Regjeringen svikter kvalitetsjournalistikken, skriver Erik Waatland. Her er regjeringen i mars 2019 - klare for budsjettkonferanse ved Hurdalssjøen.

Kommentar

Var de ikke så bekymret for journalistikkens «hvite flekker» likevel?

«Regjeringen hevder de er bekymret for den undersøkende journalistikkens rammevilkår, men nå som de faktisk kan gjøre noe med det, så svikter de», skriver Erik Waatland.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

«Klart for momsfritak for fagpressen», kunne vi lese hos fagbladet Journalisten straks regjeringen la fram revidert statsbudsjett tirsdag.

Men vi som har fulgt debatten om momsfritaket for elektroniske tidsskrifter, vet bedre enn å gjengi Finansdepartementets pressemeldinger ukritisk.

«The devil is in the details», og så videre.

Dette er nemlig ikke første gang at Fagpressens 800 journalister forventet å juble for noe som heller skulle vise seg å være noe fullstendig annet.

For ganske nøyaktig ett år siden, la kulturminister Trine Skei Grande fram for en samlet presse at regjeringen utvider nullmomsen til fagpressen og tidsskrifter.

I den nyheten gjorde hun det klart at «forskjellsbehandlingen skal opphøre». Det har vi enn så lenge til gode å se noe til - også vi i Medier24 som er medlem av Fagpressen og vil kunne nyte godt av et eventuelt avgiftsfritak.

Siden 2016 har norske aviser kunnet bruke hver fjerde krone fra abonnementsinntektene til å investere i ny og bedre journalistikk – samme om man publiserer på papir eller digitalt.

Men dette gjelder ikke for de rundt 200 fagpressemediene som hver dag leverer dybdejournalistikk som samfunnet er helt avhengig av.

Litt tabloid sagt får for eksempel VG og Dagbladet nullmoms for å skrive artikler om peniser, pupper og samlivsbrudd, men Politiforum må betale avgift for inntekter fra artikler som avslører svikt hos politiet.

Dette hindrer over 200 norske dybderedaksjoner å ta nødvendige digitale steg.

Tirsdag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett i 2019 og der blåser de voldsomt opp at de «foreslår å innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrifter og bøker fra 1. juli 2019».

Men hvis man leser i dokumentene, så er det en ganske annen realitet som fortoner seg. Ja, det er riktig at regjeringen foreslår å «fjerne vilkåret om at det må liggje føre ei trykt utgåve av det elektroniske tidsskriftet», men samtidig skriver de:

«(..) Mellom anna skal det stillast krav om at det elektroniske tidsskriftet har ei fast utgjevingsplan og nummerering» – og:

«Endringar eller oppdateringar utover rettingar av feilskrift og liknande vil innebere at det elektroniske tidsskriftet endrar eller utvider bruksområdet samanlikna med eit trykt tidsskrift, og vil innebere at fritaket ikkje kjem til bruk».

Ja, du leste rett …

Dybdejournalistikken på nett skal få nullmoms, men bare hvis man lager en planlagt og nummerert utgave og hvis man lover å ikke endre på den utover noen skrivefeil -en gang iblant. Ja – også får man kanskje lov å bruke noen bilder i utgavene – hvis man sørger for at det ikke skjer så ofte.

Snakk om ta mediebransjens digitale utfordringer på alvor.

Men dette forslaget tvinger regjeringen rundt 800 fagpressejournalister til å stå i spagaten ved at man må utvikle utgaver. Det er ikke dette vi skal bruke tid på!

De ulike borgerlige regjeringene har gjentatte ganger fortalt viktigheten av å støtte opp under kvalitetsjournalistikken – og sikre den gode rammevilkår. I møte med falske nyheter trenger norske redaksjoner mer forutsigbarhet.

I Granavold-erklæringen skrev regjeringen at de vil:

«Innføre merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter, og sikre at ordningen ivaretar utviklingen av det digitale mediesamfunnet gjennom å tilrettelegge for elektroniske utgaver av trykte tidsskrifter som ikke må være helt identiske med den trykte utgaven».

Vi har en regjering som snakker om at vi må være fremst i den digitale utviklingen. Med den ambisjonen er det vanskelig å se for seg at dette forslaget bidrar til å utvikle bransjen som står i midt i en krise.

-Regjeringens forslag til merverdiavgiftsfritak er lite fremtidsrettet, underbygger ikke innovasjon og lar ikke bransjen imøtekomme publikums behov, forteller administrerende direktør Randi Øgrey i MBL.

Det har hun helt rett i.

Kulturminister Trine Skei Grande har vært bekymret for «både geografiske og tematiske hvite flekker» på kartet over hvilken journalistikk som mangler og hun har ønsket «systemer som løfter fram kvalitet og undersøkende journalistikk».

Hvis Skei Grande og de andre i denne regjeringen skal ha noe som helst legitimitet når man snakker om hvite flekker og behovet for mer kvalitetsjournalistikk, så bør «noen snakke sammen».

Ved å avgrense momsfritaket til å gjelde «dynamiske utgivelser», hindrer regjeringen bransjen i å ta nødvendige steg for å sikre journalistikken i årene fremover.

Det er rett og slett utrolig.

Hilsen redaktøren for den dynamiske publikasjonen Medier24.

Powered by Labrador CMS