- Jeg hadde ingen å identifisere meg med på TV da jeg var 16, forteller Nora Ibrahim.
- Og når innvandrere var i media, så var det gjerne som «en mann med utenlandsk opprinnelse». Alle var der fordi de var asylsøkere eller kriminelle. Det var ingen som bare het Nora Ibrahim og kommenterte været, liksom, fortsetter hun.
Ibrahim er født og oppvokst i Norge, med egyptisk bakgrunn.
Ti år senere er hun blitt en som dagens 16-åringer med flerkulturell bakgrunn kan identifisere seg med, med fast jobb i NRK P3 og flere spennende prosjekter på gang.
Nora er ikke alene.
Og flere skal det bli: NRKs nye og ambisøse mangfoldsstrategi sier at én av tre nyansettelser i alle avdelinger, skal ha flerkulturell kompetanse.
50 gjennom FleRe - halvparten fast ansatt
Men det kommer ikke av seg selv. Og lenge før denne strategien ble vedtatt, startet NRK for åtte år siden det såkalte FleRe-programmet.
Hvert år tar mediebedriften inn fem kandidater med flerkulturell bakgrunn, for et ti måneders program med praksis og opplæring.
Etter ti år er halvparten av disse 50 i fast jobb i NRK. Flere er i vikariater, og noen i andre mediebedrifter.
Én av dem er Nora Ibrahim. En annen er Jean Christine Cena.
Hun har et langt og godt forhold til NRK: Cena vokste opp på Sunnmøre, med to innvandrerforeldre og én TV-kanal.
- Mine foreldre var ikke så gode i norsk. Jeg er en av de innvandrerbarna som er vokst opp med å lære meg norsk via NRK, forteller Jean.
Nå er hun selv blitt en av dem som skal produsere innhold for NRKs kanaler, med fast jobb i avdeling for Dokumentar og samfunn.
Må speile befolkningen
Medier24 møter Jean, Nora og Hina Jalil i kantina på Marienlyst, sammen med tre av «sjefene» deres; noen av dem som har ansvar for å gjennomføre strategien om mangfold i NRKs rekker.
Distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen er tydelig på hvorfor det er viktig.
- Vi er på alle mulige vis et flerkulturelt samfunn. Det må speiles i den bemanningen NRK har. Ikke minst også på distriktskontorene, sier hun.
Og som dokumentar-redaktør Lars Kristiansen påpeker:
- NRK når fire av fem i Norge, og det er bra. Men vi bør kanskje være mer opptatt av dem vi aldri når, de vi ikke når fram til i det hele tatt. Og det er å svikte oppdraget vårt, hvis vi ikke lykkes i det, mener han.
Det handler både om kildetilfang, kildenettverk, og kompetanse på språk og kultur.
For om Migrapolis er historie, skal ikke det programmet representerte, glemmes og gjemmes.
- Migrapols var viktig og spilte sin rolle, for å nå den flerkulturelle befolkningen. Men nå må vi gjøre enda mer: Vi må nå hele befolkningen i alt vi lager, sier Gynnild-Johnsen.
Fortsatt stereotypier
Men stereotypiene lever fortsatt, mener Nora, Jean og Hina.
Og NRK lager fortsatt blendahvite TV-programmer: Som det kritikerroste Unge lovende,med en svensk veganer som det nærmeste vi kommer flerkultur.
Nora Ibrahim, som for noen avsnitt siden kritiserte flerkulturelles plass i nyhetene, understreker også:
- Vi snakker veldig ofte om innvandreres plass i nyhetssammenheng, og tenker ikke så ofte på underholdning. Der har vi fortsatt en stor jobb å gjøre, mener hun.
- Og hvis du har en dramaserie med flerkulturelle karakterer, så er det fortsatt veldig stereotypt: Du har den der pakistanske familien, og du har de andre helt hvite norske. Det er veldig lite midt i mellom, mener Jean Christine Cena.
- Har noe mer å bidra med
Men det er mange historier å fortelle. Både de fiktive og de virkelige.
