Det er bra at du tuller med meg også, Nicolay Ramm

Så lenge humoren som frontes ikke er hatefull, hvilket jeg ikke mener den er i Nicolay Ramms tilfelle, må takhøyden for hva det er akseptabelt for norske humorister og satirikere å si være stor.

Even Hye T. Barka Journalist i medier24

Publisert 29.07.2021 - 14:11

Denne artikkelen er over to år gammel.

Som koreanskadoptert nordmann har jeg fra tid til annen opplevd å bli møtt med rasisme og fordommer i Norge.

Derfor forstår jeg at Nicolay Ramms nå avpubliserte sketsjer i NRK-programmet «Japanese Ramm Show» kan oppleves sårende for influencer Jenny Huse og hennes meningsfeller.

Jeg har stor respekt for at hun bruker ytringsfriheten til å si sin mening om et tema som definitivt har kraft til å provosere. Derfor mener jeg også at det er viktig å lytte til hva de sier, selv om jeg er uenig med dem i dette tilfellet.

Jeg er nemlig glad for at asiatere og innslag fra den fantastiske asiatiske kulturen kan tulles med i Norge. Dette på lik linje med at alle andre kan parodieres. Det være seg nordlendinger, rogalendinger, tyskere, russere, amerikanere eller svensker.

Å stenge enkeltgrupper ute fra humoren, kan virke ekskluderende og fremmedgjørende etter mitt syn. Det kan få det til å virke som om vi med en annen hudfarge eller etnisitet er veldig annerledes enn majoritetsbefolkningen. At vi ikke tåler å spøkes med. Det er i mine øyne ikke en god ting. Derfor er jeg takknemlig for at det også lages humor om folk som meg.

Hva som må klassifiseres som rasistisk er vanskelig å slå ugjendrivelig fast, hvilket også Huse er inne på i et intervju med VG, der hun kritiserer NRK og Ramm.

Hadde jeg opplevd at Ramms budskap var at asiatere besitter negative egenskaper i kraft av sin etnisitet, ville saken stilt seg annerledes for meg. Det er imidlertid relativt kjent at mange asiatere sliter med den engelske og norske uttalen av r-lyden, som er en av de tingene Ramm blir kritisert for å imitere. Asiatere sliter selvsagt ikke med uttalen av denne lyden fordi de er mindre intelligente enn andre, men fordi lyden er annerledes på morsmålet deres.

I tillegg stusser jeg over at NRK velger å avpublisere disse programmene. Det gjør det vanskeligere å informert delta i denne debatten i dag, men fratar også mennesker i fremtiden muligheten til å fullt informert diskutere allmennkringkasterens program. Å avpublisere innhold er dessuten stort sett forbeholdt innhold med grove feil, tilfeller der opplysninger skaper fare for liv og helse, eller andre særskilte omstendigheter, gjerne der barn er involvert.

Så lenge humoren som frontes ikke er hatefull, hvilket jeg ikke mener den er i Nicolay Ramms tilfelle, må takhøyden for hva det er akseptabelt for norske humorister og satirikere å si være stor.

Et ytringsrom av en slik størrelse medfører at Nicolay Ramm, og alle andre, må få lov til å lage sketsjer inspirert av japanske gameshow om de vil det. På samme måte står jeg fritt til å gjøre min beste etterligning av en tysk TV-detektiv eller en jovial østfolding, tross risikoen det medfører for at noen tilhørende en av disse gruppene ikke skulle like parodiene.

På tross av mine syn om disse spesifikke programmene tror jeg likevel denne saken er en viktig påminnelse om at norske redaksjoner fremdeles har behov for større etnisk mangfold. Det vil forhåpentligvis føre til bredere representasjon, som i sin tur vil gjøre at innholdet vi skaper vil treffe flere.

Da kan vi forhåpentligvis også få mer humor som slår i alle retninger, også mot majoriteten.