139 faktasjekker på et halvt år med Faktisk.no. Det har hatt en skjerpende effekt på samfunnsdebatten, mener Kristoffer Egeberg

5. juli 2017 ble Faktisk endelig lansert - etter mye oppmerksomhet og forventing, men også til motstand fra både samfunnsdebattanter, politikere og pressefolk. 

Men selskapet, som eies av NRK, Dagbladet, VG og TV 2, har på ingen måte tenkt å gi seg.

Faktisk.no distribuerer innholdet gratis, og lever dermed av oppmerksomhet. Etter seks måneder er fasiten nå at de har oppnådd:

• Over 500.000 unike brukere og 1,4 millioner sidevisninger på egne nettsider
• 1,4 millioner unike brukere og 3,1 millioner sidevisninger på embed på andre nettsteder (de som henter stoffet - som blant annet Medier24 gjør jevnlig)
•  139 faktasjekker og andre artikler er publisert

- Dere skulle faktasjekke det norske ordskiftet. Har dere klart det?

- Jeg tror det. Jeg har i alle fall en klar følelse på at vi har hatt en positiv effekt. Jeg mener at vi så det allerede under valget - at vi hadde en skjerpende effekt.

- Når det gjelder journaliststanden, opplever jeg det samme ved at de er bevisste på at vi finnes - og hvilken som helst sak kan bli gjenstand for en faktasjekk. Dermed er det både skjerpende og skaper mer etterrettelig journalistikk, sier redaktør Kristoffer Egeberg i Faktisk til Medier24. 

- Vi lever ikke av annonseinntekter og klikk, vi lever av oppmerksomhet. Vi har satt fakta på dagsorden. Man ser det stadig i sosiale medier at det blir en diskusjon rundt fakta. Vi har på kort tid blitt et begrep og noe folk forholder seg til på godt og vondt, fortsetter han.

«Sannhetsministerium»

Egeberg er fornøyd med at de har klart å sette fakta på dagsorden.

- Man merker at dette har vært uvant for mange og ikke minst ubehagelig for enkelte. Jeg skjønner at det å bli faktasjekket og få Faktisk helt feil som merkelapp kan være en rød klut i ansiktet på noen.

- Vi måtte jo ha et litt klart typografisk og tabloid uttrykk, og det er uvant for mange. Men det vil gå seg til, sier han.

- Hvordan reagerer de som blir tatt i faktafeil?

- Det skal være skjerpende å bli tatt i faktafeil. Hvor vondt det er, handler om hvordan man takler det. Der opplever jeg at noen er utrolig konstruktive og tar det forbilledlig - også er det noen som blir veldig fornærma.

Egeberg mener at de i starten ble utsatt for en del hersketeknikker ved at de ble tillagt en rolle de ikke skal ha. Han har sagt at de ikke er ute etter å fremstå som overdommere eller et «sannhetsministerium».

- Vi er en faktasjekkredaksjon og folk må gjerne være uenige med oss og diskutere sakene våre, for vi kan også være for strenge eller ta feil. Vi trengte også å gå oss til - i starten var vi kanskje litt for strenge. Men jeg tror at stadig flere begynner å skjønne konseptet nå.

Faktasjekket HRS sju ganger

- Dere faktasjekker mange, men ikke så mye direkte medier?

- Jeg synes ganske mange av de vi faktasjekker er medier, hvis du teller gjennom. Det er dilemmaet med at vi faktasjekker påstander og ikke nødvendigvis avsender.

- De aller fleste påstandene vi faktasjekker formidles via mediene, men det kan være aktører som er avsender, sier han og fortsetter:

- I det ligger det jo en form for mediekritikk ved at man ukritisk videreformidler påstander uten å stille viktige spørsmål, eller sjekke «stemmer dette?».

- Også har dere faktasjekket det innvandringskritiske nettstedet HRS.no (Human Rights Service) sju ganger. Noen vil hevde at det er overdimensjonert?

- Ja, det vil noen hevde. HRS, som mottar direkte støtte over statsbudsjettet, er veldig toneangivende i samfunnsdebatten. Det å bli faktasjekket av oss er også en honnør, fordi vi faktasjekker påstander som går viralt, eller som på en eller annen måte er viktige, vesentlige og har en innflytelse på ordskiftet.

- Tror du Hege Storhaug ser på det som en honnør?

- Det håper jeg jo.

- Er det vanskelig å få dem som blir faktasjekket til å svare på kritikken?

- Nei, heldigvis opplever jeg de fleste vi har faktasjekket som tilgjengelige og åpne for dialog. Det er selvfølgelig tilfeller der folk ikke svarer oss. Det er ikke mange «ingen kommentar», så det er positivt.

Internasjonal anerkjennelse

2017 ble et svært travelt år for Kristoffer Egeberg, som har reist store deler av Norge og internasjonalt for å fortelle om det unike samarbeidsprosjektet.

- Vi har fått svært mye internasjonal oppmerksomhet og jeg ser at mange aktører der ute, både statlige og andre, er opptatt av å «vinne» kampen mot falske nyheter og spredning av desinformasjon. 

Og med internasjonal oppmerksomhet kommer også internasjonal anerkjennelse.

I oktober ble det klart at Faktisk.no ble tatt opp som medlem hos det anerkjente Poynter Institute's Fact-checking Network. Faktisk er én av 35 medlemmer og den andre nordiske faktasjekkredaksjonen i Skandinavia, etter Viralgranskaren.

Egeberg & co har de siste månedene fartet mye rundt - og har sittet i et ekspertpanel mot spredning av falske nyheter hos Nordisk Råd, snakket om det samme i Helsinki under Nordisk ministerrådsmøte, fortalt om det unike samarbeidet for Europakommisjonen i Kiev, og om hvordan de bekjemper falsk informasjon for deltakere på Berlingske konferansen.

- Interessen har vært kjempestor og det har gått slag i slag. Så har vi vært land og strand i Norge også. Det folk er interessert i at vi snakker om er spesielt samarbeidsmetoden, kjernen og filosofien vår. De vil rett og slett lære. I første omgang ser vi at det materialiserer seg i Sverige, hvor de nå jobber med en liknende modell som Faktisk.

Faktanettstedet har også hatt et samarbeid med Facebook, som nå vurderer hvordan de kan gjøre mer for å stoppe falske nyheter. 

- Vi har en løpende dialog med Facebook og jeg har et klart inntrykk av at de er i støpeskjeen for hvilken vei de skal gå her, sier han.

Samarbeidet med Facebook

Til tross for at oppstarten av prosjektet ble støttet med ti millioner kroner, og eierne har forpliktet seg til å bidra med fire millioner kroner i året, så mangler de på sikt rundt halve finansieringen fremdeles.

Nylig ble Maren Sæbø ansatt som prosjektleder, blant annet med mål å skape nye inntektsmuligheter - samt å søke støtte.Blant annet ønsker Faktisk å utvikle kurs i kildekritikk, faktasjekk som metode og ta initiativ til faktakonferanser.- På sikt må vi hente inn mer finansiering. Men vi har penger ut 2018, så jeg er ikke bekymret. Vi har gode støttespillere og partnere som ser fordelen av å kunne ha et faktabasert ordskifte. Jeg tror det skal være mulig å få på plass gode ordninger, sier Egeberg.