Fiskeribladet og Vårt Land er blant årets pressestøtte-tapere: – Utfordrende og uforutsigbart

Fredag kom fordelingen av årets mediestøtte, og Vårt Land og Fiskeribladet er blant taperne. 

Ansvarlig redaktør i Vårt Land, Bjørn Bore, er frustrert over at meldingen om hvor mye de faktisk får i mediestøtte i 2019 kommer så seint som i november. 

– Dette er over 2 millioner kroner enn Medietilsynet egen prognose i juni. Det er litt overraskende, og det er utfordrende å få denne type melding 15. november når året nesten er over. Det viser hvor utforutsigbar denne ordningen er, spesielt når politikerne griper inn, sier han til Medier24. 

– Gjennomgang

Han er glad for at Trine Skei Grande har varslet en gjennomgang av ordningen. 

– Nå har kulturministeren varslet en gjennomgang av denne ordningen, og dette er en av de tingene hun ønsker å adressere. Det er bra. 

I årets tildeling stikker lokalavisene av med 5,6 millioner kroner mer - noe som er i tråd med ønsket fra politisk ledelse. Bore mener likevel at disse pengene bør hentes fra et annet sted enn fra tilskuddet til de meningsbærende avisene - som for eksempel Vårt Land. 

– Vi mener de pengene kulturministeren ønsker å gi til lokalavisene burde tas fra andre steder enn de riksdekkende avisene, som dekker områder andre aviser i liten grad dekker. Vi bruker disse pengene til å skrive om temaer ingen andre skriver om.

Han understreker at arbeidet med å kompensere for inntekter som faller bort er i full gang i avisa. 

– Vi har kontroll på økonomien i Vårt Land, og vi jobber med å skaffe nye inntekter. Vi har blant annet nesten doblet nettrafikken vår på et år, samtidig som annonseinntektene øker og opplagstallene peker oppover, sier han og legger til: 

– Vi henger ikke med nebbet og holder oppe volumet.

Han understreker også at dette ikke vil få umiddelbare konsekvenser for bemanningen i avisen.

– Dette får ingen umiddelbare konsekvenser redaksjonelt. Vi kjører på videre som før. 

– Som forventet

Fiskeribladet er blant mottakerne som faller mest, og får 14 prosent lavere støtte i 2019 enn de fikk i 2018. Ansvarlig redaktør Øystein Hage sier til Medier24 at reduksjonen er nesten som forventet

– Vi visste at dette kom til å skje, vi har budsjettert med vesentlig lavere pressestøtte i år enn det vi gjorde i fjor, sier han til Medier24. 

Han forteller at bakgrunnen for reduksjonen er nokså enkel: 

– Årsaken er at konkurrentene våre har hatt en opplagsvekst i 2018, det hadde ikke vi, forklarer han.

Samtidig forteller han at de har lagt om sitt abonnementsprodukt, slik at de nå regner abonnementstall på en annen måte enn de gjorde tidligere. 

– Vi hadde pressestøtte på to ulike produkter, i fjor høst la vi om, og gikk over til ett produkt. Det ser vi nå konsekvensene av. Vi var litt for seint ute med å legge om abonnementsordningen vår, sier han og legger til: 

– Vi hadde problemer med å digitalisere kundene våre. Vi klarte ikke flytte dem over til digitale, men når vi nå har rigget om, så ser vi en opptur digitalt. 

Han understreker at kuttet per nå ikke betyr færre ansatte i bedriften per nå.

– Vi styrer mot et streit resultat, og dette kuttet betyr ikke noen reduksjon i bemanning hos oss per dags dato, sier han. 

Her er de ti største mottakerne

Over 120 lokalaviser får økt tilskuddet med til sammen 5,6 millioner kroner i 2019, en økning på nesten åtte prosent fra 2018, skriver Medietilsynet i en pressemelding. 

– Dette er i tråd med føringene i mediestøttemeldingen om at mer av støtten skal gå til små, lokale aviser, sier direktør Mari Velsand i  meldingen. 

Se hele oversikten over fordelingen her

* Kilde: Medietilsynet