Det var nok nå, Facebook: Derfor slettet jeg brukeren min

• JAN MOBERG, sjefredaktør og administrerende direktør i Teknisk Ukeblad Media AS

Jeg hadde vurdert det lenge. Å slette kontoen min på Facebook. I slutten av januar skjedde det. Jeg hadde regnet med enkelte reaksjoner fra noen venner og kolleger.

Men jeg hadde ikke regnet med at min sletting av FB-kontoen skulle få den oppmerksomheten det fikk. I ettertid har jeg fått mange tilbakemeldinger. Mange fler enn jeg hadde regnet med. Langt de fleste sier at de vurderer det samme. Noen sier at de vil, men ikke kan. Og noen få sier at de aldri kunne tenke seg et liv uten FB. De er hektet på mediet.Min bakgrunn for å slette FB var først og fremst knyttet til selskapets lurvete historie forbundet med frivillig og ufrivillig distribusjon av brukernes data. Det holder egentlig å si «Cambridge Analytica», selv om det bare er et av mange forhold. For meg var det summen av mangelen på respekt for brukene som gjorde utslaget.I det manipulerende bildet hører også algoritmene som velger hva som blir vist deg når du logger på. I starten tenkte jeg ikke så mye over algoritmene. Innholdet på FB var ok i forhold til forventningene. Men det er jo lenge siden. De siste par årene synes jeg leveransene fra algoritmene har tapt seg.

Jeg har blitt servert stadig mer surr og svada. Og det har blitt vanskeligere å skille mellom bløff og fakta. Det kan selvfølgelig ha å gjøre med egen innsats og hva du legger igjen av egne spor inn i algoritmene. Det hører jo med til historien at jeg ikke var spesielt aktiv FB-bruker de siste par årene. Det ble for lite verdi i forhold til tidsbruken.Min konklusjon var altså at FB nå fikk mer igjen for min bruk av tjenesten enn hva jeg fikk tilbake. Det gjorde beslutningen enkel.Ironisk nok er det først nå, når kontoen er slettet, at jeg forstår FBs grep på brukerne. Via tilbakemeldingene folk når gir meg er det lett å fastslå at mange er avhengige.Som leder i TU Media måtte jeg selvfølgelig gjøre mine vurderinger om hva som tjente virksomheten – tu.no – i forhold til vurderinger som angår meg som privatperson. Det viste seg å være enkelt. For selv om vi som medie får noe trafikk fra FB, så er vi også opptatt av å opptre ansvarlig overfor våre lesere. Og jeg kan ikke annet enn å fortelle våre lesere at de bør vurdere sin bruk av Facebook.Spesielt interessant synes jeg det er å snakke med folk i mediebransjen om FB. De virker nemlig enda mer avhengig av digitalimperiets tjenester enn andre jeg snakker med. Det er mulig det er fordi mediefolk er så nysgjerrige. Eller liker å ytre seg. Uansett finner jeg det ironisk at selv ledende norske medieledere er så nesegruse bruker av FB.

Når de på den annen side klager og syter over hvordan Facebook (og andre internasjonale digitale giganter) frarøver norske medier arvesølvet. Norske medieledere er selv med på å hjelpe Facebook til den posisjonen mediet har fått her hjemme.Når det er sagt, er selvfølgelig også jeg inkonsekvent. Jeg bruker jo Google, Snapchat og andre digitale tjenester. Med min sletting av FB-kontoen mener jeg at jeg har adressert verstingen blant tjenestene jeg benyttet. Dermed er jeg i hvert fall litt mindre inkonsekvent – over for meg selv – enn tidligere.Til tross for egen handling, kommer jeg ikke til å innlede noen kampanje mot tjenesten. Folk må gjøre som de vil. Børre må få fortsette å legge ut bilder av ølet han til enhver tid drikker. Og Kjersti må få føle på seieren av å få enda et par likes etter å ha postet enda et bilde fra skiløypene.Et betydelig antall ledende norske medieledere bør imidlertid hyle litt lavere om rikdommen Facebook frarøver oss. Verdens 5. rikeste mann (sist jeg sjekket), Facebookgrunnlegger Mark Zuckerberg, ler trolig hele veien til banken over massene av nyttige medielederidioter som til daglig styrker produktet hans – i Norge og verden for øvrig.