Hvorfor er det så godt å komme på konferanse hos Fagpressen eller LLA? Fordi vi snakker om det som faktisk betyr noe
KOMMENTAR: Den «store mediebransjen» kan lære mye av «den lille». Om å holde fokus og bruke kreftene på det som er viktig: Hvordan skaper vi god journalistikk som leserne vil ha?
- Jag kallar det SMN - how the hell are we going to Sell More Newspapers. So that we can GMR - Get More Readers. And PMA - Print More Ads.
- So that we all together can MMM - Make More Money - det er just det alt handlar om!
AKKURAT SLIK åpnet Amedias lederkonferanse i september 2013. En revolusjon siden i norsk mediebransje, med andre ord.
Ledersamlingen åpnet altså med humor, og Robert Stoltenberg som den finsk-norske gladgutten Pirkka som motivasjonskonsulent.
Og kanskje skulle mediebransjen lyttet mer til slike enkle, motiverende ord.
BÅDE FØR OG ETTER den gang har jeg vært på et utall konferanser og seminarer i mediebransjen, som stort sett har handlet om alt annet enn det vi faktisk jobber med.
Tidligere som lokalavisredaktør eller mediehusleder.
De siste to åra som mediejournalist og bransjesynser. Det har gitt enda flere møter, hvor jeg har sett enda mer av det:
Vi går på seminar for å spise karbonader og mene noe om hvilke rammevilkår konkurrentene skal få ha.
Vi klager vår nød for hva Google betaler i skatt, før vi skåler i prosecco og spiser opp reiseregninga på Operaen.
Og bruker halve dagen på å diskutere om Facebook må ta et større redaktøransvar.
I dag (onsdag) er det Fagpressedagen, hvor 150 redaktører, journalister og markedsarbeidere møtes til årets fagligehøydepunkt i en bransjeorganisasjon med alt fra små enmannsredaksjoner og små medlemsblad, til Fagbladet med 350.000 i opplag.
Det er mye som skiller Fagpressens rundt 200 medlemmer, men én viktig ting har de til felles:
Alle jobber hardt hver dag for å skape god, viktig og relevant journalistikk for sin målgruppe.
Og stort sett bare det.
Det lykkes mediene også godt med, og mange opplever fortsatt opplagsøkning og vekst på både nett og papir.
HER HAR VI hørt Frode Rønning snakke om hvordan Frifagbevegelse.no nå jobber med tariffsaker, for å gjøre dem aktuelle året rundt.
Og gjøre dem forståelig for flere enn dem som er med på akkurat den forhandlingen.
- Så da prøver vi å lage titler som er litt bedre for både leserne og for Google, sier han.
Det har de fått til: Trafikken er i vekst og forrige uke hadde nettstedet over 100.000 unike brukere.
Hvordan blir en sak forståelig, da?
- Skriv titler som forteller hva saken handler om. Få signalordet tydelig fram i både tittel, adresse og på Facebook.
Det sa Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef for Forskning.no, som får et hopp i trafikken hver gang de deler en tre-fire år gammel sak om tarmen.
ALTSÅ ENevergreen, som Dominik Grau fra Ebner Media Group har besøkt Norge nok en gang for å snakke om.
Noe som har gjort årets opplagsvinner SEILmagasinet til en suksess også på nett.
- Vi bruker ti år gamle saker om båtliv om igjen, forteller redaktør Ole Henrik Nissen-Lie.
Mens Einar Ryvarden, digitalsjef i Tidsskriftet for den norske Legeforening, har snakket godt om de mange nye inntektsmulighetene digitalt.
Den diskusjonen deltok for ordens skyld også undertegnede i fra scena.
Og her som ellers i mediebransjen er det ikke ett svar som er riktig for alle, noe også nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen fra Kommunal Rapport ofte påpeker.
De er en av få som faktisk har satt stykkbetaling ut i live for alvor, som et supplement til en viktig abonnementsmodell. Det er den siste nisjebladet skal leve av, og Pedersen skulle gjerne sett at bransjen turte å ta seg ordentlig betalt.
Dagen avrundes også med flere interessante foredrag og samtaler. Ikke minst spådommer for veien videre: Hvordan ser fagpressen og nisjemediene ut om 10 år?
Jeg tenker at det ser bra ut.
SLIK KUNNE JEG skrevet mye om alle de gode erfaringene og innspillene jeg tar med meg, men det får vi ikke plass til her.
Hovedpoenget er likevel dette:
Her snakker vi om det er viktig. Hvordan vi kan skrive bedre saker, get more readers and print more ads.
Det handler om å lage best mulig innhold for flest mulig lesere, og hva som må til for å gjøre dette økonomisk bærekraftig.
Fra denne dagen går jeg hjem med faktiske, konkrete innspill, ideer og forslag, som jeg kunne satt i verk i morgen.
I motsetning til de fleste andre mediebransjens konferanser, hvor jeg går hjem med litt hodepine, god mat i magen og et vagt minne fra kjedelige debatter om hvorvidt Facebook er en venn eller fiende.
DET ER OGSÅ her LLA, Landslaget for lokalaviser, kommer inn i bildet:
Det meste av mitt voksne avisliv har jeg tilbrakt blant små eller store lokalaviser.
Og da jeg for snart to år siden kom inn som nybegynner i Fagpressen med Medier24, følte jeg det litt som å komme hjem.
Til en bransje(organisasjon) som er opptatt av det som er viktig i hverdagen, og ikke alle svevende diskusjoner som kun er egnet til å prøve å glemme det jobben vår faktisk handler om.
Derfor også følgende utfordring:
Redaktører, direktører, utviklere og journalister i de store mediehusene bør ta seg en tur på neste konferanse i Fagpressen eller LLA.
Det kunne faktisk hende dere hadde lært noe av det. Både på faktiske ideer, arbeidsmåte og stemning.
Dessuten møter du masse flotte folk!
MEDIEBRANSJEN HAR som kjent nok å gjøre.
Det er nok av løpende problemer å løse. Ja, i tillegg til den daglige og evige oppgaven:
Å lage journalistikk som noen vil lese og kanskje betale for.
Da kan vi ikke bruke tid på konferanser som ikke bidrar til å løse utfordringene, men bare tar opp tid for å skape nye, konstruerte problemer.
Det er også min oppfordring til mediebransjen for de frokostmøtene, seminarene og konferansene som venter i 2017.
OG SÅ SKAL jeg i hvert fall ikke si at det er behov for flere konferanser.
Men hvis jeg skulle ha laget en, hadde jeg kalt den for Get More Readers, Print More Ads and Make More Money-konferansen!
