Gard L. Michalsen

- Jeg har store problemer med begrepet «ytringsansvar». Da gir vi en vetorett til dem som truer

G&G2015: Dagblad-redaktør John Arne Markussen aksepterer ikke å gi fra seg makta. Men fraråder samtidig en aksjonistisk linje.

Publisert 17.10.2015 - 10:02 Sist oppdatert 17.10.2015 - 10:02

Denne artikkelen er over to år gammel.

Fredag kveld åpnet østlandets journalist-konferanse Gull og Gråstein på Sundvolden hotell. Lørdag startet programmet for alvor, og med et alvorlig tema fra morgenen av:

Skremt til taushet?, er overskriften på debatten, og temaet er situasjonen for ytringsfriheten etter ti år med karikaturstrid og ti måneder etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo.

Dagblad-redaktør John-Arne Markussen var blant dem som trykket karikaturene i januar, etter det angrepet. Og sa i debatten:

- Den dagen publiserte vi. Og vi publiserte mange tegninger. Men vi skal gjøre det i en kontekst, en sammenheng. Det går ikke an å fortelle om Charlie Hebdo uten å vise disse tegningene.

Godtar ikke «ytringsansvar»

Det underliggende temaet for debatten, var hvordan norsk presse har endret seg etter terroraksjonen i januar. På den ene siden har man innført strengere adgangskontroll og sterkere bevissthet, forteller Markussen.

På den andre siden: Har vi blitt skremt til å tilpasse oss direkte og indirekte trusler? Jyllands-Posten trykket karikaturene for ti år siden, men trykker ikke lenger slike tegninger.

Ingen i panelet ville kritisere det, men Dagblad-redaktøren sier samtidig:

- Jeg har store problemer for dette begrepet ytringsfrihet. Da opplever jeg det som å gi de som truer, en vetorett over hvilke ytringer vi skal ha, sa Markussen.

- Er det litt som å be jenter som ikke vil bli voldtatt, om å ikke kle seg i skjørt?, spurte debattlever Eva Nordlund.

- Ja, du kan i hvert fall bruke en slik metafor. Og vi vil ikke gi den makten til dem som truer med vold, svarte Markussen.

- Ideologien må provoseres

Fereshte Halimi driver organisasjonen Universal Tolerance Organization, og stod blant annet bak en karikaturutstilling i Drammen i vinter. Den ble dels redusert, med begrenset åpningstid og under sterk bevoktning (les mer på NRK.no).

Halimi beskriver seg selv som muslim, men i en tid med mye ekstremisme i religionens navn, er det mye hun ikke kan forstå:

- Og jeg kan ikke forstå hvordan noe er mer hellig enn et menneskelig, sier Halimi.

Hun forstår heller ikke hvor denne «grensa» skal gå. Og mener man må fortsette å stå opp for ytringsfriheten:

- Den ekstreme versjonen av en islam, er en ideologi som må provoseres. Vi må sette spørsmålstegn ved ideologien deres.

- Men det er et vanskelig valg. Vi har familie, barn, og vi er glade i livet. Vi vil ikke gjøre noe. Men den friheten og ytringsfriheten vi har, den er så viktig, sa Halimi.

Må utvide samfunnsdebatten

Debatten speilet innom en rekke sider av debatten rund ytringsfrihet, toleranse og religionsfrihet.

Og hvordan pressen kan bidra til å løfte debatten og styrke toleransen og ytringsfriheten i samfunnet.

- Vi må få mobilisert majoriteten i det muslimske samfunnet. De som kan stå opp og fram, og forsvarer dem som har en kritisk stemme, og som gjør det som en liten minoritet kritiserer, mener NJ-leder Thomas Spence.

Markussen sa det slik:

- Mens pressen er et laug og vi står sammen, så har Fereshte en jobb hun og mange som henne gjør alene. Vi har et ansvar for å etterse at hun kan gjøre den jobben, sa han.

Men går det i riktig retning? Fereshte Halimi fryker det motsatte:

- Jeg frykter at flere blir mer forsiktige enn før. De tenker seg godt om, sa hun.