PFU ga Reinard Rye medhold: Finansavisen brøt god presseskikk - hadde ikke dekning for tittel

Finansavisen brøt god presseskikk da avisa i januar 2017 omtalte 2015-regnskapet til On Food Norway AS. Det slo Pressens faglige utvalg fast i sitt møte tirsdag 21. juni.

Dette etter klage fra daglig leder Reinhard Rye, som klaget saken til PFU.

Avisens vinkling gikk på at konkurs var eneste alternativ for selskapet.

Men dette var basert på omtale av regnskapsåret 2015, i en årsberetning som ikke ble levert før desember 2016 og tilgjengelig i januar.

Og Rye reagerte på hvordan det ble fremstilt, to år etter at konkursfaren skal ha vært overhengende. I mellomtiden skal selskapet ha fått tilført penger, og situasjonen hadde endret seg.

Dette kommer også tildels fram i brødteksten, konstaterer PFU. Og derfor blir tittelen gal: 

- Slik utvalget ser det, gir disse opplysningene et annet bilde av saken enn hva tittelen alene indikerer. I likhet med klager er utvalget enig i at Finansavisens tittel derfor fremstår misvisende, og uten tilstrekkelig dekning i stoffet, heter det.

Finansavisen ble derfor felt derfor på Vær varsom-plakatens punkt 4.4 om å ha dekning for overskrifter og henvisninger.

PFU vurderte også å felle avisa på 3.2 om faktasjekk og kontroll av opplysninger. Utvalget slår fast at avisa forsøkte å innhente kommentarer fra selskapet, og «mener avisen kunne ventet på klagers svar». Likevel er det ikke tilstrekkelig for å konkludere med brudd også på dette punktet, mener utvalget.

• ...det er forøvrig ikke første gang Rye klager Finansavisen til PFU. Sist gang, for et drøyt år siden, fikk han ikke medhold: Når flere titalls millioner går tapt, er det lov å kalle det «full fiasko»

Slik lyder hele uttalelsen fra PFU:

Klagen gjelder en artikkel i Finansavisen i januar 2017 om On Food Norway AS’ årsberetning for 2015. I omtalens titler het det: «‘’Konkurs eneste alternativ».

Klager er On Food Norways daglige leder. Han opplyser at sitatet i tittelen er hentet fra årsberetningen, men mener Finansavisen har tatt det ut av sin sammenheng, og utelatt det relevante premisset om at konkurs var eneste alternativ om det ikke ble tilført ny kapital. Dessuten mener klager at sitatet refererer til situasjonen i selskapet i 2015, ikke per november 2016 eller januar 2017. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVPs) krav om at det skal være dekning for tittel i teksten. Klager mener det heller ikke er dekning for påstand i ingressen om at selskapet «igjen» har nedskrevet verdien til null. I tillegg mener klager det foreligger brudd på kravet om kontroll av fakta, samt kravet til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Klagers hovedanførsel er at Finansavisen ikke har forstått at beretningen omtaler forhold i 2015, og at den ikke er en statusrapport per november 2016, et tidspunkt da situasjonen i selskapet ifølge klager er en helt annen og konkurs ikke lenger er et relevant alternativ. I tillegg spør klager om Finansavisen har overholdt kravet om å klargjøre premissene i epostene som ble sendt ham, og om det også innebærer brudd på imøtegåelsesretten at avisen ikke har gjengitt svarene klager ga avisen.

