- Når du sier noe på Facebook, er det en offentlig ytring. Hvis det kan ses av mer enn 20-30 personer, er den rådende tolkningen. Også om det er sagt på en lukket profil, side eller gruppe.
Det er den klare beskjeden fra pressejurist Kristine Foss, under journalistkonferansen Gull og Gråstein på Sundvollen hotell.
Om en av de mange spørsmålene som reiser seg daglig i media og om sosiale medier.
Lov og etikk om offentlige ytringer
Så langt om å gjengi eller sitere ytringer. Et tema som blant er omtalt i Straffeloven, som regulerer hva som er en offentlig ytring. Og ikke minst hva som er en straffbar ytring.
Og i presseetikken, som slår fast at en ytring på en lukket Facebook-side fortsatt er offentlig. Som i denne PFU-saken fra Erik Junge Eliassen mot iTromsø.
Men, understreker Foss:
- Det er forskjell på jus og etikk. Juridisk vil det gjerne være lov å gjengi ytringer og navngi personer. Presseetisk vil det i noen tilfeller ikke være riktig å gjøre det.
Bilder, verk og vern
Så langt å gjengi eller sitere ytringer.
Men hva når vi snakker om bilder?
Og hva når om snakker om ikke bare en ytring, men for eksempel en tekst eller en video som i lovverket kalles et verk, som har opphavsrettslig beskyttelse?
Da er vi over på lovverket. Og det skal ikke mye til før du har et verk.
- Hvis det er ditt åndsverk, så har du opphavsrettslige beskyttelser til det. Da har opphavspersonen et vern mot at noen bruker det uten tillatelse, sier Foss.
Men det fins unntak for hva som har et «vern»:
- Fakta og nyheter har ikke et vern. Hvis noen står og ser på en ulykke eller en hendelse som skjer, kan de ikke nekte andre å fortelle om det.
- Offentlige dokumenter har ikke opphavsrett. Byplanen eller kommunestyrepapirer kan alle fritt gjengi fra.
- Korte nyhetsmeldinger kan gjengis/siteres uten at man bryter andres opphavsrett.
Og vernet kan oppheves - for eksempel av at opphavspersonen gjør en avtale med noen som kan bruke bildet.
Men opphavsretten er også tidsbegrenset. Et bilde eller verk fra 1930, kan du i dag bruke fritt, understreker Foss:
- Etter 70 år oppheves vernet for et verk. For bilder oppheves det etter 50 år, eller 15 år etter at fotografen er død.
Så kommer sosiale medier
Men så kommer sosiale medier og forvirrer en smule. For eksempel har vi alle akseptert ganske omfattende brukervilkår, som gir både Facebook og til dels alle andre rett til å bruke deler av vårt materiale.
Men det er ikke gitt at disse vilkårene gjelder, selv om du har akseptert dem:
- Fordi norsk lov har regler mot avtalevilkår som er urimelige. Det vil man kanskje kunne si om Facebooks brukervilkår, mener Foss.
Så er det også tekniske forskjeller i hvordan man bruker bilder eller innhold fra sosiale medier:
For eksempel er det forskjell på å laste ned et bilde eller en film og å publisere det selv, enn å embedde det. Altså å spille av en YouTube-film i YouTubes egen spiller.
- Det er lov å embedde en film fra Youtube, så lenge utgiveren ikke har sperret for det i sin bruker. Å embedde er etter loven det samme som å lenke. På samme måte som du kan embedde en Twitter-melding eller lignende, sier Foss.
Aktuelle hendelser, sitatrett og faksimiler
Men noen ganger kan du lovlig laste ned og bruke bildene med rette. Det er nemlig egne regler i åndsverksloven om retten til å bruke aktuelle bilder fra nyheter og hendelser.
- Men det er til den aktuelle hendelsen. Du trenger ikke samtykke - men i utgangspunktet må du likevel betale for det, sier Foss.
Faksimile og sitatrett er to andre spørsmål som kan oppfattes å være en gråsone. Nettopp fordi det ikke fins noen absolutte regler, men blir en vurdering i hver tilfelle.
- Man kan ikke gjøre som man vil fordi man kaller det en faksmile - det er de samme reglene både som gjelder. Det må være en sammenheng mellom det man selv skriver, og hensikten med å bruke en faksimile, sier Foss.
- Eller når man siterer noe av et annet verk, legger hun til.
Oppsummert?
Du som journalist kan sitere eller gjengi andres ytringer på Facebook, så lenge «flere enn 20-30 personer» ser det.
Du kan i de fleste tilfeller embedde poster fra sosiale medier og nettverk, fordi da er det juridisk det samme som å lenke. Det kan imidlertid her, som i andre tilfeller, være lurt å spørre.
Og er det aktuelle nyhetshendelser, kan bilder brukes uten å be om samtykke. Men kanskje du likevel må betale.
Ellers kan du ikke bruke bilder fritt bare fordi det ligger på Facebook.
...men hvis du har en hashtag
Kanskje med ett unntak, forteller Foss:
Hvis du har en etablert hashtag med mediets navn, er det ansett for å være en tillatelse til å bruke bildet.
- Hvis jeg tar et bilde av Trondheim sentrum og merker det med #AdressaSommer, kan de bruke bildet både på sosiale medier og i avisa.
- Men igjen: I denne sammenhengen og til denne hensikten. De kan ikke fritt bruke det som nyhetsbilde, understreker Foss.
