- LARS AKERHAUG, journalist og forfatter
Vi lever rett nok i et overflodssamfunn, hvor selv en borgerlig regjering bruker penger som fulle sjøfolk.
Men det betyr ikke at staten skal kaste bort penger på samfunnsunyttige formål, som det såkalte faktasjekknettstedet Faktisk.no.
Nettstedet var i utgangspunktet et samarbeidsprosjekt mellom ulike redaksjoner, tilsynelatende motivert av Donald Trumps valgseier og en rekke saker om «falske nyheter» på sosiale medier.
Lars Akerhaug
Jobber til daglig som journalist og forfatter.
Er tilknyttet redaksjonene Minerva og den kristne dagsavisen Dagen
Mediekritikk på Medier24
Medier24 fortsetter i 2018 vår spalte med en håndfull spaltister som bidrar med mediekritiske tekster og analyser.
Spalten er støttet med tilskudd fra Fritt Ord.
«Alle vi som jobber innenfor journalistikk har sett med skrekk hvordan utviklingen var med valgkampen i USA, men vi har også sett det samme i Europa med Brexit. Og vi ser tendenser i ordskiftet i Frankrike, Tyskland, Nederland og Belgia. Og vi ser den samme trenden i Norge hvor man ikke lenger forholder seg så mye til fakta», sa redaktør Kristoffer Egeberg på pressekonferansen.
Utgangspunktet var altså en sterk politisk agenda, med brodd mot politiske bevegelser som forsvarer egne grenser og egen selvråderett, fremfor overnasjonale institusjoner.
Siden fødselen i fjor har Faktisk.no har fått flengende kritikk fra en rekke politiske aktører, som mener at faktasjekkerne gjør seg selv til overdommere i den politiske debatten.
Professor Einar Lie har kalt nettstedet «et slags pressens faktiske utvalg som setter merkelappen riktig og feil på politikernes sitater».
I en senere artikkel om nettstedet slår han også fast at «FrP, Document.no, Human Right Services (HRS) og tilknyttede personer sjekkes langt oftere enn sammenlignbare partier og grupper med venstreliberale synspunkter, særlig på innvandring og integrering».
Faktisk.no har også fått kritikk for kildebruken.
Nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen påpekte i en tekst i bransjebladet Kampanje at nettstedets redaktør, Kristoffer Egeberg, gjemmer seg bak «kilder» når de får kritikk.
Han slo fast at det er meningsløst å sammenlikne gravende nyhetsjournalistikk med faktasjekk.
«Vi lever i en tid som krever åpenhet, gjennomsiktighet og transparens. Skal faktisk.no opparbeide tillit, er de nødt til å gjøre seg fortjent til det. Da må de i større grad lene seg mot forsknings-tradisjonen enn den journalistiske tradisjonen. Altså bruke metoder som lar seg etterprøve av andre.»
Ser vi tilbake til lanseringen, er det vanskelig å unngå å se at forfatter Kaj Skagen fikk rett, da han spådde om faktasjekknettstedets fremtid. «Fak-tisk kjem til å verta like populært på sosiale medium som ein prelat i full mundur som trengjer seg inn på ein kafé og gjev seg til å rette på synspunkta til gjestene på basis av Den heilage skifta. Avgjerdslene deira kjem til å likna fatwaar med kjeldetilvising. Berre den eine sida i islam- og i innvandringsdebatten trur at journalistane frå VG, NRK og Dagbladet vil verta ein nøytral debattdeltakar», skrev forfatteren.
NRK, TV2, VG og Dagbladet sto bak lanseringen av Faktisk.no.
De har selv valgt å spytte ut seks millioner til et nettsted som opptrer med en åpenbar bias mot innvandringskritiske røster i samfunnet. Det er deres sak og selvsagt ikke noe problem.
Men det er frekt og utidig, når Faktisk.no nå ber skattebetalerne sponse det som åpenbart er et prosjekt med en klar politisk agenda med seks millioner årlig.
Det er også uheldig, hvis det stemmer at Trine Skei Grande har oppfordret ham til å søke penger til et undervisningsopplegg til skolene.
Det ville være et svært uheldig signal om en borgerlig regjering skulle bevilge disse millionsummene til en tjeneste mange av oss mener det langt fra er behov for.
Vi trenger absolutt mer fakta i samfunnsdebatten, men vi trenger ikke overdommerne i faktisk.no.
De får grave etter penger andre steder enn fra skattebetalernes lommer.
