Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg kan smile for nye millioner fra eierne. Her snakker han om framtida - og den skarpe kritikken

Faktanettstedet Faktisk.no har vært i drift i to måneder og har på den tiden publisert rundt 70 faktasjekker og bakgrunnsartikler.

På den tiden har de hatt over 351.000 unike brukere på nettsidene og hvis man tar med mediene som har embeddet Faktisk sine faktasjekker i sin helthet, så er tallet på 754.000, ifølge Faktisk sine Analytics-tall. 

I utgangspunktet var nettstedet finansiert for ett år, men nå kan redaktør Kristoffer Egeberg opplyse at de har fått på plass finansiering også fremover.

– NRK, Dagbladet, TV 2 og VG har forpliktet seg til å gi en million kroner hver i året fra 2018. Dermed er vi på god vei til å finansiere år nummer to av Faktisk, forteller redaktøren.

I dag har faktanettstedet 7,5 millioner kroner i budsjett, etter at de fikk to millioner fra NRK og TV 2, midler fra stiftelsene Fritt Ord, Tinius Stiftelsen og Dagbladet Stiftelse.

I tillegg støtter VG og Dagbladet prosjektet med tilsvarende i bemanning og kompetanse.

– Men blir dette nok?

– Vi starter nå jobben med å sikre oss mer finansiering. Det begynner vi å se på nå etter valgkampen, som tar opp det meste av tiden min, sier han.

I dag teller Faktisk.no ni ansatte, men fra nyttår skal de bli sju. I dag låner de en ansatt fra VGTV, for å være operativ på video, og en researcher fra NRK Detektor.

Utelukker ikke annonser på Faktisk

Styreleder Helje Solberg, som til daglig er redaktør og adm. dir i VGTV, sier hun er fornøyd med at eierne har lovet penger fremover. Men understreker at det ikke blir nok:

– Vi trenger ekstern finansiering for å sikre Faktisk et liv i årene fremover, for det er behov for ytterligere midler hvis vi skal ha bemanning på det nivået som er i dag. Nå er Faktisk sikret drift i godt over ett år, noe som er bra, for vi har etablert faktanettstedet for at det skal vare.

– Hvilke muligheter ser dere på nå?

– Vi har en bred tilnærming til hva det kan være. Det kan bli større donasjoner fra stiftelser og enkeltpersoner som identifiserer seg med formålet til Faktisk, men det kan også være crowdfunding og støttemedlemskap. Dette arbeidet er vi allerede igang med å se på.

– Kan annonser være en mulighet?

– Det kan det bli. Jeg ønsker ikke å utelukke en slik mulighet, sier Solberg.

– Hva synes du om Faktisk så langt?

– Jeg er svært imponert over at de allerede har klart å etablere seg som en viktig medieaktør. Det at fire medieselskaper står bak, er med på å øke troverdigheten og kredibiliteten til Faktisk. Jeg synes Kristoffer Egeberg og teamet gjør en usedvanlig god jobb.

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet, som er en av eierne, sier dette om hvorfor de gir Faktisk en million i året fremover:

– Det er ikke mer komplisert enn at vi som eier selvsagt tar ansvar for et prosjekt som vi har stor tro på. Noen måneder år etter etableringen ser vi allerede den betydning Faktisk har fått i det offentlige ordskiftet, sier han til Medier24.

– Visste at det kom til å bli mye motstand

Siden oppstarten har det gått i ett for faktanettstedet. De har hatt besøk av masse nasjonale medier, men også internasjonale. Alt fra Yahoo Japan News til Poynter Institute i New York til American Press Institute har vært på besøk.

Og det har blitt artikler i flere store medier i hele verden. Det pressen er opptatt av, er det unike samarbeidet mellom konkurrenter. Egeberg sier at han har ligget våken flere ganger etter oppstarten.

– Det har vært åtte helt sinnssyke uker som har vært utrolig spennende og hektiske, sier han.

Og det hele startet med svært mye kritikk. Den var Egeberg forberedt på:

– Vi visste på forhånd at vi kom til å få mye motstand, ikke minst fra folk som ikke er vant til formatet faktasjekk. Det ble vi også advart mot da vi dro på studietur til London for å lære av andre som driver med dette.

– Hvilket fotavtrykk mener du at dere har klart å sette på den offentlige debatten?

– Vi har allerede satt fakta og kildekritikk på dagsorden, som faktisk var hovedmålsettingen vår. Jeg føler at vi har, på kort tid, klart å etablere oss som en del av mediemangfoldet og opplever dermed at vi blir sett på som en troverdig medieaktør.

– Vi har lært 

Enn så lenge er faktasjekken av Dagens Næringslivs «avsløring» om makroner på Stortinget den mest leste. Og umiddelbart etter oppstarten kom Faktisk med faktasjekker fra landsmøtene til de ulike partiene.