Finansavisen avviser klagen og mener at klager bevisst forsøker å manipulere både avisen og Pressens Faglige Utvalg. Det anføres fra avisens side at klager i årsberetningen, datert i slutten av november 2016, bruker formuleringen «på det nåværende tidspunkt», hvilket må forstås nettopp som en statusrapport på dette tidspunktet. Finansavisen kan ikke se å ha publisert noen feil, at titler er uten dekning eller at omtalen er usaklig eller uten omtanke, all den tid omtalen er basert på direkte sitater fra årsberetningen klager selv har ført i pennen. Med hensyn til kontrollen av fakta, viser Finansavisen også til at man henvendte seg til klager med spørsmål om det var tilført kapital etter at beretningen var signert, men at det ikke kom noe svar før deadline. Avisen viser til at konkurransesituasjonen gjorde at man ikke kunne vente med publisering, og understreker at omtalen ikke inneholder noen sterke beskyldninger som innebar at publiseringen krevde klagers samtidige imøtegåelse. Etter Finansavisens mening var avisen også krystallklar i sine eposter om hvorfor klager ble kontaktet.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at den påklagede artikkelen er basert på innholdet i en årsberetning for firmaet On Food Norway. Beretningen er for forretningsåret 2015, men er datert nesten ett år senere, i november 2016, og var ikke tilgjengelig for allmennheten før i slutten av januar 2017.

Det er naturligvis ingen tvil om Finansavisens rett til å omtale beretningen, og sitere fra den. Et spørsmål her er imidlertid om omtalen tegner et korrekt bilde av situasjonen, da striden i stor grad handler om forståelsen av på hvilket tidspunkt den omtalte årsberetningen gjelder. Avisen mener den utvilsomt uttrykker status per slutten av november 2016, altså nesten ett år etter at året den omtaler er omme. Klager derimot, mener at det nettopp er en rapport om året 2015.

Utvalget ser at det er mulig å lese opplysningene i beretningen både på den ene og den andre måten. I punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) heter det at man skal kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Når man som her står overfor en tvetydighet, mener utvalget det er naturlig at man forsøker å finne ut hvordan opplysningene skal forstås, eventuelt at man tar forbehold i formidlingen.

Etter utvalgets mening er den naturlige forståelsen ut fra Finansavisens vinkling av saken, at selskapet er i ferd med å gå konkurs, eller allerede er slått konkurs. Samtidig konstaterer utvalget at dette er en tolkning klager opplyser er feil. Et spørsmål er derfor om Finansavisen har dekning for sin tittel, jf. VVP 4.4 og kravet om at titler, ingresser og henvisninger ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

I artikkelens brødtekst fremgår det at konkurs er eneste alternativ dersom det ikke tilføres ny kapital. Det opplyses samtidig at selskapet har klart å hente inn 1 million dollar i 2016, noe det også opplyses om i årsberetningen. Slik utvalget ser det, gir disse opplysningene et annet bilde av saken enn hva tittelen alene indikerer. I likhet med klager er utvalget enig i at Finansavisens tittel derfor fremstår misvisende, og uten tilstrekkelig dekning i stoffet.

Videre merker utvalget seg at Finansavisen sendte en epost til klager med spørsmål om selskapet hadde utviklet seg etter at beretningen var signert i november 2016. Slik utvalget ser det, må man legge til grunn at redaksjonen med dette ønsket å kontrollere opplysningene før publisering. Utvalget stiller seg derfor noe undrende til at redaksjonen ikke ventet på klagers svar. At klager er bosatt i USA og arbeider i en annen tidssone, var også kjent for Finansavisen. Redaksjonen burde derfor skjønt at en epost som ble sendt på et tidspunkt da det var natt hos klager, ikke nødvendigvis ville bli besvart innen avisens deadline.

Utvalget finner ikke at imøtegåelsesretten ble utløst, men vil for ordens skyld klargjøre at en konkurransesituasjon, altså at en annen redaksjon kunne komme før Finansavisen med omtalen av årsberetningen, ikke kan anvendes som et presseetisk argument for rask og uimotsagt publisering. Det samme gjelder om man ikke har fått kontrollert opplysninger godt nok. Selv om utvalget mener at avisen kunne ventet på klagers svar, finner utvalget her ikke tilstrekkelig grunnlag for å konstatere brudd på VVP 3.2.

Utvalget mener at det er VVP 4.4 og 3.2 som her er de mest sentrale å vurdere, og at det er tittelbruken som er det klanderverdige. Det gjelder i særlig grad henvisningstittelen på avisens førsteside.

Finansavisen har brutt god presseskikk på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 20. juni 2017

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Stein Bjøntegård, Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Reidun Førde