100 redaktørene i forsamlingen.
Men, en positiv ting skulle de i det minste få:
- Det kunne vært verre. Dere kunne vært Sverige...
