– Det er ikke moro for eldre å oppdage at man har spredt falske nyheter

Mandag presenterte Medietilsynet en rapport som blant annet viser at eldre sliter mest med å avsløre falske nyheter.

– Det er et faktum at eldre over 60 år sprer falske nyheter. Men det er fint at det i stor grad uten vilje. Eldre ønsker ikke å spre falske nyheter, men har ikke kunnskap til å finne ut at det er det de gjør, sier generalsekretær Kristin Ruud i Seniornett til Medier24.

Hun er klar på at det er mange eldre som sliter med å skille på falske og ekte nyheter.

– Det er ikke moro for eldre å oppdage at man har spredt falske nyheter, fortsetter hun.

Funnene i undersøkelsen sjokkerer henne ikke, men hun er glad for at man nå har det dokumentert.

– Dette gir oss en mulighet til å gjøre noe med det. Det har vært mange antakelser rundt eldres mediebruk, men nå som vi har fått fakta på bordet, så kan vi gjøre noe med det og sørge for at den kritiske medieforståelsen øker, sier hun til Medier24.

Fem funn om eldre som bekymrer

I alt er det fem funn om den eldre aldersgruppen som bekymrer Medietilsynet etter funnene i undersøkelsen:

• Mange over 60 år har lavere digitale ferdigheter som har betydning for den kritiske medieforståelsen.
• Eldre har lavest forståelse av hvilke digitale aktiviteter (som for eksempel likes og googlesøk) som påvirker innholdet man eksponeres for på egen Facebook-side.
• Bare tre av ti over 60 år klarer å gjenkjenne alle kilder i et googlesøk (sju av ti i gruppen 30–44 år klarer det samme).
• Halvparten av dem over 60 gjenkjente ikke eller var usikre på om en nyhet var falsk.
• De eldre har færre metoder for å sjekke om en sak er falsk (kun tre av ti gjennomfører søk digitalt).

Ruud i Seniornett forklarer at de har over 200 lokalforeninger rundt omkring i hele landet som har jobbet med å få de eldre på nett. Og hovedprioriteringen har ikke vært å gå inn i selve innholdet, men å faktisk få eldre til å bruke internett. 

Bekymringen har, i stedet for å ha fokus på for eksempel kritisk medieforståelse, å sørge for å informere når det kommer oppdateringer, som for eksempel ved operativsystemet Windows 10.

– Mediene har mye å ta tak i

– Hva kan vi i mediene gjøre for å hjelpe seniorene?

– Kritisk medieforståelse handler også om å skille på hva som er redaksjonelt og hva so mer reklame. Mange sliter med å se forskjell og selv går jeg også på limpinnen. Mediene kan også fortelle mer om de redaksjonelle valgene de har tatt – og fortelle hvorfor de har snakket med de kildene de har valgt. Dette tror jeg vil øke troverdigheten, sier hun og fortsetter:

– Så kan mediene ta et større ansvar for hvordan de framstiller nyheter på. Av og til gjøres det jo feil på for eksempel sykehjem og sykehus, men avisene tar jo helt av. Det skremmer mine medlemmer veldig. Så mediene har mye å ta tak i, forteller hun.

– Tar vi journalistene for gitt at folk skjønner det vi skriver?

– Ja, det tror jeg. Jeg har selv bakgrunn som journalist og kjenner til diskusjoner og valg man gjør i redaksjonene, men det er ikke alltid like tydelig for andre på utsiden. Det kan man med fordel forklare mer av.

– Hva vil du oppfordre journalistene til å gjøre?

– De bør lese Medietilsynets rapport – og gjerne ringe meg om de vil diskutere mer.