- Anniken Renslo Sandvik, ansvarlig redaktør i Finnmarken. Innlegget var først publisert på iFinnmark.no.
Det er urovekkende hvor lite debatt det har vært blant politikerne om forslaget til ny postlov. Samferdselsdepartementet har foreslått å endre kravene til utleveringsdager fra fem dager i uken til annenhver dag. Det betyr at Posten vil distribuere brev og aviser tre dager den ene uken og to dager den neste.
Dersom du bor et sted uten tilgang på postboks, vil du måtte vente dagevis på at posten kommer fram.
Bakgrunnen for forslaget er enkel og grei: Vi sender mindre post enn før.
«Vi kommuniserer i dag tryggere, raskere og mer effektivt enn noen gang tidligere ved hjelp av digitale løsninger. Derfor er behovet for å sende fysisk post drastisk redusert. Brevmengden har falt dramatisk og vil fortsette å falle i årene som kommer. Samtidig som etterspørselen i befolkningen reduseres, vil statens utgifter knyttet til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester fortsette å øke dersom kravene til leveringspliktige posttjenester ikke endres. På et tidspunkt vi samfunnets betalingsvilje for dagens servicenivå ikke lenger være til stede,» skriver Samferdselsdepartementet i sin vurdering av saken.
At det sendes mindre post enn tidligere, det er vi alle klar over. At mange av oss foretrekker elektronisk kommunikasjon, er det heller ikke tvil om. Men det betyr ikke at Postens tjenester er mindre viktige. Først og fremst handler det om hva som fortsatt sendes med post, og hvem mottakerne er.
I dag distribueres nemlig en rekke aviser med post til abonnentene. Det gjelder papirutgavene til Finnmarken og Finnmark Dagblad, på samme vis som en rekke lokalaviser landet over.
Og det gjelder meningsbærende aviser som Klassekampen, Nationen og Dagen. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er sitert på følgende vis i en kommentar i Aftenposten: «Blir dette gjennomført, vil tilbudet til våre abonnenter bli fullstendig rasert. Og igjen er det de som bor i distriktene som får lide av sentraliseringen».
Så langt har svaret fra de ledende politikerne vært at avisene selv må ta ansvar, og få fart på digitaliseringen.
«Når alle andre bransjer omstiller seg, kan ikke mediebransjen sitte i ro. De må også legge trykk på arbeidet med å konvertere lesere til å bli digitale abonnenter», har samferdselsminister Jan Georg Dale (Frp) uttalt til Klassekampen.
Med all respekt å melde: Det er få utsagn som har provosert meg mer det siste året.
Er det én ting redaktørene i norske mediehus har jobbet med de siste årene, er det nettopp dette.
Er det noen som vet at flere og flere foretrekker å lese nyheter på nett framfor i en papiravis, så er det mediene selv.
Og er det én bransje som har jobbet med omstilling de siste årene, er det mediebransjen.
Det har vært omfattende nedbemanningsrunder, og det har vært jobbet på spreng for å få nye forretningsmodeller opp å gå.
En rekke aviser, deriblant Finnmarken og Finnmark Dagblad, har gått ned på utgiverfrekvens på papiravisene nettopp for å imøtegå denne utviklingen.
Både Finnmarken og Finnmark Dagblad har flere digitale abonnenter enn papirabonnenter, og vårt fokus er først og fremst å lage et digitalt produkt innbyggerne i fylket vil ha. Det lykkes vi med, både vi og de fleste andre aviser i lokalaviskonsernet Amedia opplever abonnementsvekst.
Men vi kommer ikke vekk fra det faktum at det fortsatt er mange abonnenter over det ganske land som vil ha nyhetene i postkassen i form av en papiravis. Ofte gjelder dette en eldre del av befolkningen, og mange av dem bor i distriktene.
De har fått tilbudet om et digitalt alternativ, men de foretrekker likevel papiravisen. Den vil de til gjengjeld ha, de vil holde seg oppdatert på det som skjer i samfunnet, de vil ta del i den offentlige debatten. Da er det samfunnets plikt å sørge for at de fortsatt kan gjøre det.
Her er det fristende å minne om den vakreste lovparagrafen i Norge: Paragraf 100 i Grunnloven. «Ytringsfridom skal det vere,» står det her, og videre: «Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentleg ordskifte».
