Under Sommerkonferansen i Stavanger denne helga, var en av overskriftene lørdag en debatt om fotojournalistikkens framtid: Hva trenger vi fotojournalistikken til?.
Hva skjer med fotografiet, og hva skjer med videojournalistikken? Og har redaksjonene egentlig en plan, eller bare kjører vi på med mest mulig video?
En av dem som deltok i diskusjonen var Stavanger Aftenblads fotosjef og erfarne journalist Finn Våga. Som etter litt snakk om kattevideoer og reklamemas konstaterte:
- Det skyllet en vekkelse over mediekonsernene for litt siden om at levende bilder skulle redde avisene. Nå tror jeg vi har innsett at det kommer heller ikke til å redde oss.
- Men det er et tilbud alle moderne mediehus må ha, selv om vi ikke nødvendigvis tjener så mye penger på det. Stadig mer av innholdet på nett framover kommer til å være «levende bilder».
«Du vil bli skikkelig skuffet»
Blant disse levende bildene er det også mye som kanskje ikke er særlig mye relevans eller nyhetsverdi over. Eller som professor og tidligere NRK-redaktør Turid Borgen sa det:
- Det må være godt innhold som virkelig har en verdi i seg. Og så bør man ikke lure leseren. Først lokker du leseren til å se noe fantastisk, så får de 45 sekunders reklame - og så svarer det til slutt får se, ikke i det hele tatt til forventningene. Da bør nettavisene heller skrive «se dette videoklippet, og du vil bli skikkelig skuffet!».
Våga var enig i at det er ikke alt som er like fantastisk.
- Det er mye på det journalistiske koldbordet som er relativt smakløst og kanskje ikke har noen plass der. Men dette er jo en del av et totalbilde. Og vi holder på å lære dette, vi må ha litt tålmodighet, mente han.
Det smittsomme desksyndromet
Men hva er det egentlig vi dokumenterer? Og tar vi bilder og video av det som virkelig betyr noe?
Eller som ordstyrer og leder i Pressefotografenes Klubb, Sveinung Uddu Ystad, spurte:
- Lider vi av desksyndromet?
Frilansfotograf Tomm W. Christensen kommenterte at det gjorde vi kanskje.
- Jeg konstaterer i hvert fall at det blir stadig flere større aviser som sparer der de kan. De har ikke lenger fotovakter og kveldsvakter som kan rykke ut, men sitter nesten bare inne.
- Jeg er ikke bekymret for fotojournalistene som sådan, for de gjør en fantastisk jobb og vi vil ha både god videojournalistikk og stills i framtida. Men de blir stadig færre. Og vi har ikke ressurser til å gjøre jobben.
- I stedet for å være ute i verden, sitter vi altfor mye på desken. Og sender ikke folk ut for å møte mennesker og dokumentere det som skjer.
Reddet av ungdommen?
Men til gjengjeld har alle som er ute i verden et videokamera på seg og i hånda hele tid. Og det skal vi ikke være redd for å bruke, mener Turid Borgen:
- Brukerne våre, og særlig de unge, er fantastisk flinke til å lage videoer. Jeg tror vi fortsatt har litt å gå på når det gjelder å bruke lesernes og seernes bilder enda bedre, mente hun.
De unge får også stadig mer plass i etablerte mediene - ikke minst inkludert NRK. Debattleder Sveinung Uddu Ystad trakk blant annet fram et TV-innslag fra NRK Nordlands unge «valgkampteam» som eksempel på det.
Han mener slike prosjekter utfordrer de som har vært med i gamet lenge:
- De unge filmskaperne utfordrer de etablerte foto- og videojournalistene fordi de eksperimenterer utenfor de tradisjonelle rammene. De filmer med mobilen, lærer visuell fortellerteknikk ved å se på Youtube og har få sperrer i forhold til teknikk. De bare fikser det.
Rånerne på Myre kan alt om biler. De lever og ånder for biler. Ungdommene i Iver's Angels ble med på rånetreff for å finne ut hvor mye bilentusiastene fra Øksnes egentlig kan om politikk.
BLOODLANDS: Frilansjournalist og fotograf Tomm W. Christiansen er en av dem som «er ute», og presenterte på Sommerkonferansen sitt prosjekt «Bloodlands» fra Ukraina. Det kan du lese mer om og se bilder fra på NJP.org.