Norskpakistanske Hina Jalil har bidratt til å fortelle noen av disse. I fjor jobbet hun med en reportasje om nikab-forbud, og fikk tak i kilder som en «norsk» reporter kanskje ikke ville fått i tale.
- Det var en utrolig krevende og lærerik sak. De jentene jeg snakket med, ønsket å snakke med en som har muslimsk bakgrunn, og det var nok enklere å få meg å få dem til å fortelle, sier Hina.
Av de tre unge lovende som Medier24 møter, er hun den siste av dem som har fått fast jobb i NRK:
Etter gjennomført FleRe-program, har Hina jobbet i vikariater for TV 2.
Nå kommer hun tilbake til NRK, og blant mange søkere får hun en av tre nye stillinger på P3nyheter, som nå også skal lage TV.
Dermed er den flerkulturelle kompetansen sikret også her.
- Jeg håper at jeg har noe å bidra med - med en pakistansk bakgrunn, og tilgang til miljøer som vi ellers ikke ville hatt. Og hver gang vi snakker med en kilde, får vi ofte tilgang på tre andre, og utvider nettverket, sier Jalil.
Ingen snarvei og hard konkurranse
Jalil, Cena og Ibrahim hadde forskjellige bakgrunner med seg de de kom til NRK gjennom FleRe-programmet. Ibrahim har studert medievitenskap og jobbet i student-TV. Cena har bachelor i Film- og TV-produksjon. Jalil har journalistikk fra Norges Kreative Høyskole. Og ikke minst: Alle kan et annet språk i tillegg til norsk.
Men det betyr ikke at NRK lemper på norsk-kravene, eller at det er bare å leke seg inn til programmet. Flere år har det vært over 100 søkere til fem praksisplasser. Både under og etter programmet må kandidatene selv søke på jobber.
- Vi har ikke sneket oss inn noen bakvei for å få jobbene, understreker Jean Christine Cena.
Det gjør hun på klingende sunnmørsk. Folk tror gjerne at hun er adoptert. Andre spør om hun, som er så god i norsk, virkelig trenger et eget program for å jobb i NRK.
Men, som hun sier:
- Jeg synes det er viktig å vise at vi flerkulturelle ikke er en homogen gruppe fra Oslo. Vi kan også være sunnmøringer med dialekt.
Gjennom programmet fikk Cena verdifull opplæring i journalistikk, som hun hadde liten erfaring med. Nå er hun blitt en viktig kompetanse i Dokumentar og samfunn, understreker Lars Kristiansen:
- Hos oss er ikke Jean den filippinske jenta som har fått jobb hos oss. Hun er den hos oss som er lengst framme på mange områder, og publiserer på Snapchat og Facebook før vi andre har snudd oss.
Fortsetter som et av mange tiltak
Kristiansen understreker også:
- Vi er ikke på jakt etter etnisitet som sådan. Det handler mer om språk, nettverk og kompetanse. Noe av det viktigste vi gjør, er en analyse i hvert enkelt prosjekt av hvilken kompetanse vi faktisk trenger, sier han.
Men nå som «én av tre» er vedtatt som strategi for hele NRK, hvorfor trenger man da et eget flerkulturelt program?
Det er fortsatt behov for det, mener kringkasteren. Og derfor fortsetter programmet, forteller prosjektleder Marianne Mikkelsen. FleRe er som en «hjelpemotor» i tillegg til den ordinære rekrutteringen i det daglige.
Dessuten gir det merverdi utover selve opplæringen og praksisen:
- Gjennom FleRe får kandidatene et godt og viktig nettverk, som de gjerne beholder videre, på tvers av hele NRK, sier Mikkelsen.
NRK gjør mye for å være seg bevisst dette målet. Det kjøres workshoper i hele organisasjonen for å løfte blikket. Enkeltpersoner har fått dedikert ansvar i hver avdeling.
For som distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen understreker:
- Det er som med alt annet vi skal endre her i samfunnet - for eksempel flere kvinner inn i styrerommene: Dette er en seig materie. Det kommer ikke av seg selv. Vi må sette oss et mål, og så må vi jobbe systematisk for å få det til.