Dersom postloven endres til ombæring annenhver dag, vil en rekke beboere i distriktene i praksis bli fratatt denne muligheten.
Samferdselsdepartementet har lagt en utredning fra det danske (!) konsulentfirmaet Copenhagen Economics til grunn for sine vurderinger. Man kan spørre seg om danskene er dem som kjenner hverdagen i norske lokalsamfunn best.
Mediebedriftenes landsforbund (MBL) mener i hvert fall at det danske firmaet legger listen for negative konsekvenser svært høyt, og grovt undervurderer hvor mange som vil bli berørt av endringsforslaget. Mens Copenhagen Economics anslår at de negative konsekvensene med aviser og medisiner vil berøre maksimalt 35.000 mennesker, mener MBL det reelle tallet for avisenes del er 394.000 personer.
«Med endret omdelingsfrekvens for Posten vil noen av disse bli digitale brukere, men mange vil også si opp sitt abonnement – eller få avisen en eller flere dager seinere enn abonnenter i sentrale strøk hvor bransjen selv omdeler avisene hver dag. Dette er en nedbygging av mulighetene de som bor i distriktene har til å delta på lik linje i samfunnet, og det vil være alvorlig for avisenes økonomi», heter det i høringsuttalelsen til MBL.
Samferdselsdepartementets forslag ble sendt ut på høring 9. januar i år, med frist til å uttale seg satt til 6. april. Finnmark fylkeskommune behandlet saken 14. mars, og i forkant hadde eldrerådet sagt sitt:
«Det er for oss uforståelig at slikt skal skje. For dem som bor ute i distriktene blir dette et stort problem. De får ikke levert livsviktig medisiner innen rimelig tid. Det blir ikke apotek på hvert ett nes i vårt langstrakte land. Også de som ikke bor nært et apotek skal ha en trygg hverdag. Vi ber innstendig om at posten fortsatt leverer fem dager i uka,» heter det i deres uttalelse.
Denne frykten underbygges av Apotekforeningen. I sin høringsuttalelse forteller de at legemiddelgrossister som leverer til apotek som hovedregel må kunne levere legemidler innen 24 timer hvor som helst i landet.
«Dette kravet er satt for å sikre at apotek raskt skal kunne utlevere viktige legemidler til pasienten, selv om det gjelder legemidler som sjelden etterspørres og derfor ikke er lagervare i apotek. Departementets forslag vil påvirke forsyningssikkerheten negativt,» skriver foreningen.
Videre driver også apotekene med utstrakt forsendelse av legemidler til pasienter, leger og institusjoner. Spesielt i distriktene foregår mye av denne forsendelsen fra tradisjonelle apotek, forteller foreningen.
«Slik forsendelse er nødvendig for å sikre legemidler til pasienter som pga. alder eller sykdom, eller lang reisevei, ikke har anledning til å oppsøke apotek. Departementets forslag vil føre til at pasienter må vente lenger før de får legemidlene sine,» heter det i uttalelsen.
Dette er tydelige signaler som bør tas på alvor av politikerne. Selv om den største delen av den norske befolkningen bor i by, har vi mye spredt bosetting landet over. Kravet må være at alle skal ha tilgangen på det samme helsetilbudet, i hvert fall så godt det lar seg gjøre.
Bor man i grisgrendte strøk, har man akseptert at det er lang reisevei til sykehuset og at det kan være omstendelig å dra til legen. Man vet at det vil ta lengre tid å få tak i medisiner enn det gjør i Oslo. Men det må være statens oppgave å sørge for at denne forskjellen blir så liten som mulig, så også om det betyr at posten må subsidieres for å kunne opprettholde tjenestenivået.
Man kan argumentere for at forslaget til ny postlov går på helsa løs. I tillegg utgjør det en trussel for demokratiet og den offentlige debatten.
Med andre ord: Det er all grunn til å slå alarm i denne saken.
Akkurat nå er høringsuttalelsene til behandling i departementet, før et endelig forslag vil bli lagt fram for Stortinget. Da forventer vi debatt, og stortingspolitikerne fra Finnmark er blant dem som bør la seg høre. Det handler om respekt for innbyggerne i hele fylket.
