Tittelen på forsiden av VG.no er åpenbart brukt for å lure leserne til å tro at ambassadør Ken Braithwaite er innblandet i en skandale som er så alvorlig at han blir kalt hjem, skriver Ståle Lindblad. Gorm Kallestad / NTB Scanpix / innfelt
Debatt
Skandaleoppslag på VG.no bidrar til å spre falske nyheter
«Falske nyheter er et problem som øker i omfang og mediene skylder på Facebook og Twitter. I stedet burde de etablerte mediene feie for egen dør», skriver Ståle Lindblad.
Falske nyheter er et problem som øker i omfang. Strømmen av saker som deles i sosiale medier gjør det vanskelig å skille mellom hva som er sanne nyheter og hva som er falske påstander.
Mediene peker på Facebook og Twitter, og krever at de tar grep for å rydde opp. I stedet burde de etablerte mediene feie for egen dør, for de bidrar selv til at falske nyheter sprer seg som ild i tørt gress.
Da den amerikanske marineministeren mistet jobben etter å ha gått bak ryggen på sin egen sjef, ble USAs ambassadør til Norge nominert som marineministerens etterfølger. At en diplomat i Oslo blir forfremmet til en toppjobb i Washington er tydeligvis ikke spennende nok for klikkjegerne på desken hos VG, for på VG.no fikk saken den spekulative tittelen: «Henter hjem Oslo-ambassadør etter skandale».
Tittelen på forsiden av VG.no er åpenbart brukt for å lure leserne til å tro at ambassadør Ken Braithwaite er innblandet i en skandale som er så alvorlig at han blir kalt hjem.
VG vil nok hevde at den spekulative tittelen kan forsvares. Saken med marineministeren kan kalles en skandale hvis man legger godviljen til, og ambassadør Braithwaite må reise hjem hvis han blir utnevnt til ny marineminister. Likevel gir tittelen inntrykk av at historien er helt annerledes. VG blander fakta og fiksjon.
Dette er nøyaktig den samme taktikken som ble brukt av «løgnfabrikkene» som påvirket det amerikanske valget i 2016 med usanne historier forkledd som nyheter. Ved å presentere de falske påstandene sammen med sanne nyheter, så skapte de et inntrykk av at også de falske påstandene var sanne.
VG opererer her i en gråsone som bidrar til å viske ut forskjellene mellom ekte nyheter og falske påstander. Hvordan skal unge lesere lære seg å skille sant fra usant når Norges største medier selv vrir på sannheten i jakten på noen ekstra klikk?
Kildekritikk er et av de viktigste våpnene i kampen mot falske nyheter. Et av elementene i kildekritikk er om vi kan stole på avsenderen. Når de største og mest seriøse mediene selv tyr til de samme virkemidlene som løgnfabrikkene, så bidrar de til å gjøre kildekritikken vanskeligere.
Forskning fra blant annet University of Cambridge har vist at lesere kan «vaksineres» mot virkningen av falske nyheter ved hjelp av faktainformasjon. Her har de etablerte mediene et særskilt ansvar.
Når VG.no og andre seriøse medier vrir på sannheten for å skape klikkvennlige titler, så bidrar de samtidig til å gjøre det lettere å spre falske nyheter.