Mens avisene fortsatt stuper, er det helt andre boller for fagpressen: Her vokser annonseinntektene både på nett og papir

Torsdag kveld samles et par hundre journalister, redaktører, markedsfolk og andre til Fagpressens sommerfest og prisutdeling på Månefisken i Oslo.

Det er gjerne god stemning og selvtillit på slike anledninger i fagbladenes bransjeforum, og i år er det kanskje enda bedre grunn til det:

Ikke bare har Fagpressens medlemmer jevnt over en bedre opplagsutvikling og lesertall enn både dagspresse og ukeblader - så langt i 2017 er annonseutviklingen også oppsiktsvekkende god:

• Ifølge IRMs rapport for første kvartal, var den samlede annonseomsetningen for denne gruppen medier på 144 millioner kroner. Det er en vekst på 3,6 prosent mot året før.
• Omsetningen vokser med 10,6 prosent på nett - og faktisk med 0,7 prosent på papir også.
• Når digitalveksten er på «bare» 10 prosent, er det også fordi mange begynner å bli ganske digitaliserte: Nå er snart hver tredje annonsekrone på nett - andelen var 1. kvartal på 30,7 prosent, opp fra 28,8 prosent i fjor.

- Dette er oppløftende tall, og det forteller oss at det fortsatt er penger i papiret. Samtidig som vi leverer solid vekst digitalt.

Det sier Per Brikt Olsen, den relativt ferske administrerende direktøren i Fagpressen. Som mener disse tallene også kan korrigere «fordommene» mot fagpressen som mediekategori:

- En del har nok fortsatt et innbilt bilde av at fagpresse, det er medier som bare holder på med papir. Dette viser jo at slik er det ikke, sier Olsen.

Potensial til å vokse videre

Samtidig er papiret viktig. Mange av fagpressebladene er sterke merkevarer med flere hundre tusen abonnenter.

- Vi har flere medlemmer som melder at de allerede har passert budsjettet for papirannonsering i år, sier Kjartam Tyvand, økonomi- og IT-ansvarlig i Fagpressen.

Og uansett om vi snakker om papir eller nett: Nisjemedier og fagblader treffer godt i en tid hvor annonsører jakter stadig mer spissede målgrupper.

Samtidig som de siste års programmatiske hype er til dels erstattet av en viss skepsis til de helt åpne nettverkene. Stikkord som kontekst og brand safety har blitt viktigere i 2017, og det gleder Per Brikt Olsen:

- Her leverer våre medlemmer. Du treffer målgrupper i en relevant sammenheng - du treffer de riktige personene i riktig modus på riktig tid.

Skal vokse videre

Når hver tredje annonsekrone er digital, betyr det samtidig ikke at de er i mål:

- Vi har fortsatt mange medlemmer som har et stort potensial på nett, og vi forventer at den andelen skal vokse ganske kraftig framover, sier Olsen.

Den nye sjefen kom selv fra en lederjobb i Aller-systemet, hvor han lenge har jobbet med å utvikle programmatisk annonsering.

Det er foreløpig ikke veldig stort for Fagpressens medlemmer, men programmatisk handler ikke nødvendigvis om «åpne nettverk»:

- Ordet «programmatisk» betyr nok forskjellige ting for alle som snakker om det. Til syvende og sist handler det om å ha en digital transaksjon, og dit kommer vi nok på Fagpressen også. Og så betyr det ikke at alt skal ut på åpen børs - på Dagbladet gjelder det for eksempel under 20 prosent av varelageret. Og det er nok ikke så mange fagblader som vil legge sin trafikk ut på, sier Per Brikt Olsen.

Har ikke gitt opp nullmomsen

Men når det gjelder digitale brukerinntekter, er det en tyngre vei å gå for fagpressens medlemmer. Rett og slett fordi fagblader ble utelatt fra nullmomsen da andre nyhetsmedier fikk dette i fjor.

Tidligere i år fikk man signaler om at nullmomsen var innen rekkevidde for fagpressen og nesten bankers for revidert statsbudsjett, men midt under Nordiske Mediedager for to uker siden kom den skuffende kontrabeskjeden fra regjeringen.

Forrige uke var det høring i Finanskomiteen på Stortinget, hvor en samlet mediebransje ga klar beskjed om at også fagpresse og nisjemedier bør få nullmoms.

Fagpressen holder tett kontakt med flere partier når det nå forhandles om revidert, og har ikke gitt opp håpet.

- Jeg føler at vi får stor forståelse for at også fagpresse leverer minst like mye dybdejournalistikk som de allmenne nyhetsmediene gjør. Dette er heller ikke snakk om en ny ordning, men å utvide de som er med i dagens ordning - og ikke minst likebehandle papir og nett, sier Per Brikt Olsen.

Paradokset er nemlig at fagblader har nullmoms for abonnement på papir, men ikke digitalt.

Nestleder Berit Nyman har fulgt denne kampen i flere år, og har ingen planer om å gi opp:

- Paradokset er jo at det er ingen som har fremført motargumenter. Alle er enig om at dette er en god idé. Avisene har vist at nullmoms har en effekt. Og det handler om en likebehandling mellom papir og nett. Så vi vil bli veldig skuffet hvis vi ikke får dette til, sier hun, og legger til:

- Våre medlemmer har 700 journalister som produserer vesentlig og viktig journalistikk. Hvorfor i alle dager skal disse ha andre vilkår enn sakene fra lokalaviser, VG og Dagbladet?

I kveld feires den beste journalistikken

Og torsdag kveld på Månefisken i Oslo skal altså den beste av denne journalistikken feires, med en god åtte priser og enda flere hederlige omtaler.

- Dette handler om å vise fram kremen og mangfoldet av den gode journalistikken, sier Berit Nyman.Fagpressens lille administrasjon ser fram til å ta i mot mange medlemmer til fest - og markere den gode journalistikken.

Det er også en god «opplæring» av de som blir invitert til å sitte i juryene:

- Hver gang det kommer nye jurymedlemmer inn, blir de overrasket over alt som lages - og hvorfor ikke det tar større plass i nyhetsbildet, sier hun.

Nyman, Kjartan Tyvand og Elisabeth Berg Pronkow har alle vært med på fagpressens prisfester i flere år. For nysjefen Per Brikt Olsen blir det første gang.

- Hvordan blir denne festen målt mot de du er vant til fra Dagbladet?

- Dagbladet og Aller pleier å være gode til å feste, ja. Men jeg har hørt rykter om at det er de i Fagpressen også, sier han muntert.