I en kronikk i Aftenposten gav NRK-ledelsen ny næring til en nokså utmattende norsk mediedebatt. Hadde Google og Netflix brydd seg, ville de ledd seg skakke.
Det er Google, Facebook, Netflix, HBO og andre internasjonale aktører som virkelig truer det økonomiske grunnlaget for det norske mediemangfoldet. Ikke Schibsted eller NRK.
Men i stedet for å stå sammen i et sterkt press mot politikerne for å få bedre konkurransevilkår mot utlendingene, må vi altså bruke tid på å få NRK og politikere til å forstå at det har skjedd ting i de kommersielle mediene de siste årene som gjør at NRK, hvis de fortsetter som nå, kan bidra til å dytte oss andre utfor stupet.
Onsdag ble en mann skadet da han ble skutt av politiet i Kristiansand. Hvordan NRK selv dekket denne hendelsen kan kanskje bidra til at NRK-ledelsen forstår litt mer av hva som foregår utenfor Marienlyst.
Men først:
I kronikken i Aftenposten «advarer kringkastingssjefen og NRKs styreleder mot ensidige og aggressive angrep mot NRK».
Intet mindre altså. Mener NRK-ledelsen virkelig at de er utsatt for «ensidige, aggressive angrep» fra resten av mediebransjen? Er NRK smittet av krenkesyken?
Så vidt meg bekjent støtter alle medieledere i Norge opp om NRK. Ingen ønsker å begrense eller redusere NRKs evne til å utføre sitt allmennkringkasteroppdrag.
Kan vi derfor please parkere den diskusjonen?
Og samtidig være enige om at det må være tillatt for andre å mene noe om hvordan NRKs dominerende rolle kan bli en utfordring for de kommersielle mediene.
I den samme kronikken forsøker NRK-ledelsen å tegne et bilde av at alt står ypperlig til med de kommersielle, norske mediene. Jeg opplevde det samme i en debatt under Arendalsuka:
Kulturministeren, og medlemmer av kulturkomiteen på Stortinget, forsøkte å skape et inntrykk av at mediene nå var over kneika.
Det må jeg si gjorde et visst inntrykk. At NRK-ledelsen gjør det samme er rett og slett oppsiktsvekkende.
Vi som leder klassiske abonnementsaviser i Norge har gjort mye riktig de siste årene.
Det beste som har skjedd er at vi har klart å snu en nedadgående abonnementskurve, en trend som startet med at Fædrelandsvennen som første store avis i Norge innførte digitalt abonnement i 2012.
La det likevel være klart:
Den finansielle krisen for norske aviser er ikke over. Tvert i mot regner vi med at det største slaget vil stå de neste 3-5 årene.
Abonnementsinntektene kompenserer foreløpig ikke for fallet i annonseinntekter. Vi må vokse mye raskere, finne nye inntekter eller øke prisene betydelig for å kompensere for andre inntekter som forsvinner. Fortsatt er vi økonomisk avhengige av papiravisen, og teknologisk henger vi etter.
Dessuten må vi ikke glemme at det er massive kostnadskutt som er hovedårsaken til at mediene fortsatt tjener penger.
Derfor forsøker altså noen av oss å påpeke at det er, eller i hvert fall kan bli, konkurransevridende at NRK skal lage nasjonale og regionale nettaviser som ser akkurat like ut som våre nettaviser. Bortsett fra to svært vesentlige forskjeller: I motsetning til alle andre nettaviser er nrk.no både gratis og annonsefri.
NRK-ledelsen henviser stadig til den omstridte rapporten fra medietilsynet som slo fast at NRK ikke «medfører vesentlige konkurransebegrensninger i markedene».
Vel, det er ikke alle som kjenner seg igjen i dette.
I en undersøkelse Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen nylig gjennomførte mot våre abonnenter kom det frem at nrk.no/distrikt er den sterkeste konkurrenten i våre markeder.
Og på spørsmålet «hva er hovedgrunnen til å ikke abonnere?», var et av de vanligste svarene ikke overraskende: «Leser nyheter gratis andre steder».
Satt på spissen:
Det er en grunn til at NRK ikke lager gratis, annonsefrie papiraviser.
Nå er de fleste avisene i Norge på god vei til å gjennomføre en dramatisk endring i det økonomiske fundamentet for å finansiere journalistikken:
Vi går fra en annonsebasert økonomi til en abonnementsbasert økonomi. Da endrer konkurransebildet seg, og derfor tillater vi oss altså å pirke litt borti NRK.
Og derfor er hendelsen i Kristiansand onsdag interessant. Politiet løsnet skudd under en pågripelse. En stor sak for oss i Fædrelandsvennen. Å dekke sånne saker raskt og best er kjernevirksomhet for oss.
Faksimile fra FVN.no under hendelsen med politiet.Faksimile fra FVN
Saken fikk nasjonal oppmerksomhet. VG og Dagbladet lagde saker på dette, men den eneste nasjonale nettavisen som hadde saken over hele fronten var nrk.no. I tillegg var den naturligvis toppsaken på nrk.no/sørlandet.
At flere medier dekker en sånn sak er selvsagt viktig og bra, men det var spesielt å legge merke til at det var NRK som publiserte denne saken på den mest klassiske nettavis-tabloid-måten.
Faksimile fra NRK.no under hendelsen med politiet.Faksimile fra NRK
Ikke så rart kanskje, når nettdesken i NRK er bemannet med flinke folk rekruttert fra VG og Dagbladet.
Å kunne lese en grundig dekning av slike lokale hendelser er en av de viktigste grunnene til å abonnere på oss. Selvsagt må NRK dekke en sånn sak, men må de gjøre det gjennom å lage den mest tabloide nettfronten - i tillegg til det de gjør på radio og tv?
Man må i hvert fall være nokså langt inne i navleloet sitt for å mene at dette overhodet ikke påvirker det regionale konkurransebildet.
For alle potensielle fvn-abonnenter blir nemlig spørsmålet:
Skal jeg kjøpe et abonnement på fvn.no for å lese om denne hendelsen, eller skal jeg lese om saken gratis på nrk.no?
Er det lov å problematisere dette, eller gjør man seg da skyldig i å delta i et ensidig, aggressivt angrep på NRK?