Faktisk.no har, som mange har fått med seg, fått mye kritikk, noe de var forebredt på.

Men tar Egebeg til seg noe av kritikken?

– Ja, det gjør vi. En erfaring vi har gjort oss er at vi burde sett behovet for å være enda tydeligere på hvordan vi tolker påstander, for da kunne vi unngått en del kjedelig kritikk. Vi har lært at vi ikke skal være redde for å overforklare en sak. Jordvernsaken med Senterpartiet og SSB-sjekken om sysselsetting er gode eksempler på saker der vi skulle vært mer konkrete.

– Også innrømmer jeg at enkelte påstander kanskje egnet seg dårlig til faktasjekk. Derfor har vi blitt flinkere til å prioritere og vrake saker underveis. Vår faktasjekk om eldre som klager på hijab, er et eksempel på det. Den er i grenseland, sier redaktøren.

I stedet for å faktasjekke alle saker, så har de begynt med såkalte «explainers», som de merker i blått. Disse sakene skal være en dybdeartikkel som forklarer og nyanserer, der Faktisk tar for seg tema som ikke egner seg til faktasjekk eller der det er vanskelig å konkludere.

Helt uenig i at faktasjekk forflater debatten

I et intervju med Klassekampen denne uken, gikk partileder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ut og mente at den norske debatten forflates av all faktasjekkingen. Han mente at den gjorde valgkampen uinteressant. 

Redaktør Egeberg blir lite berørt av kritikken fra partileder Vedum:

– Jeg er helt uenig i at faktasjekking forflater debatten. Jeg synes den politiske debatten og valgkampen har vært spennende. Hvis noen mener at valgkampen har vært kjedelig, så er det hvert fall ikke faktasjekkingens feil. Jeg må være helt ærlig og si at jeg ikke ser argumentet hans.

– Du ser ikke poenget?

– Jeg ser ikke at det å overdrive eller bruke fakta feil må være nødvendig for å underbygge egen politikk, sier Egeberg.

Enn så lenge har Faktisk faktasjekket Arbeiderpartiet, FrP, Høyre, KrF, MdG, Rødt, Senterpartiet, SV og Venstre av de politiske partiene.

Av mediene og nettsider har de faktasjekket DN, NRK, NTB, TV 2, samt Document.no, HRS og flere andre.

– Hvilke tilbakemeldinger får du fra dem dere faktasjekker?

– Vi har fått en del tilbakemeldinger fra partiene og andre i samfunnsdebatten at vi skaper mye merarbeid, for nå må de finne dokumentasjon på påstandene sine. Det burde de kanskje hatt på plass før de presenterte den i offentligheten, spør du meg. Det kan synes som at mye av påstandene i politikken baserer seg på et sviktende faktagrunnlag og det overrasker meg.

Lover å ta «alternative nettsider»

Enn så lenge har Faktisk.no kun faktasjekket mediene i liten grad. Det kommer det til å bli mye mer av etter valgkampen. Det går på ressurssituasjonen, sier Egeberg, som nå varsler flere faktasjekker mot viralnettsteder, journalister og medier:

– Det kommer flere mediekritiske faktasjekker fremover. På mandag er valgkampen over og da har vi mye mer tid til å gå systematisk gjennom mediene. Men det jeg har mest dårlig samvittighet for, og hadde håpet at vi hadde faktasjekket mer, er typiske viralsaker, alternative nettsider og slike ting, sier han og fortsetter:

– Alle har sett den voldsomme veksten av alternative nettsteder, Facebook-grupper og blogger som har økt vanvittig i volum og noen har blitt reelle konkurrenter til redaktørstyrte medier om oppmerksomheten. Problemet er at mange av disse ikke følger etiske retningslinjer og den standarden vi er vant til. De har kanskje ikke blitt tatt nok på alvor av mediene.

 - Flere av disse nettstedene er økonomisk motivert – andre er politisk motivert. Til felles har de clickbait-titler, spredning av falske eller delvis oppdiktede historier og noen ganger saker med et snev av sannhet. Disse skal vi følge nøye med på, sier Egeberg. 

Egeberg er misunnelige på Filter Nyheter, som publiserte en oversikt over nettsider man skal være forsiktig med å spre innholdet til. Det er en typisk sak Faktisk skulle hatt, sier han.

– Jeg heier på Filter og det motiverer oss at flere tar tak i slike ting. Dette har vi også lyst til å bli gode på og det skal vi.

Men det er ikke bare rene medier som skal under lupen til Faktisk.

Da faktanettstedet sjekket Sophie Elises harselas med Frp i ny musikkvideo, fikk de mye kritikk og ble litt hånet. Men:

– Aner folk hvor mye makt enkelte bloggere har? Det er en selvfølge at vi også skal se på disse. Så får vi bare stå i det, men jeg mener det er viktig, sier han til slutt.