Som medielærer på Lillestrøm har jeg sjelden opplevd å ha så engasjerte elever som nå

«Kanskje bør VG og andre medier operere med en litt større grad av ydmykhet», spør Gunnulv Hellesylt.

Publisert 10.09.2019 - 14:05

Denne artikkelen er over to år gammel.

GUNNULV HELLESYLT, medielærer ved Lillestrøm videregående skole, tidligere journalist og redaktør

Jeg er medielærer på Lillestrøm videregående skole, skolen der Folkeopplysningen og NRK prøvde å påvirke skolevalget blant annet gjennom fake news. Jeg har sett elevenes engasjement, lederskribentenes og ministernes fordømming og de mange innleggene elever har skrevet i mediene.

Elevene har i hovedsak vurdert prosjektet positivt.

Selv har jeg har jobbet som medielærer ved skolen gjennom 20 år, og jeg tror jeg aldri har sett ungdommene så engasjerte og motiverte for læring som nå. Medienes påvirkningskraft, fake news og kildekritikk er blitt spennende.

NRK og Folkeopplysningen har operert i et etisk grenseland, man har villet teste om det er mulig å påvirke et valg, i dette tilfellet et skolevalg. Min skole, Lillestrøm videregående, valgte å ta del i prosjektet.

Ifølge Aftenpostens nettavis 9. september ble det gjort flere juridiske vurderinger i forkant av prosjektet som pekte i ulike retninger. Det var under tvil at Akershus fylkeskommune og skolen valgte å si ja til å delta.

Min arbeidsgiver ser i hvert fall at saken har flere sider. Men har maktmenneskene i mediene og politikken gjort det?

Mange av de største mediene har fordømt NRK og Folkeopplysningen. Bergens Tidende mener til og med at kringkastingssjefen bør vurdere sin stilling. Også statsministeren har fordømt prosjektet. Men la oss erkjenne at vi står overfor en virkelighet vi ikke før har sett, nemlig den massive makten sosiale medier og andre påvirkningskanaler kan utgjøre.

Kanskje det er bedre å bli lurt av noen som vil deg og demokratiet vel, enn av noen som ikke vil deg og demokratiet vel?

I dag er ungdommenes kilder til nyheter langt på vei andre enn hva som er tilfelle for min generasjon. 17-åringenes kilder til nyheter er i liten grad VG, NRK, TV2, Aftenposten eller Bergens Tidende.

Det blir påstått at elevene er blitt lurt, latterliggjort og bør være fornærmet. Men hvorfor ikke la ungdommene selv avgjøre om de er blitt lurt, latterliggjort eller bør være fornærmet? Når de er 17–18 år gamle, er de faktisk voksne nok til det.

NRK og Folkeopplysningen blir beskyldt for løgn. Ja, man har publisert fake news, men her gjelder det likevel å skille snørr og barter. Folkeopplysningen har publisert fake news på sosiale plattformer som en del av en prosess, ikke som et vitenskapelig eksperiment, men likevel som en form for eksperiment.

Men NRK har ikke publisert usannheter gjennom sine egne plattformer, tvert om har man nå vært ærlig med hensyn til at man har manipulert via sosiale kanaler med ett konkret formål.

NRK og Folkeopplysningen sitt stunt kan ha påvirket kommunevalget gjennom elevers forhåndsstemming. Kanskje Senterpartiet har fått en eller to forhåndsstemmer ved kommunevalget som partiet ellers ikke ville ha fått? Men sannsynligvis har ett regnskur på Lillestrøm langt større betydning for valgresultatet i Skedsmo kommune, enkelte unnlater jo da å møte på valglokalet.

Eller hva med de mange politiske sakene i pressen der man i hovedsak operer med hemmelige kilder, pålitelige eller ikke-pålitelige, vanskelig for oss andre å avgjøre? Kan dette påvirke folks stemmegivning?

Kanskje bør VG og andre medier operere med en litt større grad av ydmykhet?

Som medielærer på Lillestrøm med bakgrunn som journalist, opplever jeg at jeg sjeldent har hatt så engasjerte elever som nå. Det skal bli spennende å jobbe sammen med ungdommene framover rundt temaer som fake news, kildekritikk, presseetikk, ytringsfrihet og mediene og demokrati.

Hvordan mediene går i flokk, er jo også en side ved dette.