Han opplever også at det er et helt annet miljø nå, enn da han startet som politiker.
– Det er doble standarder mellom journalistikk og politikk, sa Borten Moe fra scenen på Pressens hus og hevder det ikke er de samme spillereglene som gjelder i journalistikken som gjelder for politikken.
Medier24 tok kontakt med et lite knippe redaktør for å høre hva de mener om den tidligere statsrådens mediekritikk.
Ønsker ikke moralpoliti
Sjefredaktør i Suldalsposten, Esther Moe, sier til Medier24 at hun oppfattet at Borten Moe med alvor var bekymret for hvilken vei samfunnet går.
– Hvis makt skal være et premiss for at man ettergår noen og ikke andre, så har han et poeng med at pressen har makt. Og jeg er nok litt bekymret for at hvis vi som presse ikke viser en vilje til å underlegge våre aktører den samme undersøkelsen og det kritiske blikket som vi gjør med politikere, så spiser det av tillitskapitalen, sier Moe.
Hun legger til at det ikke nødvendigvis er forskjell på politikere og pressen, selv om førstnevnte er et verv.
– Selv om jeg som redaktør har kontortid, så kan jeg ikke gjøre dumme ting utenfor kontortiden, og bruke fritids-meg. Det er det samme om jeg får tips eller nyheter utenfor arbeidstid. Jeg hørte ikke det med «fritidsører».
Hun mener det er viktig å skille sakene pressen belyser.
– Når vi går ut og skal passe på at makta har orden i basaren, blir det ekstremt viktig å ikke kaste knøtte små saker i samme pose som gigantiske saker.
– Er det bare redaktører i pressen som går som offentlige personer?
– Jeg ønsker meg ikke et samfunn der alle skal ha et moralpoliti etter seg. Men det er klart, en frontsjef i VG har utrolig mye makt. En politisk kommentator som setter agendaen har utrolig mye makt. Jeg har aldri hørt noen i pressen uttale at det kun er redaktører som er offentlige personer.
Uenig med premisset
Nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken i VG syns innlegget til Borten Moe var tankevekkende.
Hun vil gi han ros for at han deler sine erfaringer og synspunkter åpent.
– Når det gjelder doble standarder, oppfatter jeg at det bygger på et premiss om at pressen ikke har vært tilstrekkelig kritisk til egen bransje. Det mener jeg mediene har vært de siste årene, sier Håndlykken som også er styreleder i Norsk Redaktørforening.
Fra scenen på Pressens hus refererte Borten Moe til saken der en journalist var tiltalt, og senere frikjent, i en rettssak.
Han mener den ville vært behandlet annerledes om det var en politiker som hadde vært i samme situasjon.
Håndlykken påpeker at VG har med flere hatt en kritisk dekning av den saken.
– VG har også i andre saker fått et kritisk søkelys fra andre medier. Det er også viktig å understreke at politikere er i en særstilling siden de får tillit og makt gjennom valg.
– Han hevder at i journalistikken så er det kun redaktørene som er offentlige personer. Er dette også deres oppfatning?
– Vi som redaktører er i en annen stilling enn journalister, fordi det er vi som har ansvar for alt som publiseres. Derfor er det et klart skille mellom redaktører og den enkelte journalist, svarer VGs nyhetsredaktør.
Hun mener at en offentlig rolle ikke er en på/av-knapp.
– Jeg tror også enkeltjournalister vil oppleve større oppmerksomhet framover, fordi også de har innflytelse i kraft av de journalistiske valgene de tar.
– Ikke enig
Ansvarlig redaktør Frode Hansen i Dagbladet forteller at det er presseetikken som styrer redaktørstyrte mediers omtale, uansett om det er en politiker eller journalist.
Dagbladets sjefredaktør, Frode Hansen.Foto: Kent Olsen
– Jeg er ikke enig i at det er doble standarder. Det er ikke slik at alle som er medlem i et parti kan «jaktes ned og alt er lov», sier Hansen.
Når det gjelder identifisering, er Vær varsom-plakaten tydelig på at vi skal være varsomme med bruk og navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige forhold, forklarer han.
– Identifisering må begrunnes med berettiget informasjonsbehov, det kan f.eks. være når identiteten eller samfunnsrollen har klar relevans – noe som ofte kan være begrunnelse i omtale av politikere.
– Han hevder at i journalistikken så er det kun redaktørene som er offentlige personer. Er dette også deres oppfatning?
– Jeg forstår parallellen, og det er bra Borten Moe oppfordrer til diskusjon, svarer Hansen, men mener dette ikke helt kan sammenlignes.
Han påpeker at politikk og journalistikk er to forskjellige systemer.
– En politiker er et valgt ombud, mens i redaksjonen er det redaktøren som er ansvarlig. Når det er sagt, så er det mange i mediene, utover redaktørene, som av flere blir definert som offentlige personer. I tillegg er jo alle journalister svært synlige gjennom bruk av byline.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
