- PER BRIKT OLSEN, administrerende direktør i Fagpressen
Vi tror at denne regjeringen hører på høringer – og at vi har en kulturminister som vil gjennomføre en mediepolitikk som er moderne og fremtidsrettet. Dette tror vi til tross for at Finansdepartementet, som har ansvar for saken, så langt har avvist å snakke med medieorganisasjonene om den.
Av 48 innsendte høringssvar til Skattedirektoratet om «merverdiavgiftsfritak for elektroniske publikasjonar», er det 33 som omtaler mva-fritaket for tidsskrifter. De resterende forholder seg kun til bok-delen av høringen, eller viser til at de ikke svarer på invitasjonen.
Regjeringen har sagt at den vil utarbeide merverdiavgiftsfritaket i samarbeid med mediebransjen og bransjeorganisasjonene. Det tror vi i Fagpressen er en god framgangsmåte.
Høringssvarene
Naturlig nok kommer de 33 høringssvarene fra avsendere som har en spesiell interesse for området. Dette er utdanningsinstitusjoner, medieselskap, medieorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner, revisor- og skattebetaler- og andre berørte foreninger, Medietilsynet, Telenor og en rekke andre virksomheter.
Felles for alle er at de ønsker et digitalt fritak velkommen – et fritak som har vært ventet på siden øvrige nyhetsmedier ble gitt dette i 2016. Samtlige er samtidig kritiske til måten det er foreslått å gjennomføre fritaket på for tidsskrifter. Spesielt pekes det på følgende punkter i høringsforslaget:
- Kravet om å ha en papirutgave for å få digitalt mva-fritak
- Kravet om at digitalutgaven må ha samme utgivelsesplan som papirutgaven
- Kravet om at fritaket bare gjelder for innhold av typen «tekstfiler og stillbilder»
Fagpressen vil påpeke at et digitalt fritak som utformes med disse begrensningene, i verste fall vil virke mot den politiske hensikten som er å sikre plattformnøytralitet samtidig som tiltaket skal være fremtidsrettet og støtte opp under ønsket innovasjon. Slik fritaket er foreslått utformet av Skattedirektoratet, tvinger det utgivere til å bli ved papirutgavene, i verste fall endog etablere trykte versjoner, fremfor å spare miljø og ressurser ved å satse utelukkende på digital publisering.
Grandes tematiske hvite flekker
Kulturminister Trine Skei Grande presenterte nylig mediestøttemeldingen på årsmøtet for Landslaget for lokalaviser i Drammen. Der holdt hun en tale med stort engasjement, og viste innsikt i viktigheten av journalistiske redaktørstyrte medier. Hun fremholdt at hun er spesielt opptatt av å kjempe mot geografiske og tematiske områder som faller utenfor medienes søkelys.
Norsk fag- og dybdejournalistikk dekker nettopp tematiske fagområder som bredderedaksjonene ikke lenger makter å prioritere. Samspillet mellom dybde- og breddejournalistikk ser man derfor stadig oftere. Dette samspillet bidrar vesentlig til den opplyste offentlige samtalen som er så viktig for et demokrati.
Det enkle er ofte det beste
Fagpressen og en rekke andre aktører har i sine høringssvar pekt på en god måte å gjennomføre fritaket på. Den vellykkede endringen fra 2016 som omhandler såkalte «brede nyhetstjenester» kan enkelt utvides til også å gjelde for nyheter som går i dybden.
Konkret kan det løses gjennom en endring i momslovens «§ 6-2-1, elektroniske nyhetstjenester. Her er behovet for endringene i dagens ordning for breddemedier uthevet og understreket i lovteksten:
«...
- a) i hovedsak inneholder bred eller dyptgående dekning av nyhets- og aktualitetsstoff
- b) er av allmenn interesse c) har en ansvarlig redaktør d) publiseres ukentlig eller oftere.»
Vi mener at begrepet «dyptgående» fanger opp essensen og innholdet i dagens nisjemedier og det som tradisjonelt har vært kategorisert som tidsskrifter. Også rene fagtidsskrifter fanges opp i en slik løsning.
