Slik lages Kapitals liste over landets 400 rikeste personer: – Koronakrisen gjorde det vanskeligere

Torsdag lanserte økonomimagasinet Kapital sin årlige oversikt over de 400 personene de mener er rikest i Norge, basert på magasinets verdivurderinger.

Listen har vært et prestisjeprosjekt for Hegnar Media og eier Trygve Hegnar over mange tiår, og ble torsdag sitert av flere riksmedier som VG og Nettavisen.

Spydspissene bak utarbeidingen av listen, er Kapital-journalistene Rikard Solem og Tonje Kufaas Tellefsen.

Å gjøre verdiberegninger på så mange som 400 av landets rikeste, er en omfattende jobb, som krever at nærmere 1200 personer blir undersøkt, forteller Solem.

– Først finner man aktuelle kandidater til listen. Så må man kartlegge alt de eier, og eventuelt finne ut om de har kvittet seg med noe, og hva de fikk for det, sier Solem til Medier24 og legger til:

– Når man har oversikt over alle eiendelene deres i næringslivet, må man finne ut hvilken metode man skal bruke for å finne den teoretiske markedsverdien.

– Vanskeligere som følge av korona

Tellefsen forteller mer om de tidkrevende arbeidsmetodene de bruker i arbeidet med listen.

– Bedriftenes regnskap er den største kilden vi har. I tillegg til at vi selv snakker med bedriftene og personene, tråler vi gjennom tusen regnskap i løpet av arbeidet med listen. I år ble fristen for å levere regnskap utsatt med to måneder, noe som kompliserte arbeidet litt.

Samtidig forklarer hun at koronapandemien har påvirket det tidkrevende arbeidet. 

– Usikkerheten som oppsto i noen markeder som følge av koronakrisen gjorde det også vanskeligere å sette to streker under svarene våre, sier Tellefsen.

I år har listen kommet ut i ny, digital form, der blant annet historiske lignings- og formuetall er vist frem for første gang. 

Det digitale arbeidet er blitt ledet av Jon Trygve Hegnar, som er leder for den digitale utviklingen og strategien i Hegnar Media.

– 400-listen på nett er et forsøk på å gi et bedre bilde av hvem personene på listen er. Om man ser på bladet som vi ga ut i dag, er det tykt som en bok. Likevel sier det bare litt om det arbeidet som faktisk ligger bak det å lage listen, og hvem personene er, sier Hegnar til Medier24. 

Magasinet er på hele 254 sider og rommer naturligvis mye informasjon. I nettutgaven er det derimot plass til enda mer, forteller Hegnar.

– Der finner man enda mer,  utover hva som har skjedd med personene og formuene deres det siste året, sier han.

– Man får et større bilde av hvem de er, bakgrunnshistorien deres, hvilke roller de har i næringslivet, hva som er skrevet om dem i media - og kanskje det mest interessante, formueutviklingen deres, sier Hegnar.

– Et korrektiv til skattelistene  

Kapital-redaktør Vibeke Holth mener magasinets liste er et viktig bidrag i samfunnsdebatten.

– Det vi synes er interessant ved listen, er at den nå fungerer som et korrektiv til skattelistene. Som vi skriver i vår siste utgave, ser vi at den reelle formuen til Norges 400 rikeste er omtrent fire ganger større enn det de blir oppført med i skattelistene, sier hun til Medier24.

Samtidig legger hun til: 

– Når skattelistene danner grunnlaget for så mye viktig samfunnsdebatt, mener vi listen vår er viktig og at den viser hva de rike eier. I debatter om formueskatt, kan man for eksempel da se hvor riktig eller uriktig de rike blir beskattet, sier hun. 

Holth presiserer at også Kapitals tall er anslag, og at det ikke er mulig å sette to streker under noen av tallene på listen, men at det er de mest «riktige» anslagene på de rikes formue som det er mulig å oppdrive. 

Kapital jobber med listen sin i over ett år før publisering. Holth forteller at jobben ikke er gjort, selv om magasinet nå er ute.

– Nå starter etterarbeidet om å komme med enda mer informasjon på de digitale profilene våre, sier hun og viser til at både Finansavisen og Kapital daglig publiserer artikler som skal kobles opp mot profilene.

–Når du da i Finansavisen eller Kapital leser om John Fredriksen kan du trykke deg inn på siden hans, og så får du opp en hel biografiside med fødselsår, sentrale verv, formue og utvikling. Det har blitt et kjempestort oppslagsverk, sier hun til slutt.