9 ting du må vite om mediebyråenes reklamekjøp i 2016. Og noen spådommer for året som kommer

Hvilken retning går reklamemarkedet - hvor bruker store norske selskaper og annonsører pengene sine?

Det forteller det månedlige Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen om, og nå er hele oversikten for 2016 klar.

Den forteller hvor reklamekjøpene som går gjennom byrå, havner.

Og tallene sier oss følgende:

1. 9,13 milliarder kroner - halvparten av reklamen i Norge

Det totale reklamemarkedet for Norge er på rundt 19 milliarder kroner, ifølge årlige analyser fra IRM. Mediebyråene kjøpte i 2016 reklame for 9,16 milliarder kroner, altså rundt halvparten av markedet.

2. En liten vekst i år

Mediebyråenes reklameomsetning i fjor endte på 9,168 milliarder kroner, hvilket tilsvarer en liten vekst på 0,7 prosent.

3. Digitale kanaler vokser, papir taper

Det store bildet er ikke uventet at alle kanaler på papir faller sterkt - mens de digitale kanalene vokser. Særlig papiravisene fortsetter å blø, med et fall på hele 22,7 prosent i fjor, i rene tall rundt 114 millioner kroner. Dagspressen andel av mediebyråmarkedet er redusert til 8 prosent .

4. Godt år for TV, og særlig god slutt på året!

TV-kanalene opplever fortsatt intet fall, tvert i mot: Reklameinntektene for TV økte i fjor med 3,1 prosent, til 3,5 milliarder kroner.

Bak dette ligger en fantastisk desembermåned, hvor omsetningen var nesten 25 prosent høyere enn desember 2015: 237 millioner i fjor, mot 192 millioner kroner samme måned året før.

Men verdt å merke seg er at TV-kanalene for tiden opplever stadig minkende varelager. I fjor og i år har selskapene møtt dette ved å skru opp prisen. Det kan kompensere for fall i varelager, men det gjør det etter alt å dømme vanskelig å øke de totale inntektene.

5. Kino nærmer seg 100 milloner

Kinoen fortsetter ufortrødent fram - også i 2016 med voldsom vekst på hele 46 prosent. Kinoen er heller ikke en bitteliten reklamekanal; i fjor fikk norske kinoer 92 millioner kroner i reklamekjøp gjennom mediebyårene.

6. Digitale kanaler vokser

Reklamekjøp på internett vokser ikke uventet, i år med 12,6 prosent. Det betyr at farta er på vei opp igjen: Mens 2014 bød på hele 30 prosent vekst, kom 2015 med en konsolidering og «bare» 10 prosent.

Nå sørger vekst i flere digitale kanaler for at farta igjen er stor, og den totale omsetningen var i fjor på 2,985 millarder kroner.

Det gjør at andelen av kaka har blitt hele 32,6 prosent, og for å se litt framover er det ikke usannsynlig at internett passerer TV i 2017. Om veksten for nett blir på 15 prosent, vil gruppen i år omsette for 3,43 millairder kroner - og nesten ta igjen TV.

7. Programmatisk og sosiale medier vokser mest

Programmatisk og Facebook har vært stikkordene de seneste åra, og det er fordi begge kategoriene har en vekst i 2016 på 70 prosent. I barometeret heter kategorien sosiale medier, men det vil i praksis si nesten bare Facebook (eller Facebook-eide Instagram). Verdt å merke seg her er også at disse kategoriene kjøpes i veldig stor grad også utenom byrå.

Veksten for søk (som vil si Google) har stagnert noe, og er i fjor på 20 prosent. En liten detalj her er at sosiale medier akkurat passerte søk i volum - med 471 mot 470 millioner. Med denne veksttakten, vil forskjellen være større for 2017.

Videoreklame er nå på vei opp igjen, med en fart og vekst på 32 prosent.

8. Bannerannonsen er ikke død

Det er samtidig ingentin som tyder på at tradisjonell bannerannonsering er helt dødt; display og mobil/tablet omsatte i fjor fortsatt for over 1 milliard kroner.

Dog er det en betydelig nedgang, hvor pengene i stor grad flyttes til de andre digitale kanalene.

9. Liten dupp for radio

Gruppen «radio» mistet 5,5 prosent i fjor, fra 405 til 383 millioner kroner. Dette er fortsatt ikke alarmerende, og kanalene har fortsatt meldt om gode tall. Men 2017 kan bli utfordrende, om annonsørene frykter for lyttertallene på DAB.

Samtidig har de to kommersielle radiogruppene (Bauer Media/Radio Norge og P4) begge lansert mange nye kanaler, som kan gi nye inntekter.