Forskriftsbestemmelsen i bokstav b), altså kravet om at stoffet er rettet mot allmennheten, kan i utgangpunktet reise et avgrensningsspørsmål. Vi mener at det primært må dreie seg om at stoffet er av allmenn interesse. Det vil si at det omhandler dagsaktuelle eller historiske hendelser som i utgangspunktet gjelder alle, eller samfunnet som helhet.
I tillegg må stoffet gjøres tilgjengelig for allmennheten ved at hvem som helst som et utgangspunkt kan be om tilgang og lese det. Vi mener det må være retningsgivende at virksomheten følger redaktørplakaten og er underlagt PFU.
At tilpasningen kun krever en endring på forskriftsnivå er også en åpenbar fordel, da endringen dermed ikke gjør en ny høring påkrevet. Tilsvarende mener vi at en notifikasjon hos ESA ikke nødvendigvis må gjennomføres, og om den må, at den vil være betydelig enklere enn ved en (ny) lovendring slik høringsforslaget beskriver.
Slik vi forstår det er det ingen føringer, hverken i den konkrete rettslige vurderingen, eller i de rettskildene ESA baserte sin vurdering på, i relasjon til innføringen av fritaket i mva-lovens § 6-2, om at vilkåret om bredde var av betydning for godkjennelsen. Følgelig burde heller ikke et alternativt vilkår, definert som dybde, by på problemer.
Provenytapet reduseres – staten sparer ved å åpne for digitalt mva-fritak
Provenytapet har en tendens til å bli skjøvet foran av regjeringen når det er snakk om innføring av fritak. I dette tilfelle er det en feilslutning å argumentere med det. Statens provenytap vil reduseres ved å inkludere digitalutgavene – det vil ikke øke. Årsaken kan forklares enkelt:
Det koster mindre for digitale abonnement enn det gjør for papirabonnement. Med digitalabonnement slipper utgiver å regne inn kostnader for trykk og distribusjon, og kan følgelig selge abonnementet rimeligere.
Dette er ikke synsing, men faktum. Avisene som har hatt fritak siden 2016, har i perioden økt antallet abonnenter. Samtidig har inntekten fra abonnement blitt redusert sammenliknet med da de kun solgte de dyrere papirabonnementene. Siden dybdejournalistikk i dag har mva-fritak på papir, vil en overgang til digitalabonnent redusere topplinjen. Konsekvensen er at statens provenytap reduseres, sammenliknet med dagens rene papir-proveny.
Fagpressen fikk Oslo Economics til å beregne provenyet i 2016. De kom frem til at provenyet maksimalt kunne øke med 23,8 millioner kroner gitt de offensive forutsetningene som da ble lagt inn. Erfaring viser at det blir et langt større bortfall av papirabonnement enn vi trodde for tre år siden.
Alt taler derfor for at provenytapet blir mindre, ikke marginalt større, slik vi trodde. Departementets beregninger ser helt bort fra atferdsendringer som kan følge av eventuell avgiftsplikt på det som er, eller vurderes, fritatt. Det gir feil svar.
Innovativ og fremtidsrettet mediepolitikk
Vi tror regjeringen, med Venstre-statsråd Trine Skei Grande i spissen, nå vil lytte til de entydige rådene fra mediebransjen for å sikre at det blir vedtatt en moderne mediepolitikk også for dybdejournalistikken i Norge. Vi liker mye av det ministeren sier om digitalisering og innovasjon.
Hennes fremtidsbeskrivelse harmonerer paradoksalt nok svært dårlig med høringsforslaget, som i realiteten begrenser fritaket til såkalt parallell-utgivelse, stillbilder, og at den digitale utgivelsen skal følge utgivelsesplanen for de trykte utgavene.
På vegne av 750 skrivende redaktører og journalister som lager noe av den viktigste norske journalistikken, venter vi derfor med spenning og forventning på revidert nasjonalbudsjett for 2019.
